mandag 30. mai 2011

"...I'm gonna take that fear and Wear it Like a Crown"

"...I'm gonna take that fear and 
Wear it Like a Crown"
  
Et bilde jeg tok av en Wear it Like a Crown-plakat
i lokalene til Cirkus Cirkör i Stockholm.

Hva skal man skrive etter å ha sett en sirkusforestilling som Wear it Like a Crown? Er noen ganger sånn at du har sett en film, lest en bok, eller opplevd noe som har vært så utrolig, vakker og spesiell at du har vanskelig for å beskrive opplevelsen med ord. Wear it Like a Crown hadde denne innvirkningen på meg. Forestillingen handler om en gjeng mennesker som alle vil nærme seg hverandre og bli venner, men som alle har problemer med å ta spranget ut av ensomheten. Den er inspirert av sangen med samme navn og tema av Rebekka Karijord, og kunne ikke kledt sangen bedre -- det er som om Cirkus Cirkörs show kom først, og sangen ble laget spesielt for forestillingen.

Har gledet meg en evighet til å se Wear it Like a Crown, vi var jo og besøkte Cirkör i Sverige, og har hørt utrolig mye fint om denne forestillingen. Så da jeg fikk høre at den skulle settes opp på Festspillene, var det ikke annet å gå på Internett og bestille billett, og begynne å glede seg. Fikk til og med plass praktisk talt på første rad, ikke mange metrene unna scenen, og fikk nyte to og en halv time med magisk nysirkus. Kan ikke gå i detalj om numrene og hva som var bra og hva som var kjempebra, for mye fløt sammen (var jo en to og en halv times forestilling) og jeg husker ikke mange detaljene, men kan uten å si for mye om hva som skjer nevne motorsager, domino med bowlingkule og kastekniv, Chinese pole, partrapes, tøy, ping-pong, enda mer kniver, glasskår, plastposer, en lang rekke andre kunster, og en frivillig fra publikum som fikk sugekoppbukett etter å ha fått stått på scenen og opplevd noe det er min store drøm å oppleve, og som jeg nå er lettere kjempemisunnelig på (selv om hun så litt redusert ut etterpå og jeg tror hun var nær å besvime, men hun kommer seg vel til slutt og går hjem med et minne for livet).

Fantastiske Shannon Savage i Chinese pole.
Foto: Mads Bäcker

Kort fortalt var det en magisk forestilling, to og en halv time med latter, melankoli og ømhet og karakterer som usikre meg kjente meg veldig godt igjen i. Hadde en magisk følelse i meg som varte en god stund etter at jeg forlot Grieg-hallen, og som egentlig sitter igjen i meg ennå. Kan anbefale forestillingen på det varmeste, og anbefaler sterkt at du prøver å få tak i billett (vær tidlig ute!) hvis sirkuset kommer innom byen din med dette showet på programmet!

onsdag 25. mai 2011

Taking a step back

Taking a step back
Minneveggen fra "Klasserom 2", vårt beskjedne sirkusrom.
Eget bilde.
Kære Øyvind

Tak for din deltagelse i vores introdage på Artistlinien. Jeg må desværre meddele dig, at du ikke kom ind på vores artistlinie. Vi havde rigtig mange ansøgere, og vi kunne desværre ikke optage jer alle.


Hav det rigtig godt.

Mange hilsner Jette, AFUK
Jah. Fikk da svar fra AFUK via e-post, og fikk vite at jeg ikke hadde kommet inn. Ventet egentlig på det, var veldig mange søkere og mange av dem igjen holdt veldig høyt nivå, pluss at jeg måtte stå over flere øvelser grunnet skadet rygg... men litt kjipt likevel, når du setter noe for deg vil du jo selvfølgelig lykkes med det. Men sånn er det nå, får håpe det går bedre på opptaksprøven hos Circomedia i Bristol nå i midten av juni. Er ikke sikker på om jeg har psyke nok til å gå ett eller flere år til med sirkustrening som stoda er nå, spesielt ikke hvis det innebærer å måtte flytte til og etablere seg i et annet land, men vil nå gå på opptaksprøven uansett, delvis for opplevelsens skyld.

