mandag 25. august 2014

Back in the saddle!

I går morges hadde jeg min første rideøkt i den nye stallen, og siden det er såpass «kronglete» med buss ut til Bontveit der jeg rir satte jeg meg heller på sykkelen, og syklet (holdt på å skrive red) den drøye milen timen, med en del tøffe oppoverbakker, til Stall Henne. Føler at det sier en del om hvor motivert jeg er for å ri når jeg faktisk er villig til å sykle en time bare for en ridetur, men det var faktisk en fin sykkeltur òg. Sola hang lavt på himmelen og det var lett tåke og dis, så kunne fått noen veldig flotte bilder om det ikke hadde vært for at jeg skyndte meg så jeg nådde avtalen på stallen oppover mot Bontveit i vakre «Hestedalen», som heter så fordi den har 150 hester på snaue ni kilometer.

Jeg har fått tildelt en stor brun en som heter Admiral og er et kosedyr uten like, og dro ut på skogstur sammen med eieren hans i skogen. Eier kjørte foran oss med vogn, som ble trukket av en veldig livsglad hoppe som nærmest danset bortover veien. Admiral vekslet mellom et bedagelig tempo og korte «spurter» i trav for å ta igjen vogna. Jeg hadde vært bekymret på forhånd for at det skulle bli drittvær, men sola skinte hele rideturen og jeg fikk òg så vidt snakket med noen andre som også kunne trengt noen til å mosjonere hesten sin, så nå får jeg kanskje to hester jeg får ridd regelmessig :). Er òg glad det var sånn et flott miljø på stallen, alle var hyggelige og åpne og jeg gleder meg til å dra tilbake dit!

Kjente det gjorde meg så utrolig godt å komme opp på hesteryggen igjen. Har levd litt i min egen lille «boble» den siste ti'a, for føler ikke at jeg har noen nære venner i Bergen, og siden jeg ikke har funnet jobb ennå har jeg sittet mye hjemme for meg selv, så det var kjærkomment avbrekk å få meg en skikkelig treningsøkt og ridetur. Gleder meg til neste gang jeg skal dit, selv om det er en mulighet for at jeg tar buss istedenfor sykkel da ;).

Flotte Admiral!

lørdag 23. august 2014

11 flasker cola på hylle...

Bor hjemme hos foreldrene til jeg finner jobb og eget sted, men nå er de borte over helgen, så jeg har huset for meg selv og nyter det. Gleder meg vilt til neste uke, både på grunn av at jeg mest sannsynlig får ri for første gang på en evighet, og fordi jeg får besøk fra Stavangår, men akkurat nå er det bare å slappe av og passe hund og katt. Har òg endelig sagt meg fornøyd med colaprosjektet mitt:


Har samlet fornavnene på de 10 jeg gikk i klasse med på Namdals 13/14: gjengen jeg hang sammen i stallen et år og har så mange forskjellige minner i lag med. Et helt skoleår som rommet utfordringer og mestring, latter og tårer, krangling og kos, riding til den store gullmedalje og store mengder kake.

Tok en god stund og mange turer innom butikker og beninstasjoner før jeg ble såpass ferdig som jeg ble, og enda er det flere navn som ikke helt stemmer, pluss at Tina selvfølgelig skulle vært i rødt som resten av klassen, men er fornøyd med bare å ha funnet alle, og ville ha bildet lastet opp så fort som mulig;). Pluss at jeg merker at jeg er bitte litt lei av å tråle butikker etter colaflasker med riktige navn; serr, hvis du syns det er frustrerende ikke å finne navnet ditt, så prøv å finne et helt fotballag. Noen navn følte jeg at jeg fant hver gang, men andre dukket liksom bare aldri opp. Så var det et par jeg hadde sett før jeg bestemte meg for å satse på å begynne å samle flasker, men som jeg selvføgelig ikke fant når jeg først var begynt å kjøpe inn flasker.

