lørdag 28. juli 2012

Underholdning fra SISOF-folk

SISOF-folk er rare. Bortsett fra den litt underholdende tendensen til å skrive villedende tekstmeldinger som de så alltid følger opp med rettelser som begynner med "Bare i tilfelle noen misforsto" fem minutter senere, har de nå hatt et "vaske seksjonen"-forsvinningsnummer jeg ikke forstår en dritt av.

Utgangspunktet er som følger: Øyvind har bestemt seg for å vaske ned hele kåken da to fra SISOF-folk banker på døra på hybelen min og forteller meg at de har tenkt å, ja, vaske ned hele bygget så det blir fint til høsten. Jeg blir selvfølgelig sjeleglad, og de ber meg fjerne ræl fra kjøkkene og forteller at de skal dra frem kjøleskapet og fryseren fra veggen. Jeg blir i hiet mitt, og når jeg stikker hodet ut er kjøleskap og fryser blitt dratt fram, det er en støvsuger på plass på kjøkkengulvet, og SISOF-folkene driver og tømmer skapene i gangen for boss. Dette ser jo særdeles lovende ut, og jeg gleder meg til de er ferdige :) .

Øyvind stikker ned for å spise middag hos foreldrene sine som er på besøk, og når han kommer tilbake er støvsugeren borte igjen, SISOF-folkene er sporløst forsvunnet, ingenting er vasket, men kjøleskap og fryser er fremdeles trukket bort fra veggen og Øyvind skjønner ikke en dritt.

Dette var det eneste Google-
treffet på "SISOF støvsuger". Ikke spør,
skjønner ingenting selv akkurat nå.

Så stoda er at nå har jeg egentlig bestemt meg for å vaske kåken selv, men skal uansett ringe SISOF i morgen og spørre dem om hva i alle dager de driver med, og da er jo faren at SISOF-folkene mine kommer tilbale og seksjonen blir vasket ned enda en gang og jeg sliter for ingenting, men det kommer visstnok en bråte folk innom i morgen for å bo her i forbindelse med fotball-ettellerannet, og da må det jo se fint ut her, så jo, må nok ta meg selv i skinnet og vaske likevel. Og i og med at jeg skal hjem igjen til Bergen i morgen er det ikke engang meg selv jeg vasker gratis for :3 . Livet er fuckings herlig :) .

onsdag 25. juli 2012

Sportsklatring i et nøtteskall

Har en venninne som skal begynne med sportsklatring til høsten (hei Ann Helen!) og som har sagt at hun kanskje kunne tenke seg at jeg skrev et innlegg om sportsklatring, så here goes, skal dele det jeg kan :) .


Eget bilde


Sportsklatring er altså klatring i tau innendørs, i en klatrehall, eller utendørs. Sportsklatring kjennetegnes ved at du klatrer uten hjelpemidler som hakker eller kamkiler (en slags "klyper" med stropper som du setter inn i sprekker i fjellet og holder deg fast i), og det eneste utstyret du bruker er til sikring.

Det finnes to "grunntyper" sportsklatring med tau: topptau og led. I tillegg har du "buldring", som er usikret klatring i lav høyde med en tjukkas eller buldrematte som underlag. Når du begynner å klatre, vil du først lære å klatre på topptau. Topptauing er når tauet går fra selen din til sikrer gjennom karabinere øverst i veggen. Du har altså alltid forankring over deg, sånn at du aldri risikerer å falle langt så lenge sikrer holder tauet stramt. Når du har klatret nok på topptau til å få inn den grunnleggende teknikken og øvd litt på rappelering, kan du ta steget over til ledklatring.

Den berømte klatrehallen vår i saftbygda!
Kilde

Ledklatring går ut på at tauet som går fra selen din til sikrer ligger på gulvet når du begynner å klatre, og at du må klippe tauet inn i karabinere som er festet oppover veggen etter hvert som du klatrer. Om du da faller, stopper du først når du har en karabiner over deg og tauet strammes, så ledklatring krever både at du er psykisk trygg og har en erfaren sikrer som vet hva han eller hun gjør, ellers har du en høyere risiko for å "psyke ut" og fryse fast i veggen eller få unødvendig lange eller harde fall.

