«Tell me I asked for it. I dare you.»

Klokken var elleve på formiddagen den første oktober 2011 da demonstrantene begynte å samle seg ved Union Square, en stor offentlig plass i hjertet av New York City. De hadde møtt opp for å delta i en markering mot seksuelle overgrep i form av en såkalt «slut walk». De fremmøtte satte igang med å lage plakater og gjøre andre forberedelser for markeringen. De marsjerte i nabolaget før de returnerte til plassen rundt halv to, og fremførte apeller, dikt og selvopplevde historier på en scene i nabogaten 14th Street.

Det var en markering som så utallige mange andre, men det var enkelte i mengden som skilte seg ut. Blant dem igjen var det én som sikkert aldri kunne ha fortusett at han skulle ende opp med å få bildet av seg spredt over hele verden på blogger og sosiale medier. Han (vi vet at vedkommende identifiserer seg som en han) hadde på seg en svart t-skjorte og opprevne dongeribukser, og holdt en stor plakat med påskriften «Dette er klærne jeg gikk med. Si til meg at jeg ba om det. Bare våg».

Kilde

Bildet ble tatt av en Fransesca June, og ble siden som kjent spredt som ild i tørt gress på sosiale medier og blogger verden over. Et google-søk på teksten på plakaten gir over 32 millioner treff.

Da jeg først så bildet bli spammet rundt på Facebook, ble jeg faktisk provosert. Det er en generell ukultur på Internett med å spre ting uten å tenke seg om, og mange som blir gjort berømte mot sin vilje, spesielt de som henges ut i en negativ sammenheng, sliter i ettertid. Husker noen tjuetoåringen som sa at du aldri måtte gå med sekk på BI? Hun turde i ettertid knapt gå på skolen, og beskriver i et intervju hverdagen som «forferdelig». NRK hadde óg nylig en dokumentar, «Du ar googlad», som omhandler hvor store konsekvenser det kan få når informasjon blir spredt hensynsløst.

Jeg forstår hvorfor bildet ble spredt, men gutten det gjelder har en lett gjenkjennelig rødrosa lugg og en t-skjorte med det som ser ut som en skolelogo, og hadde mest sannsynlig forventet å maks havne i lokalavisen eller på nyhetene for så å bli glemt, men bildet av ham ble spredt uten at noen tenkte på å sladde ansiktet hans eller prøve å anonymisere ham på noen som helst måte, og det ligger nå ute på flere tusen sider på nettet.
Er det helt greit?

Jeg har tenkt mye på akkurat dette bildet og denne unge gutten i ettertid. Hvem var han? Hva syntes han selv? Hva var historien hans? Hvor er han i dag?

Såh -- jeg bestemte meg for å finne det ut :) .

Jeg begynte med å spore opp hvor bildet kom fra, og i Googles tidsalder tok ikke det lang tid. Jeg begynte med å søke på bildet med Googles bildesøk, og sporet opp når bildet hadde blitt tatt, og at demonstrasjonen hadde blitt foretatt i regi av SWNYC. Deretter fant jeg ingenting mer konkret. Jeg fortsatte å google bildet med søket avgrenset til oktober 2011, men ingenting. Ingen lokalaviser som hadde tatt tak i historien og fått et intervju. Ingen utdypende blogg- eller forumposter. Jeg visste ikke om engang SWNYC visste hvem han var.

Så jeg bestemt meg for å spørre dem rett ut. Jeg sendte en e-post hvor jeg spurte om de satt på kunnskap eller kunne henvise meg til nyhetssaker eller lignende. Dessverre har jeg ennå ikke fått svar, noe som kanskje ikke er så rart, for ifølge SWNYCs egne nettsider fant jeg ut at organisasjon er blitt oppløst. Tror jeg har gått tom for ideer nå, og føler ikke at jeg vil oppsøke og «plage» folk som ikke driver med aktitisme aktivt lenger med spørsmål, så jeg lar det bli med det. Jeg vet ikke mer enn dere.

Vi vet ikke hvem han var. Vi vet ikke hvordan han hadde det da bildet ble spredt, eller hvor han er i dag. Vi har bare bildet av ham hvor han står i t-skjorte og jeans og en plakat som utfordrer en skummelt utbredt myte om at ofre for voldtekt selv medvirker til overgrepene ved å gå i «utfordrende» klær -- og når alt kommer til alt, er det kanskje akkurat budskapet som betyr mest her, og at det finnes mennesker som tør å ta til gatene for å spre det.

Stå på.