Hadde som målsetning at det fikk holde med navn som lignet på de jeg var ute etter, eller Cola Light istedenfor Cola, så det var et par som ble kjøpt inn og erstattet, et par av dem rimelig fort, for eksempel fant jeg «Ingeborg» i butikken jeg sjekket rett etter at jeg kjøpte «Ingebjørg», etter å ha gitt opp førstnevnte etter lang tids leting. Fant også en flaske med «Gisle», som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte fordi det er navnet på minigrisen på Jørum Gård.

Er godt å være ferdig med prosjektet, og håper jeg klarte å spre litt glede til klassen og andre som snubler over bildet på Face. Det beste med opplegget tror jeg er at det til syvende og sist faktisk egentlig ikke kostet noe, fordi cola er noe jeg kjøper innimellom uansett. Drikker dem opp i november når de nærmer seg datostemplingen, men akkurat nå pryder de hyllen på rommet mitt, og det vil de få fortsette med en god stund til :).

torsdag 21. august 2014

Sosiale medier, inntrykk og holdninger

Rundt klokka fem på sju på ettermiddagen om en uke får jeg besøk av en av de beste og mest betydningsfulle vennene jeg hadde på folkehøyskolen. Vi har bestilt billetter til en tur vi skal på, vi sitter på Face og skravler som noen unger om hva vi skal finne på, og vi har nedtelling på mobilene våre. Jeg er sjeleglad, det skal bli så utrolig godt å ha henne innom den korte tiden hun er her. Samtidig, når jeg deler ting som dette, sitter jeg og tenker det på alt som har vært i media den siste tiden om hvordan «skryt» på blogger, Facebook, Instagram og andre sosiale medier skaper usunne forventninger og krav til unge, og får mange til å føle seg ensomme eller for eksempel gjør at de kjenner ekstra på at de ikke har råd til ting. Så får vi beskjed om å tenke oss om før vi legger ut slike ting, for at vi ikke skal såre andres følelser eller virke eksluderende -- og jeg har selv spurt meg selv noen ganger om jeg egentlig burde legge ut enkelte innlegg, fordi enkelte kanskje vil føle seg eksludert eller bli lei seg.

Nå «tenker jeg høyt» her, men... er jeg slem hvis jeg likevel kjenner jeg ikke er helt enig?

Misforstå meg rett, jeg sier absolutt ikke dette fordi jeg aldri har vært ensom selv, for jeg òg har kjent på det å ikke ha så mange venner og føle meg utenfor. Jeg fikk mange gode og nære venner da jeg gikk folkehøyskole året som var, og i løpet av høyskoletiden, men da jeg gikk sirkus på Fjordane i 2010-2011, var jeg ekstremt usikker og gikk veldig mye for meg selv. Jeg har mange gode minner fra Fjordane, men har også veldig få venner derfra, og størstedelen av klassen min er jeg ikke engang venner med på Facebook i dag, og jeg vet jeg er langt ifra den eneste som har vært ensom på folkehøyskolen.

Så ja, jeg også har sittet og sett på innlegg fra andre og kjent meg mislykket eller utenfor, fordi jeg ikke har hatt folk å henge med, eller som jeg dro på ferie for å besøke etter at folkehøyskoleåret var slutt, og jeg ser definitivt kontrasten mellom da og nå, når jeg har vokst veldig som menneske og blitt langt mer sosial. Jeg vet også at blogger og Facebook og andre sosiale medier veldig lett kan lage et falskt bilde. Jeg er blogger selv, jeg vet veldig godt at jeg selv velger hvilket inntrykk jeg skaper, og tro meg, jeg kjenner mennesker som har det utrolig tøft og vanskelig, men som på Facebook fremstår som lykkelige fordi de ikke skriver noe der om hvor hardt de sliter, men velger å bare dele de fine tingene.

Men i mine øyne er ikke problemet at folk legger ut treningsbilder på Instagram etter joggeturer, at vi viser at vi er glad i vennene våre, eller at Fotballfrue er stolt over hvordan kroppen hennes tar seg ut rett etter en fødsel. Problemet er selve det at vi faktisk føler på press og fullstendig urealistiske forventinger i første omgang, og at slike innlegg faktisk skaper falske inntrykk.