Når du har bestemt deg for å begynne å klatre, er det aller lureste å oppsøke et brattkortkurs. For det første får du da en sosial opplevelse med andre som er nye til klatring, og en innføring i det grunnleggende i både topptau- og ledklatring av erfarne instruktører. For det andre får du et såkalt brattkort på slutten av kurset. Et brattkort er et bevis på at du er skikket til å sikre andre, og de fleste klatrehaller i Norge stiller nå som krav at minst en i følget har brattkort.

Utstyr
Når du så har bestått brattkortkurset og bestemt deg for å fortsette å klatre, kan du begynne å tenke på å kjøpe utstyr. Mange sportsbutikker selger klatreutstyr, og det finnes også dedikerte tur- og klatrebutikker som har mye spennende. Tenk deg godt om når det gjelder hvilket utstyr du vil ha og hva du føler kan vente. Kan dele mine tanker rundt dette, er noen uenige er det bare å rope ut ;) !

Klatreskoene mine.

Klatresko er det lurt å kjøpe tidlig, ettersom det er best å ha et par sko som du vet passer deg perfekt, og som du kan bruke litt tid på å "gå inn". Utover klatresko kan det være kjekt å ha sin egen kalkball og -pose, de koster jo heller ikke så veldig mye.

Skal du kjøpe egen klatresele, er det lurt å prøve å finne en pakkeløsning. Jeg fikk tak i en sele, sikringskarabiner, taubrems og kalkpose til en billig penge hos Platou i Bergen. Du trenger egentlig ikke din egen sele til å begynne med, men på en annen side kan det å ha brukt penger på utstyr være god klatremotivasjon ;) .

Pakkeløsningen min fra Platou. Sele, taubrems,
skrukarabiner, og kalkpose. Husker ikke hvor mye
jeg ga for den, men det var et røverkjøp!

Klatretau er vel det du bør kjøpe sist. Tau koster en god del, og den eneste fordelen med eget tau er at du står fritt til å klatre ute uten å ha med deg andre som har tau, og mange begynner "klatrekarrieren" innendørs i klatrehaller som disponerer tau du kan bruke gratis, eller i organiserte grupper som bidrar med tau. Selv eier jeg bare klatresko og utstyr, og trives med det, men kommer kanskje til å kjøpe eget tau om jeg finner noen å klatre ute med. Eventuelt går det jo og an å spleise på tau.

Utover selve klatreutstyret er det gjerne også lurt å kjøpe teoribøker og såkalte klatreførere som har oversikter over ruter i ditt nærområde. Disse offisielle rutene blir vedlikeholdt av entusiaster og har gjerne skikkelige fester for karabinere som gjør klatringen mye tryggere enn om du skulle improvisert selv. Klatreboka har masse god teori og også et utvalg ruter, og er en fin bok å begynne med :) . Rutene vurderes ofte etter en vanskelighetsgradskala, hvor 3 er laveste nivå, 4 er et greit nybegynnernivå som du mestrer rimelig kjapt, og 5 er for de med litt erfaring. Skalaen fortsetter opp til 11, som er internasjonalt toppnivå.


Sist, men absolutt ikke minst, er det kjempeviktig at du bruker en god og solid hjelm når du klatrer i berget utendørs. Klatrehjelmer er utformet slik at de ikke er i veien eller sperrer for synsfeltet ditt, mens de fremdeles gir god beskyttelse for hodet. Du har en høyere risiko enn du tror for å slå hodet i fjellet når du faller, og det skjer skremmende ofte at folk kaster stein utfor kanten av stup -- uten å tenke på at du kan henge ubeskyttet under dem.

En liten side note her: den ene klatreføreren min hadde et godt praktisk forslag til de som nøler med å bruke hjelm: still deg med panna 10 centimeter unna fjellveggen, og kjør hodet inn i veggen så hardt du kan. Hvis dette ikke frister, skjønner du kanskje hvorfor det er en idé å klatre uten hodebeskyttelse. Seriøst: ikke dropp hjelmen.

Kilde: Ida i Nepal

Husk at å begynne å klatre er som å lære å stå på ski -- "alle kan mestre det, men ingen kaster seg utfor de største bratthengene uten trening". Det kan være kjempegøy å klatre, og det er et steg inn i en nytt element og en ny og befriende måte å bevege seg på, men du må ta sikkerheten på alvor og ikke gå for fort frem. Jeg vil egentlig fraråde noen å lære å klatre "på egen hånd", aller helst bør du ta et innføringskurs og ha med deg én eller flere med erfaring de første gangene. Men når du først "kommer inn i det" og blir hektet på klatring, er sporten en fantastisk måte å oppleve natur, trene kroppen og utfordre grensene dine. Anbefaler på det sterkeste at du prøver det!

