torsdag 20. februar 2014

Konglympisk sølv!

Soundtrack:



Sitter her på rommet og er sliten på en god måte, og kjempefornøyd over dagene som var. Har hatt "annerledesuke", som man gjerne har på folkehøyskoler, og i Namdals FHS' tilfelle gikk uka ut på at vi hatte hatt "konglympiade" mandag til onsdag. Vi ble delt inn i grupper og bedt om gi "nasjonene" våre navn, flagg, slagord og nasjonalsang, og så var det duket for en av de morsomste "halvukene" i mitt liv. De 20 centimetrene med snø Grong var blitt lovet over helgen ble til 20 millimeter, så konglympiaden bestod for det meste av snø-løse øvelser, men hadde det utrolig gøy for det. Vi hadde et utrolig variert utvalg utfordringer å bryne oss på, med alt fra curling og aking til teatersport og hundedressur.

Hadde det utrolig gøy dels fordi jeg fikk prøvd meg på masse nye ting jeg ellers ikke ville prøvd (hadde aldri forestilt meg at curling kunne være gøy, for eksempel :p), men også fordi det "landet" mitt, Duracellistan, lå i teten hele veien og kom i mål på en solid andreplass, bare ett poeng bak Reflexistan (nasjonalsang "Trygg trafikk") som ble de stolte vinnerne av en diger vandrepokal fylt til randen av snop. Vi sto på pallen og fikk imot medaljer (kongler spraymalt med kobber-, sølv- og gullmaling) rundt halsen etter bortimot hver eneste øvelse, noe som var utrolig gøy, og jeg følte vi var en god gruppe som hadde kjempegod kommunikasjon og samarbeid generelt.


Dette var Namdals' første forsøk på å arrangere konglympiske vintersportspill, og derfor er jeg desto mer imponert over hvor fantastisk bra og gjennomført det ble, de hadde til og med et eget koselig "KOL-studio" hver kveld i peisstua med filmsnutter og intervjuer. Dagene har vært intense og slitsomme, men også utrolig gøye og givende, og er nesten så jeg skulle ønske lekene kunne fortsatt en uke til.

Får hive meg i seng og få i meg litt søvn til vi skal i stallen og treffe hestene igjen i morgen, vi heste-elevene fikk forhandlet oss frem til å tilbringe siste annerledesdagen blant hestene fordi vi trenger å øve på et innslag vi skal ha på linjestyrt dag. Så er det endelig, endelig vefortjent langhelg. Stå på:)!

søndag 9. februar 2014

Tiden fortsetter å fly

Er et par ting utenom det vanlige som er skjedd siden vi kom hjem igjen fra Spania. Vi har hatt kakepyntekonkurranse, hvor jeg og to andre fra vårt internat (deler av internatet var riktignok bortreist) lagde kakao-bløtkake med seigmenn, sjokoladekjeks og revet sjokolade, og det var både kjempekoselig og gøy selv om vi ikke vant, og jeg skal deff lage bløtkake igjen når jeg får penger:). Vi har hatt "sansedag" hvor vi hørte på musikk og malte bilder og mønstre basert på inntrykkene vi fikk, så, smakte og luktet på ting og prøvde å finne ut hva de var for noe, og bygget ting av pappkasser.

Kaken vår vant ikke D:

Det har også skjedd uvanlige ting på stallfronten, der har vi hatt gymkhana-time, som gikk ut på at vi delte oss i to lag og kappet om å komme først gjennom en løype hvor vi blant annet måtte ri i sikk-sakk rundt stenger, og løpe rundt i ring om en kjegle fem ganger for så å prøve å kaste børster i et bildekk før vi hoppet opp på hesten igjen og galloperte i mål.

I vår serie "menneskene gjør ubegripelige ting" 
har vi nå kommet til gymkhana.

I går hadde vi også festkveld arrangert av ny giv-klassen, som består av unge som går folkehøyskole for å bygge opp motivasjon for å begynne/fortsette på VGS, så vi fløy rundt og spilte kortspill, danset, kidnappet hverandre og stjal ting fra hverandre hele kvelden. Og sånn går no' dagan.

Vi fikk i oppdrag å lage skulptur av pappkasser,
og en annen gruppe skapte en skolekamerat om til
Super Jumbojet 5000. 

Vi står for Bjørndalen, som vant sitt første OL-gull :3

Er ellers helt sykt hvordan tiden flyr. Plutselig var enda en uke gått, og én av lærerne på hest i fokus sa for et par dager siden at det bare er ni undervisningsuker igjen av skoleåret. Da semesteret begynte meldte jeg meg som kjent på valgfag alpint, som skulle vare til uke åtte. Det virket som en hel evighet der jeg satt i januar og hadde hele halvåret foran meg. Men nå er det plutselig uke åtte, og neste gang valgfag alpint er i slalåmbakken blir siste gang vi er i slalåmbakken før valgfaget går ut. Tiden flyr. Jeg prøver å gjøre det meste ut av dagene og nyter folkehøyskoleoppholdet mens jeg kan.

Stå på!

fredag 7. februar 2014

Den lange veien hjem

Til slutt kom dagen. Turen vi hadde snakket om, planlagt og gledet oss til i flere måneder var plutselig over, og vi skulle ta fatt på den lange reisen hjem igjen til det kalde landet vårt langt der oppe i nord. Vi lastet kofferter og bagger om bord i minibusser og biler og ble kjørt tilbake til Malaga flyplass -- og siden ingen tur for oss er komplett uten dytting, gikk minibussen vår tom for bensin akkurat da vi nådde flyplassen så vi fikk kost oss med å dytte den over veien og inn til fortauet utenfor terminalen. Det ble utvekslet avskjedsklemmer og hilsener, og så bar det inn på flyplassen for å ta dagens lengste flytur, fra Malaga til København. Så var det å vente en god stund i Køben før turen gikk opp til Værnes utenfor Trondhjem og vi kunne gå om bord i bussen skolen hadde sendt for å hente oss og kjøre oss de tre timene gjennom vintermørket til Grong. 