Det skal ikke være sånn at vi føler oss mislykkede, skammer oss og holder det for oss selv om vi er ensomme, eller at vi ser for oss en perfekt vennegjeng som henger med hverandre hele tiden og aldri blir uvenner eller svikter hverandre hvis noen legger ut et bilde av seg og tre venner og skriver «filmkos med beste gjengen». Er ikke problemet like mye at vi glemmer at du ikke kan lage deg helhetsinntrykk av noen gjennom å følge dem på sosiale medier?

Unnskyld hvis dette hørtes ufølsomt ut, men prøver bare å se begge sider her. Jeg òg kan lese Facebookstatuer og kjenne et stikk inni meg. Det var sårt å lese alle statusene til klassekameratene mine fra høyskolen da de gikk ut av skolen som sosionomer, når jeg selv måtte hoppe av halvveis gjennom studieløpet, men jeg unner dem det. Jeg synes ikke det gjør noe at Fotballfrue er stolt over at hun er sunn og sprek etter en fødsel, eller at vennene mine viser at de setter pris på hverandre, for jeg føler at problemet i større grad er at vi må bli mer bevisste på at slike innlegg ikke er en fasit eller at det er noe i veien med deg om du ikke kan legge ut slike innlegg selv. Hva mener dere?

tirsdag 12. august 2014

Drama, mennesker og dyr

Har nettopp fått foreldre og hund hjem fra Trondhjem, og har også kommet i kontakt med en som driver en stall i nærheten (Stall Henne i «Hestedalen» på Bontveit) hvor jeg skal få lov å hjelpe til når de trenger en hånd, i bytte mot å få ri; så nå sitter jeg og gleder meg, for jeg kjenner at det å være med dyr gir meg så utrolig mye, og at mye av det er ting jeg ikke kan få fra mennesker på samme måte. Jeg er glad i folk, og jeg liker å ha andre mennesker rundt meg, det er ikke det, men jeg tror en del av greia er at dyr er så enkle og hengivne, mens vi mennesker er så utrolig kompliserte og til tider så utrolig flinke til å misforstå hverandre.

La oss si at noen sitter med ryggen til deg, og snur seg mot deg. Du oppfatter det og vender blikket instinktivt mot den personen, uten å tenke deg om, så når han har snudd seg helt, tror han at du satt og glodde på ham. Eller at noen kanskje har det tøft, og derfor er gretten mot deg og andre rundt seg, og dere bare stenger henne ute eller klager over oppførselen hennes, uten å tenke på hvorfor hun er sånn i første omgang. Selv etter at vi er blitt voksne kan vi være så utrolig flinke til å være urettferdige mot hverandre, strebe etter å være bedre enn hverandre, og ikke minst misforstå eller dømme hverandre nord og ned, noen ganger virker det som om drama er en uungåelig del av det å være menneske. Men så er det også så mange ting vi er tvunget til å forholde oss til som dyr verken vet om, forstår eller bryr seg om; du kommer ikke til å bli uvenner med en ponni fordi du oppdager at den støtter terrorgrupper i Palestina, liksom.

På den annen side går det i det minste an å forklare seg overfor mennesker. Greit nok at du noen ganger er for sint, flau eller skamfull til å forklare ting eller snakke ut med noen, men med mennesker har du i det minste sjansen. Hester og hunder har følelser akkurat som oss, men du kan ikke gå til dem og si, «du, det i går ble veldig feil og jeg er kjempelei for det, kan vi snakke?». Du kan være så rettfferdig du bare klarer, og likevel oppfatter de kanskje at du avviser eller straffer dem, uten at du kan forklare for dem hvorfor du handler som du gjør. Og selv om hester og hunder og andre dyr kan være veldig flinke til å se at du har det vondt og komme med trøst, forstår de til syvende og sist ikke hva du sier; de kan ikke gi råd eller dele erfaring og visdom.