Er rart at det er ti dager siden skolen sluttet. Savner sirkuset mitt og forestillingen vår som vi fikk så mye ros for. Hele året føles allerede litt uvirkelig, som en drøm. Skulle ønske jeg var fem-seks år yngre, da hadde jeg unnet meg å gå et år til og fulgt det opp med minst et år med høyere sirkusutdanning. Som det er vet jeg ikke om det blir noe av, bortsett fra hvis jeg skal kombinere sirkuskunnskapene med sosialt arbeid (f.eks. for aktivisering av ungdom). Vil uansett drive med sirkus på si, både i form av fysisk trening og som en ekstra inntektskilde. Bare å sende mail eller kommentere her hvis du er interessert i trapeskurs!

Har egentlig ikke så mye annet å skrive om, var ute med kjære kajakken i går og holdt på å blåse bort i kraftig vind og høye bølger. Var ikke verdens beste dag å innlede padlesesongen på, men er glad jeg dro ut og håper det blir mange flere turer utover sommeren. Har to gode venner som også vurderer å kjøpe kajakk, håper det blir noe av, for det hadde vært utrolig koselig å ha noen å padle med ute på fjorden.

tirsdag 24. mai 2011

PBS Circus

PBS Circus
Tenkte jeg skulle skrive om en dokumentarserie som jeg har falt for. Har sett en del på Frontline-dokumentarene til den amerikanske TV-produsenten PBS, og oppdaget at de har laget en doku-serie om et omreisende sirkus i USA som heter Big Apple Circus og holder til i Walden, New York. Serien går, eller har gått, på Discovery, men jeg begynte å følge med på den på nettsiden til PBS.

Maste på stakkars klassen min hele året om at vi måtte se denne i peisstuen en dag vi ikke hadde trening, men da vi endelig skulle se den og jeg gikk inn på PBS' nettside, fikk vi opp at den "ikke var tilgjengelig i vårt område". Prøvde å kjøpe den på DVD tidligere i år, og fant ut at den bare kunne bestilles i Nord-Amerika. Har prøvd å se den på PBS sin nettside flere ganger siden da, og i kveld hadde de endelig løsnet på tøylene og "sluppet" den for oss nordmenn. Anbefaler alle å begynne å se denne serien, selv om dere foretrekker nysirkus over tradisjonelt sirkus.

Se første episode, "First of May", helt gratis her:
http://www.pbs.org/opb/circus/video/episode-1-first-may/

lørdag 21. mai 2011

Andre norske sirkusblogger

Andre blogger

Dette innlegget vil bli løpende oppdatert etter hvert som jeg kommer over blogger jeg kan anbefale, både om sirkus og andre ting.
Sist oppdatert 30. desember 2011.


Norge har sirkustradisjon som Egypt har tradisjon for skiturer med Kvikk Lunsj, og det er rimelig langt mellom oss som sysler med sirkus som yrke eller hobby. Før jeg skulle begynne på Fjordane FHS erget jeg meg over at ingen som hadde gått sirkuslinja før hadde blogger jeg kunne lese for å få en anelse om hvordan året skulle bli, og har i det siste lurt på hvor mange sirkusbloggere det er der ute. Da googler man "sirkusblogg" og ser hva man finner. Det ble ikke mye, men det jeg fant (hei Marta), pluss de jeg visste om fra før, presenterer jeg her.

Sirkus 2011
Bloggene til klassekameratene mine

ctinsweden: bloggen til en jente som heter Catharina, eller "CT". Fantastiske CT gikk sirkuslinja på Fjordane i fjor, og søkte seg så inn på en videregående skole i Sverige med Cirkus Cirkör-drevet sirkusprogram, samme som vår stolte lærer Siri-Li gikk i sin tid. Før hun kom inn gikk hun et par uker til på Fjordane med oss, og vi husker henne som en herlig unik jente som hadde en utrolig kreativitet og iver når det gjaldt å få folk til å le. Foruten masse illustrerte innlegg om kostholdet sitt blogger hun om alt fra nyinnkjøpt undertøy til sjakk med tiåringer, og innimellom også utdannelsen sin innen sirkus;).