Det var egentlig alt jeg hadde om klatring, i hvert fall innføringsmessig. Tror jeg overlater det mer avanserte (teknikk osv.) til de som kan det :p . Snakkes i veggen :) !

tirsdag 24. juli 2012

Glade dager

Nettopp tilbake i elskede saftbygda etter noen gode dager i hjemlandet. Har hatt Mia Karoline (kussen på 12) på besøk, og har også hatt brødrene mine og kjæresten til yngstemann innom, så har funnet på litt av hvert i løpet av ferien. Har vært mest med kussen, og vi dratt på klatring, spist hjemmelagd sushi, tørket støvet av familiens gamle Gamecube, frisket opp gamle kunster i trapesen min (kult å ha en kusine som er cheerleader når du selv har vært luftakrobat), og spilt noen runder med Betrayal at House on the Hill, som er et fantastisk grøsser-eventyrbrettspill som jeg absolutt anbefaler! Fikk óg litt tid til Minecraft, så fikk bygd et hus til kussen som jeg ikke fikk tid til å vise henne før hun dro. Kan sende bilder på epost istedenfor :) .

Har flere bilder og en video jeg vil laste opp, men mobilen skaper seg til en avveksling, så det kan bli en stund til jeg får det til. Kanskje, kanskje :) !

Hjemmelagd sushi, fra broren min og kjæresten hans
som nettopp gikk Kinalinjen ved Møre folkehøyskole.

Betrayal at House on the Hill :D

 Kuss i veggen.

 Mjukis (vondt:p)

McDonald's har så mye bra å by på, 
og så heller de colaen perfekt!

...og tilbake i fantastiske Sogndalsfjøra!

søndag 22. juli 2012

Minner fra ett år tilbake

I dag for et år siden husker jeg at jeg lå på en madrass i loftstuen sammen med hunden og laptopen min. Husker ikke hva jeg drev med, om jeg spilte spill eller var på nettet, nyheter kan det i hvert fall ikke ha vært. Men foreldrene mine kom i alle fall hjem, og det første moren min spurte meg om var om jeg hadde sett nyhetene.


Bombe i Oslo for en halvtime siden. To ord som bare ikke hører sammen. Helt absurd. Husker at Facebook ble fylt med norske flagg. Husker da nyhetene kom via jungeltelegrafen om at noen var blitt skutt på en øy jeg aldri hadde hørt om. Det var visstnok to som var døde, og flere sårede.

Fulgte nyhetene og Face tett utover kvelden. Utpå natten var det noen på Facebook som påstod at 80 var døde på Utøya. Syntes det var en vel drøy ting å "trolle" om, men bestemte meg for å stikke over til nrk.no bare for å være helt sikker på at det ikke var sant, så jeg kunne dra tilbake til Face og skjelle dem ut etterpå.
Toppnyheten, med svære typer og et svært bilde, var at politiet hadde talt 80 døde på Utøya.
I Oslo var enda flere døde.

De neste dagene gikk i ett. Var inne på nyheter konstant, på kjøkkenet sto TV-en på hele dagen. NRK, nyheter, bilder fra regjeringskvartalet og Utøya.
Den blå stenen, dekket av roser og lys. Så mange flagg på halv stang. Landesorg. Nabolandene som var med oss i sorgen, det stille minuttet som hvor hele Norden stoppet opp. Rosetog. Kjærlighet og ikkevold. En verden som så Norge med en blanding av undring og respekt.

Postkort, Utvika camping

Dagene etter 22/7 gikk i ett. Dagene bestod av nyheter og følelser rundt det som var skjedd. Må jo ha gjort andre ting og, spist middag og spilt spill og gått på tur med hunden, men det eneste jeg husker har å gjøre med 22. juli. Kom ikke ut av dem før under en uke senere dro til Sarpsborg og jobbet som frivillig hos Cirkus Xanti. Minnet om alle fra Sarpsborg som kom innom, i en av byene som hadde mistet liv denne tragiske fredagen, er en trøst for meg. Det føles godt innimellom alle de vonde følelsene og minnene at sirkuset fikk brakt glede og virkelighetsflukt i løpet av denne tunge tiden, at jeg faktisk fikk være med på å hjelpe.

Første fotballkamp høstsemesteret, Sogndal-Start.
Norske flagg på halv stang.