Alt i alt er vel det beste svaret jeg kan gi meg selv at jeg trenger begge deler: jeg elsker at jeg har en hund som er ubetinget glad i meg og drar meg med på tur, men samtidig hadde jeg klart meg dårlig uten kontakt med andre tobeinte, noen mer enn andre, og jeg teller dager til jeg får bestevennen min innom fra Stavanger.

fredag 8. august 2014

Cola, regn og labrador

Sitter her og tenker jeg ville skrive en liten oppdatering på dagligliv og sånn... har vært i Trondhjem en stund med familie og slekt, og vi stakk opp på slektshytta i Tydal. Stikkord er strålende sol, høy temperatur, og svermer av mygg 24/7, men jeg storkoste meg.

Det er veldig mange fine barndomsminner knyttet til hytta for meg, og nå var det i tillegg en god stund siden jeg hadde vært der sist, så det var spesielt å se igjen "tenkestedet" morfar laget til meg, formodentlig etter at jeg hadde lest Ole Brumm, soverommet med køyesenger hvor jeg har tilbrakt så mange netter, og bekken hvor vi alltid bygde demninger av småstein, jord og plankebiter som barn. Det var varmt og fullt av mygg, men jeg var overlykkelig og kjente på en nostalgi uten like.

Fikk òg stolt overlevert en hytteboka jeg fikk laget til tante og onkel, med teknikken jeg lærte på valgfag scrapbook på Namdals. Skal lage én til foreldrene mine også, når de kommer hjem med papirene jeg skal bruke som omslag. Kanskje jeg legger ut en slags steg-for-steg-bokbindingsoppskrift på bloggen da :)?

Har vært hjemme i Bergen en stund nå, dro hjem tidligere enn de andre fordi jeg måtte hjem og passe katten som hadde vært alene rundt huset mens vi var borte, med en familievenn som kattepasser som satte ut fôr og vann. Var ikke helt 100% med på at hun skulle bli igjen alene i det varme været, og da jeg kom hjem igjen fra Trondhjem høljet det ned, så Mio var passe overlykkelig over å få slippe inn, og sluknet en god stund i senga til foreldrene mine. Nå som hun vet jeg er her, trives verdens største utekatt seg fremdeles best under åpen himmel, men hun søker fremdeles inn når hun skal sove, og vet hun savnet oss veldig mens vi var borte.

Er utrolig deilig å ha huset for meg selv, har fått kommet meg ut på sykkelturer omtrent hver dag, dels fordi jeg driver og tråler butikker etter colaflasker med bestemte navn, har et «prosjekt» på gang jeg nesten er ferdig med. Har òg fått en veldig stor ting å telle dager til, nemlig at bestevennen min fra folken kommer snart kommer på besøk! Skal hente henne på busstasjonen, gi henne verdens største bjørneklem, og finne på noen sprell før vi til slutt stikker til Nesbyen for å se på et labradovalpekull hun er interessert i:). Gleder meg som en unge, både til å være med henne igjen, dra på togtur, og treffe et helt kull med små labradorvalper :) !

 ^^og i morgen kommer verdens skjønneste lille hund ;) !

onsdag 6. august 2014

Sirkuslandsbyen kommer til Oslo!

Det er ikke hver dag at det kommer folk til hovedstaden og setter opp en hel landsby, så tenkte at dette måtte jeg bare skrive om! I disse dager driver Cirkus Xanti, et norsk nysirkus, rigger sin årlige Sirkuslandsby i Torshovparken i Oslo. Grunnen til at jeg bare føler jeg må reklamere litt for disse folkene er at jeg som kjent jobbet frivillig på denne festivalen sommeren 2011, og elsket hvert minutt. Kafételtet hadde god, hjemmelagd økologisk mat, enkvinnesforestillingen Bastard i verdens minste sirkustelt var kjempekoselig, sideshow-fakirgruppa Pain Solution var rå, og Helene Dahls tissu-workshop i manesjen til et gedigent telt med åtte meter opp til taket var et minne for livet.