Life's Buzz: elefantfrelste Liv hadde trapes som disiplin på folken, men er også rekordmyk, og imponerte ofte med "slangemenneske"-ferdigheten sine, som å stupe kråke over scenen med føttene knyttet fast bak hodet. Hun har bakgrunn i en fysisk teater-gruppe som heter Alderbaran (tror det er denne), og drømmer om å bli sirkusartist "når hun blir stor", selv om hun for øyeblikket studerer på høyskole. Hun blogger om hverdagslivet sitt mer enn sirkus for tiden, men har også en del innlegg om tiden på Fjordane, inklusive en del filmklipp.

Og sist, men ikke minst, My Life, My Story: tøffe Merete ble tidlig hektet på linedans da hun begynte på sirkuslinja. I likhet med CT og Liv skriver hun mest om livet sitt fra dag til dag, men hun har en del om sirkus også, i hvert fall blant de tidligste innleggene hennes. Det må ogå nevnes at hun er cheerleading-frelst til tusen og har lang erfaring som stolt trener innen denne idretten, så hvis cheerleading er noe for deg er dette en blogg du bare må besøke! Merk: Føler jeg bør legge til at bloggeren også er veldig engasjert i flere alvorlige emner. Advarer derfor om til tider svært sterkt innhold, og deler av bloggen bør absolutt ikke leses av barn.

Sirkus og sirkusgrupper

Livet med Cirkus Zorba er bloggen til Ronja Gujord, som er direktør for Cirkus Zorba, og som med sine 21 år er Norges yngste sirkusdirektør. Kom over denne bloggen via Merete sin blogg, Skal definitivt sette meg inn i denne bloggen, den virker kjempeinteressant!

Sirkuslandsbyen: bloggen til den omreisende sirkusfestivalen til Sirkus Xanti. Her kan du lese blogginnlegg både fra Xantis eget personale og fra for eksempel artistene som gjester festivalen.
 

Andre uavhengige sirkusbloggere

le Cirque du Marta i farta: bloggen til en heldedikert sirkusjente som går sirkus i Rotterdam. Avledet av hennes tidligere blogg Marta møter Trondheim.


Eget innlegg om andre blogger og blogginnlegg kan anbefale:
Blogg-spotlight
Bloggtekst-spotlight

søndag 15. mai 2011

Goodbye to the Circus

Goodbye to the Circus, 
We Hope You Enjoyed the Show!
(og jeg skulle inderlig ønske jeg kunne fortsette med "We Will be Back, you Know)
Verdens beste sirkus tar applaus på slutten av premieren av showet.

Da var sirkusåret utrolig nok over. Vi gjorde forestillingen vår igjen i går til rungende applaus og var storfornøyde med oss selv, men etter en rask samling foran scenen etter at publikum hadde gått, var det igang med rydding av aulaen. Alt skulle vekk for sommeren -- akrobatikkmattene, pappmuren vi malte til forestillingen, tapebitene på sidene av scenen som markerte hvor langt frem vi kunne gå uten å bli sett av publikum, trapesen og tøyet, alt av utstyr og rekvisitter både på scenen og "backstage". Var både utrolig kult og tøft å være ferdig, gikk og tørket tårer kontinuerlig mens vi drev på. Tror det var veldig tøft og vemodig for hele klassen, og det var generelt mange tårer hos mange utover avslutningskvelden som kom.

Livs trapesnummer
Foto: Anne-Lise Dragåsøien Reiten

Var veldig rart å se aulaen strippet for alt av sirkusting etter et helt år, det føltes som om det bare var en drøm at vi hadde holdt forestilling der, en forestilling som gjestelæreren vår fortalte oss at holdt et nesten profesjonellt nivå. Sirkusrommet hadde vi allerede ryddet -- også der var det nesten ingenting igjen som tydet på at rommet hadde huset en sirkuslinje. Men for meg vil alltid året sitte igjen i veggene, alle de gode og tunge stundene, alt blod, slit, svette og tårer Klasserom 2 har rommet gjennom 13 år med sirkusklasser.