Dagen etter hadde vi hestefolkene egentlig avspasering fra morgensamlingen, men jeg sto opp tidlig og gikk på frokost og morgensamling allikevel, ville se folk igjen. Fikk bjørneklemmer og merket det var godt å komme hjem igjen, godt å være i et land hvor alle snakket språket mitt, og hvor jeg fikk være med andre gutter igjen etter en hel uke som eneste hane i hønsegården;p. Ikke for det, føler jeg har en veldig god klasse på tross av at vi har våre uenigheter og konflikter innimellom, føler vi vokste som klasse av oppholdet vårt i Malaga og alt vi snakket om og fant på sammen -- og da jeg dukket opp på det første måltidet på skolen og så tre stykker fra klassen som hadde valgt å sitte sammen og spise, på tross av at alle i klassen hadde bodd oppå hverandre en hel uke... da ble jeg faktisk litt rørt:).

Home sweet home!

tirsdag 4. februar 2014

España, dag 7: mett på inntrykk

Siste hele dagen i Malaga begynte tøff. Skal ikke si noe om hvorfor, det som skjer i stallen blir i stallen, men
merket at alle begynte å bli klare for hjemreise. Det ble ikke noe av turen heller, for de andre på gruppen begynte å bli såpass slitne at de heller ville ha en ridetime-dag til, så det ble koselig rideundervisning på ranchen, mens den andre gruppa kjørte med vogn i bygda. Sånn var opplegget i Spania, kanskje fordi de vanligvis ikke tok imot grupper på vår størrelse; ikke alle fikk prøve alt, og gruppa vår fikk for eksempel ikke kjøre vogn i bygda. men kjenner jeg faktisk er takknemlig for at det er sånn, her i Skandinavia ville de antakelig sagt at om ikke alle skal få kjøre vogn, skal ingen få det, og droppet hele greia. Likte spanjolenes tilnærming bedre;).


Vi fikk ikke gallopert fordi ridebanen ikke var tørr nok, men vi hadde det gøy for det, kjente sitsen min hadde blitt mye bedre i løpet av oppholdet i Spania, og fikk óg prøve noen balanseøvelser, som å ri med hendene i været. Så bar det opp til ridesenteret for å se den andre gruppen trene sits (de hadde vært i bygda og kjørt vogn), og så ble det hyppig kamerabruk, dulling meg hester og valpekos for alle penga.


Da vi skulle benke oss til for middag, i ekstra fine klær siden det var siste kvelden hos Miranda og Giles, overrakte vi en blomsterbukett og takkekort og en liten gave til dem som takk for oppholdet og for at de var så snille mot oss, og de ga oss varme ord om hvor godt det hadde vært å ha oss her og hvor mye de hadde lært av å ha oss på besøk. Ranchen hadde et ordtak: "vi møtes som fremmede, vi skilles som venner", og dette hadde de definitivt levd opp til. Vi spiste vårt siste herremåltid på ranchen, og så fikk vi en storslått flamenco-danseoppvisning av Rosa, kokken vår. Beundrer spanjolene for evnen deres til å bare spontant begynne å feste fra det éne øyeblikket til det andre, og helt uten alkohol, og merket igjen hvor "stive" og sky vi nordmenn blir når det gjelder å hive oss med på sånne ting;)!

Hadde en deilig følelse da vi var på vei til flyplassen i en av av bilene som skulle kjøre oss. Vanligvis når du er på ferie vil du ikke at ferien skal ta slutt, men etter uka vår i Spania var jeg så tilfreds og sliten, på en god måte, at jeg rett og slett var klar til å reise hjem igjen. Merket også at jeg definitivt skulle tilbake hit, enten sammen med slektninger av meg som jeg vet drar på ridetur i ny og ne, eller aller helst med klassekamerater:)!

Fant endelig solkremen min siste dagen, i en sidelomme i sekken jeg aldri bruker, dagen før vi skulle hjemover igjen. Typisk.

Mer andalusisk landskap;)!

lørdag 1. februar 2014

España, dag 5 og 6: vi rir til krampen tar oss

To dager på rad med ridetimer. Kjenner jeg lærte veldig mye av spanjolene, de hadde hester som var utrolig godt trent og jeg fikk brukt ferdigheter her på en helt annen måte enn tidligere. Hestene i Spania tok ting mye lettere enn hestene her hjemme, så jeg kunne gjøre ting som å få dem til å svinge bare ved å se i den retningen jeg ville ri. Hestene jeg er vant til her i Norge må ris med mye mer tøyler, mens vi i Spania omtrent ikke skulle ha kontakt med bittet til hesten, og bare brukte kroppen til å styre hesten med. Jo flinkere vi blir til å styre hesten med kroppen og med ord og lyder, jo mindre trenger vi å bruke tøyler, så er glad jeg fikk mer erfaring i å ri på denne måten :).


Alt har gått bra hele turen, bortsett fra at én av oss først mistet lommeboka da vi var i  Malaga og så ble kastet av hesten på tur, så hun ble kjørt opp til ridesenteret for å få kommet seg opp på en hest igjen så fort som mulig. På ranchen hadde vi i tillegg til hestene også blitt kjent med et helt lite valpekull som vi brukte veldig mye av fritiden vår til å kose med.

Det var begynt å bli varmt i været, og selv om vi storkoste oss merket jeg mot slutten av uka at jeg begynte å bli klar for å dra hjem, sliten og mett på inntrykk:).