Sirkuslandsbyen er et konsept som er veldig annerledes fra "vanlig" sirkus. Her finner du ingen dyr som opptrer, derimot har du et bredt utvalg sirkusforestillinger og -aktiviteter som går over flere dager. Du får se forestillinger, prøve ting selv på workshops og åpen trening, snakke med artister og andre sirkusfolk, eller bare gå rundt på området blant alle teltene og vognene og suge inn sirkusstemningen. Nysirkus handler om å inkludere og lære bort like mye som å opptre, så her er det fritt frem for å boltre seg med sjonglering, linedans, luftakrobatikk og andre ting artistene måtte by på.

Kommer meg dessverre ikke av gårde selv i år, men vil at flere skal få oppleve landsbyen og forhåpentligvis bli hekta på nysirkus, så hvis du er i/nær Oslo, så stikk innom Torshovparken fra fredag den 8. når du er ute og nyter sommervarmen!

Instagram-feed for @Cirkusxanti


tirsdag 5. august 2014

Tips til deg som skal begynne på folkehøyskole

Det nærmer seg skolestart, og veldig mange rundt om skal begynne på folkehøyskole om bare noen uker, og siden jeg nå har to års erfaring som folkehøyskoleelev, tenkte jeg at jeg ville dele noen tips til deg som skal begynne selv. Disse rådene er dels min egen erfaring, men også ting jeg har blitt fortalt fra andre og lett meg frem til rundt om på nettet. Vil bare si at jeg er klar over at noe av dette kan virke veldig selvfølgelig og åpenbart for mange, men jeg tenkte jeg bare skulle dele alt jeg hadde;).


1. Les om de forskjellige skolene, så er du mer sikker på at du har valgt «rett» skole
Folkehøyskoler kan være veldig forskjellige. Da jeg gikk sirkuslinja på Fjordane hadde vi for eksempel trening seks dager i uka, mens på Namdals var vi bare i stallen på mandager, onsdager og torsdager. Fjordane har fire hesteklasser, så en veldig stor andel av elevene deres er jenter. De ansatte på Namdals folkehøyskole er veldig gode på å «se» deg og ta tak i fravær, og spørre hvordan det går med deg om du ikke møter på ting, mens jeg personlig ikke følte det var tilfelle da jeg gikk Fjordane... og så videre.

Jeg kunne brukt en hel bloggpost på å ramse opp forskjellger og særtrekk bare mellom disse to skolene, og alle har forskjellige forestillinger om hvordan et folkehøyskoleår skal være, og jo mer du setter deg inn i ting på forhånd, jo høyere er sjansen for at du finner «din» skole. Les rundt på hjemmesidene til de forskjellige skolene, og ikke vær redd for å ringe skolene eller sende e-poster med spørsmål. Du kan òg Google for å høre hva andre sier om skolene du vurderer, men husk da å ikke legge for mye vekt på enkeltpersoners utsagn; ikke døm en skole nord og ned bare fordi en eller to personer ikke likte den, for eksempel, spesielt om de bare sier vage ting som «dårlige lærere» eller «dårlig miljø». Det som er en dårlig lærer for én person kan være en fantastisk lærer for en annen elev. Husk også at ting som miljøet på skolen avhenger av en viss grad av elevkullet, og kan forandre seg veldig fra år til år.


2. Bruk Facebook til å bli kjent med folk før skoleåret begynner
Da jeg begynte på Fjordane og Namdals, ble jeg med i grupper på Facebook for de som skulle begynne samtidig som meg. Når jeg først var med i gruppene kunne jeg få svar på praktiske spørsmål, og jeg ble venner med de som skulle gå sammen med meg, særlig klassekameratene mine. Jeg satt og chattet med flere av dem før skolestart, og da jeg ankom skolen kunne jeg gå rett bort og snakke med dem. Opplevde at dette gjorde det mye lettere å komme igang med året, siden jeg ikke stilte uten å kjenne noen.