Det har vært et helvetes til år, og dagene har variert fra forferdelige til fantastiske. Det har vært dager da jeg vurderte å slutte, og dager da sirkus var ubeskrivelig herlig og jeg aldri kunne tenkt meg å drive med noe annet. Skulle ønske året var lenger så vi kunne hatt flere kvelder i peisstuen med film, kosestunder med venner på stamstedet vårt Dolca Vita, milkshaketurer til Jafs, og ikke minst flere oppsetninger av Sirkusmannsland og mye, mye mer sirkustrening. Håper det en dag blir 2. års sirkus på Fjordane, hadde det vært det hadde jeg ikke nølt med å melde meg på!

Nils Eriks akrobatikknummer
Foto: Anne-Lise Dragåsøien Reiten

Vet at ikke alle alltid har vært bestevenner, og at vi har hatt perioder hvor vi omtrent har bitt hodene av hverandre (som oftest under tøffe gjennomkjøringer). Kan huske både tider hvor jeg ble utrolig frustrert på andre (enkelte ganger med veldig god grunn), og stunder hvor andre ble vanvittig sliten av meg (svært ofte med veldig god grunn). Men kommer til å savne de aller fleste av folke fra skolen, og håper de fleste også har det samme synet om meg (er et par jeg er glad jeg aldri vil se igjen, og tror det er et par som har samme oppfatning om meg). Føler meg priviligert som fikk gå sirkus på en så flott linje med en så flott gjeng, to stipendiater som gjorde en utrolig innsats, og med en lærer som på tross av at hun ikke har hatt en hel klasse et helt år før gjorde en fantastisk jobb med oss på tross av mange tøffe tak og tunge stunder.

Vil alltid ha et spesielt sted i mitt hjerte for nysirkus og året på Fjordane med "Sirkus Siri-Li".

Takk for det gøyeste året i mitt liv.

onsdag 11. mai 2011

Til Sirkusmannsland!

Til Sirkusmannsland!
Plakaten til forestillingen vår,
håndtegnet av Kine Marie ("Kim") i klassen min.

Da var premieren på forestillingen vår overstått, var utrolig utmattet etterpå, men nå som jeg har fått kommet meg igjen føler jeg at det gikk veldig bra! Kan ikke skrive så mye, for skolen stenger om mindre enn ti minutter, men i korte trekk føler jeg vi har et veldig godt show, og vi har så langt fått veldig gode tilbakemeldinger. Det er så jeg synes det er veldig synd at vi bare skal holde forestillingen to ganger, synes (i all beskjedenhet!) at den er veldig, veldig fin og at det er veldig gøy å holde den, selv om vi er kjempeslitne og jeg tror jeg har gått i kostymet mitt mer enn i hverdagsklærne mine de siste dagene. Begynner å føle meg mer som karakteren min enn som meg, men det er vel normalt når du har jobbet så mye med en bestemt rolle.

 Martes klovnenummer
Foto: Anne-Lise Dragåsøien Reiten
Brukte med tillatelse

Forestillingen gikk i det store og hele veldig greit, var én relativt liten glipp jeg angrer veldig på, men er fornøyd med meg selv og skal gjøre en enda bedre jobb på lørdag! Både jeg og andre i klassen følte vi fikk ganske lite applaus, men læreren min forklarte at det er vanlig under nysirkusforestillinger, siden vi har glidende overganger mellom numrene og publikum ikke er vant til forestillinger hvor artistene bare går fra nummer til nummer uten å f.eks. bukke før de går ut. Når jeg tenker etter var det sånn når vi hadde åpningsnummeret vårt på UKM óg -- på slutten av nummeret vårt gikk vi av scenen, musikken fadet ut og nummeret var over, men ingen begynte å klappe før vi gikk på igjen og bukket (da fikk vi til gjengjeld rungende applaus).

Siws trapesnummer
Foto: Anne-Lise Dragåsøien Reiten

Håper og tror de fleste som så forestillingen likte den, det er et kjempeviktig prosjekt for alle i klassen og vi har jobbet beinhardt for å få det til! Er veldig glad for at alle i klassen unttatt én kunne stille, var et par-tre til det så litt stygt ut for (f.eks. en med skadet fot som humpet rundt på krykker inntil for noen dager siden og endte opp med å ha trapesnummeret sitt med ene foten i støttebandasje under ballettskoen).