Husker flaggene ennå var på halv stang til godt inne i skoleåret. Husker det tause minuttet for Hanne Fridtun, som var student ved høyskolen min, og som ble drept den 22. juli. Hanne, som holdt en tale om eldreomsorg, en engasjert og veltalende jente med kampparole om at hun ville leve lenge og godt. Husker lærerne som var i sorg. Husker hvor nært allting fremdeles var. Husker da vi hadde forelesning om post-traumatisk stresslidelse, og rammen for forelesningen var 22. juli. For tidlig?

I dag, for ett år siden, mistet vi 77 uskyldige mennesker. Ingen jeg kjente, men like fult mange nok til at jeg kjenner så mange som har mistet noen. Det er ufattelig at dette har skjedd, at én person kan forårsake så mye lidelse og fysisk ødeleggelse og sette et folk så til de grader på hodet, og av en så forskrudd grunn. Det sitter fremedeles i meg, det at ingen av mine ble tatt fra meg. Tenker på de nærmeste vennene mine og på hvor ubeskrivelig det ville vært om jeg plutselig fikk beskjed om at noen av dem hadde blitt myrdet i en massakre.
Tenker på alle som må ha det uutholdelig i dag.

Måtte vi fortsette å stå like klippestøtt som nasjon 
som vi har gjort året som er gått. 


Stå på, Norge.




mandag 16. juli 2012

Back in the Homeland

Har nettopp kommet tilbake til Bergen etter noen dager i fantastiske (om enn utrolig stille) saftbygda, og føler meg for øyeblikket bare uendelig lur:
For litt siden fikk jeg en resept av psykologen min. Vims som jeg er klarer jeg selvfølgelig å miste den, så Rutlin skrev ut en ny til meg som jeg hentet i postkassen da jeg kom hjem, og som jeg la i jakkelommen så jeg ikke skulle miste den. Så opprant dagen for hjemreisen, jeg bestemte meg for å ta på meg en annen jakke enn jeg pleier gå med, dro avgårde med ekspressbussen...

...og vips, resepten ligger igjen i saftbygda.


Jah. Bare Øyvind kan.


Lyspunktet er at kusine Mia kommer innom i morgen, så tror det blir veldig hektisk og gøy den nærmeste uken. Har vært veldig lite med folk utenfor min egen aldersgruppe, så blir digg å være med en 12-åring igjen :) . Vi snakker luftakrobatikk, badeland, klatring, brettspill, forhåpentligvis en båttur og generell kvalitetstid :) . For de som er interessert er bloggen hennes her.

Et annet klart lyspunkt er jo at Norge har absolutt fantastiske landskaper å ta bussen gjennom, når man først må frem og tilbake så mye :) .


Egne bilder

torsdag 5. juli 2012

Rolige dager...

Så satt jeg foran laptopen igjen, fremdeles ikke mye som skjer, skal innom Rut i morgen og hente en jakke som henger igjen oppe hos henne og betale noen regninger hos DnB, og kanskje kjøpe en is eller treffe venner eller no. Er deilig vær her i Bergen, og har henten en iskaffe i kjøleskapet og være ute i hagen og spist markjordbær (jeg vet, actionfylt blogginnlegg).

Gleder meg til skolen begynner igjen til høsten, har snakket med Ann Helen på Face, og fått tildelt fåannhelenmedåklatrekompisoppdrag av henne, noe som innebærer at vi skal klatre mye etter at skolen er begynt (sammen med eventuelle andre som vil være med!). Har fortsatt ikke bestemt meg 100% for at det er 2. året på HISF jeg vil, men har ikke så mange andre alternativer heller. Har søkt et par andre ting og får se hva jeg kommer inn på, eller så blir det kanskje til at jeg jobber et år. Er jo et veldig stort valg, hva man skal bli og hva man skal gjøre kanskje resten av livet, og jeg vil ikke gå et år til og sitte igjen med en to tredjedels bachelorgrad og innse, i en alder av 28, at jeg har valgt feil og må begynne helt fra start igjen. Tror det er veldig mange som sliter med sånne tanker i Norge, mulighetenes land, tror vi har så mange muligheter at det går litt i surr for oss. Noen ganger skulle jeg nesten ønske at jeg var født i et land hvor du bare ble skolert inn i et forutbestemt yrke og ferdig med det, så slapp du å velge og angre på valget ditt senere.

Gleder meg til i morgen. Skal bli godt å få gjort på noe igjen.