3. Vær sosial fra dag én
Wikimedia Commons
Folkehøyskoleelever blir veldig fort sammensveiset, så det er lurt å kaste seg uti i fellesskapet med en gang, og være sosial og oppsøkende heller enn å sitte på rommet på fritiden. Hele dette avsnittet høres kanskje veldig selvfølgelig ut, og for veldig mange er det å være sosial og danne vennenettverk den mest selvfølgelige tingen i verden, men jeg tror den beste kan føle seg nervøs og sjenert de første dagene på folken. Hvis du kjenner det gjelder deg, så push deg selv til å være med de andre likevel. Husk at alle andre også er nervøse, og at du tidsnok vil treffe noen du kjenner du passer sammen med :).



4. Hiv deg med på nye ting!
På folkehøyskolen møter du folk med alle mulige slags interesser, så ta spranget og prøv nye ting. Jeg fant flere nye hobbyer og aktiviteter jeg likte å drive med både da jeg gikk Fjordane og Namdals som jeg kanskje aldri ville prøvd ellers, for eksempel ville jeg aldri ha oppdaget hvor utrolig gøy curling kan være, og jeg tror ikke jeg hadde meldt meg på bokbindingskurs utenfor folkehøyskolen. Som en elev uttrykte det i begynnelsen av året på Namdals (fra hukommelsen): «jeg tror ikke jeg ville prøvd kajakk ellers, men når du går folkehøyskole får du bare lyst til å hive deg med».


5. Gjør hybelen du bor på til «din»
Rommet ditt på folken blir hiet ditt, det blir hvile- og «tilfluktsstedet» ditt for når du er trøtt eller sliten eller trenger alenetid, og er også et sted hvor du kan jobbe med eventuelt skolearbeid og kose deg i lag med venner, så det er lurt å gjøre en innsats for å gjøre det personlig og koselig. Pakk for eksempel med en kosebamse hvis du har en, eller plakater, bøker, minner og pynteting. Det er opp til hver enkelt hvor mange slike ting du vil ta med, og hvilke ting som velges ut, men jo mindre nakent og mer personlig rommet blir, jo lettere blir det å føle seg hjemme og koble av der.



6. Vær deg selv
Når du begynner på folkehøyskole, vil du gjerne gjøre et så godt inntrykk som mulig, men husk å være deg selv. Som vi ble fortalt før året på Namdals: det er slitsomt å spille roller. 


7. Vær «raus» med de rundt deg
Folkehøyskoleår betyr motsetninger, konflikter og drama, det blir liksom bare sånn når så mange mennesker skal bo og studere så tett innpå hverandre et helt skoleår. På Fjordane hadde vi faste internatmøter og klassemøter én gang i uka, og vi fikk luftet mange «ulmende problemer» der som ellers kunne ha vokst seg store, og snakket ut når vi hadde konflikter eller når det hadde skjedd ting. Selv om din folkehøyskole ikke har slike ordninger, som Namdals dessverre ikke hadde, er det utrolig hvor mye som kan løses med god, gammeldags snakking.

Gi alle rundt deg en sjanse, lytt til begge parter hvis du dras inn i konflikter, og prøv å ikke baksnakke eller «stemple» de rundt deg. Ikke alle passer sammen med alle, men det er lett for at dårlig miljø og konflikter blir enda verre hvis enkeltelever eller grupper blir «satt i bås» eller folk snakker om hverandre mer enn med hverandre.


8. Tør å fortelle hvordan du har det og hva du mener
Både da jeg gikk Fjordane og Namdals var det en del ting rundt meg, både fra elever og ansatte, som jeg opplevde som urettferdig eller «feil» uten at jeg påpekte det. Det er lett å være usikker på egne meninger, spesielt når de andre rundt deg er så skråsikre, og da tenkte jeg tanker som at «det er sikkert bare meg». Tror jeg ble veldig revet med av «flokkdyrinstinkt», faktisk litt mot bedre viten.