Da stenger skolen, skal kanskje skrive mer i morgen.

fredag 6. mai 2011

Tilbake fra krigen

Tilbake fra krigen
Inngangspartiet til AFUK
Eget bilde

Fem ungdommer i sin beste alder navigerte seg gjennom Københavns gater en solfylt dag i slutten av april. Ganglaget var haltende og smertefult, de satte seg og reiste seg med lettere vanskeligheter, og støttet hverandre opp trapper og når de skulle sette seg på benker. En hadde en veldig vond ankel som muligens var forstuet, én hadde vondt kne, og en hadde en rygg som gjorde at han knapt klarte å stå og gå uten smerter. Halve sirkuslinja hadde vært på opptaksprøve hos Akademiet for Utæmmet Kreativitet i Københavns artistlinje.

AFUK-opptaksprøve kort fortalt: vi troppet opp på et utrolig stilig nysirkusanlegg med typ seksti andre, trente sirkus intenst i to dager, og kronen på verket var et slags show hvor de som ville viste frem solonumre i disiplin av eget valg. I vårt tilfelle var det alt fra dans og parakrobatikk til diablo, "chinese pole" og partrapes. Det var stor variasjon i ferdighetsnivå og vi fikk se masse kule ting. Mens du trener sitter det minst flere "dommere" og ser på mens de tar bilder, noterer og bedømmer. Rundt en måned senere får du et brev hvor du får høre om du er kommet inn, og i så fall på hvilket nivå (AFUK har tre "klassetrinn" med økende vanskelighetsgrad).

I mellomtiden har du veldig, veldig vondt. Opptaksprøven er hard og intens. Jeg trodde Fjordane var hard i begynnelsen, men det er ingenting mot AFUKs trening. Svetten bokstavelig talt silte av både meg og alle de andre deltakerne, og ordet treningsverk fikk en helt annen betydning etter de to dagene.Det er vanskelig å dusje når du bruker flere minutter på å kle av og på deg. Det er ikke lett å få sove når du bruker et halvt minutt på å snu deg i senga og det er et helt lite prosjekt å skru av nattlyset. Det er ikke lett å forflytte seg fra Punkt A til Punkt B når du knapt kan gå og du har en lang trapp foran deg og rulletrappen står. Det er ikke lett å ta toget når du nesten ikke kommer deg av på riktig stasjon fordi det er smertefult og tidkrevende å reise seg fra setet. Vi følte oss som en gjeng gamlinger, eller sårede krigsveteraner. Folk så dels rart, dels medlidende på oss, og det er vel egentlig ikke så rart når det var en hel gjeng som krøket seg gjennom bygatene. Føler virkelig med folk som har varige skader, våre pinsler har jo for det meste gått over. Er verre med klassekamerater som har varige skader som ikke går over.

Fikk dessverre ikke tatt noen bilder, for vi fokuserte sånn på treningen og ville ikke virke useriøse, så vi kunne liksom ikke gå rundt å ta bilder konstant. Hadde lyst å spørre de andre i klassen om jeg kunne filme solonumrene deres, men bestemte meg for å droppe det, tenkte de var nervøse nok som de var.

Følte ikke opptaksprøven gikk så veldig bra for mitt vedkommende, jeg har langt fra verdens beste koordinasjon og motorikk, så treningen av sjonglering, dans, rytme og lignende gikk ikke udelt bra. Så klarte jeg å skade ryggen når jeg pushet meg for hardt under stretching, så måtte stå over treningen i håndstående som jeg faktisk synes jeg ikke gjør så aller verst, og fikk ikke vist frem solonummeret mitt, så det måtte filmes på skolen og sendes inn per epost. Men holder en knapp på at opptil flere av klassekameratene mine kommer inn, er flere som er utrolig dyktige og som leverte både under trening og solonummer. Blir spennende å høre fra dem i slutten av mai!

AFUKs artistlinjes hjemmeside