Jeg sa selvfølgelig hva jeg mente flere ganger òg, og det var opptil flere tilfeller hvor jeg følte jeg gjorde en betydelig forskjell, men er faktisk litt sur på meg selv fordi jeg ikke alltid sa det jeg hadde lyst til å si; så hvis du synes noe er «feil» eller urettferdig med skolen eller miljøet, så push deg selv til å si ifra! Tør du ikke si noe direkte, så vurder å for eksempel legge ut en melding på Facebook, eller å slå deg sammen med andre som er enige med deg når du skal si fra! Selv om andre rundt deg ikke sier noe, er det sjeldent at du ikke finner noen som er enige med deg. Ofte går mange med de samme tankene, og når én først tar opp ting, får han eller hun gjerne raskt støtte fra andre rundt seg.

Tenker òg på hvis du trenger hjelp selv, eller for eksempel føler at du ikke passer inn. Som sagt blir det veldig fort dannet klikker på folken, og det er lett for at enkelte havner utenfor fellesskapet. Da jeg gikk Fjordane isolerte jeg meg veldig, og det ble veldig fort til at jeg følte jeg så fellesskapet utenfra, og verken hev meg med på aktiviteter eller ble inkludert i noen særlig grad av andre. De aller, aller fleste finner seg gode venner og et godt fellesskap på folken, men hvis du føler at du står utenfor og er ensom, så vurder å rett og slett si det rett ut. Det er sjeldent at elever blir utstøtt med vilje, og min erfaring er at de som går for seg selv og er ensomme eller har det tøft på andre måter gjerne raskt blir «tatt inn i varmen» og støttet når de tør å fortelle hvordan de har det.


9. Ta ansvar!
I og med at alle bor så tett innpå hverandre og er såpass avhengige av hverandre, er det veldig viktig at alle tar ansvar. De fleste konflikter på internater kommer faktisk av de bitte små tingene, som når folk ikke rydder etter seg. Det kan òg være slitsomt når elever stadig kommer for sent til ting, eller ikke dukker opp i det hele tatt (selv om mange selvfølgelig har gode grunner til at de er borte), så tropp opp på undervisning, valgfag, kjøkkentjeneste og arrangementer, rydd og vask når du skal, og gjør ditt for å bidra til et godt skolemiljø!

På samme tid: overlat disiplinering til lærerne. Du har selvfølgelig lov å si fra hvis noen ikke har ryddet etter seg eller hvis noen bråker for mye, men det å konstant gå og kjefte på folk er en god måte å få folk til å mislike deg på. Hvis problemer vedvarer, er det ofte like lurt å gå til lærere eller stipendiater og la dem håndtere det.


10. Gjør det meste ut av året!
Publicdomainpictures.net
Da jeg skulle begynne på folkehøyskole for første gang, fikk jeg høre av flere at «året blir det jeg gjør det til», og jeg lærte i løpet av året at det faktisk stemte utrolig godt. Et folkehøyskoleår er i stor grad hva du gjør det til. Det har faktisk veldig mye å si hvilke valgfag du tar og hva du velger å gjøre på fritiden generelt.

Da jeg gikk Fjordane valgte jeg å ha bare to valgfag, og angret på det etterpå fordi jeg følte dagene ble så tomme, så da jeg begynte på Namdals meldte jeg meg på en drøss valgfag og ble også med i elevlaget på skolen, og opplevde at det å ha en hektisk timeplan passet mye bedre for meg personlig.

Jeg sier ikke at du må være sosial og aktiv 24 timer i døgnet, men folkehøyskoleåret går virkelig utrolig fort, så bli med på aktiviteter, og prøv å ikke utsette ting du har lyst til å gjøre, og gjør det meste ut av året ditt. Vil du finne på noe, så ikke si «det må vi få gjort før skoleåret er slutt», bare begynn å planlegg, finn ut når det passer for alle, og bare gjør det. Gjør det meste ut av året ditt, «for å gå folkehøyskole er å samle på opplevelser»!

Har du egne råd og erfaringer å komme med, så ikke nøl med å dele dem!