onsdag 20. februar 2013

Og sånn går no' dagan...

Da har jeg hatt et slags mareritt for en gangs skyld, eller, et som faktisk klarte å skremme meg litt. Av alle ting drømte jeg (som for øvrig bortimot aldri har slike absurd-drømmer) at et vesen av arten Zoidberg var hjemme hos meg og tvang meg til å lage mat til ham, og jeg var redd fordi jeg visste at når jeg var ferdig, kom han til å drepe meg. Våkna rett etter at jeg livredd fløy ut døra første gang jeg så mitt snitt, med ham hakk i hæl. Jeg regner ikke meg selv som lett å skremme (noe som er litt irriterende når jeg skal se skrekkfilmer), men Zoidberg klarer det visst.

Har for øvrig hatt besøk av kontaktlærer idag, og lurer litt på hvor jeg vil videre med dette praksisopplegget. Tror mange vakler i praksistiden, og lærerne har snakket om at vi vil gå igjennom et "bære eller briste" (sink or swim)-stadium, og tror jeg er midt oppi det nå. Vi får se fremover mot påske om det går seg til;). Er jo veldig motivert og engasjert for dette her, men må se an evner og livssituasjon -- blir interessante tider fremover nå.

Ukas største lyspunkt: til helgen kommer foreldre og, enda viktigere;p, verdens gladeste lille svarte hund!


Regn, regn, gå din vei... savner snø og deilig kulde.

søndag 17. februar 2013

Nettverk.


Da har jeg vært innom Storbyen Saftbygda og truffet et knippe englebarn! Har lesedag hver fredag, så dra torsdag ettermiddag og kom hjem igjen i dag, og fikk tid til lunsj og «chilling» på kveldstid med tre klassekamerater, en kjær gammel venn fra en annen linje og årskull, og to jeg ikke kjente fra før. Koste oss på et spisested som nylig har åpnet på senteret. Merka at jeg fikk litt «dårlig studentsamvittighet» da jeg måtte ut med 160 kroner for en forholdsvis liten prosjon med spaghetti og en kopp kaffe, men skitt au, det smakte godt og var uansett verdt den hyggelige stunden vi fikk der;). Så dro vi hver for oss før vi samlet oss igjen utpå kveldinga:).

Ett stykk trofast venn og klassekamerat:)


Var utrolig godt å se folk igjen, etter at jeg flyttet fra saftbygda har jeg kjent skikkelig på hvor glad jeg er i folkene jeg har der. Merket det også da jeg bodde der, selvfølgelig, men merker det enda sterkere nå som jeg bor et par kommuner unna dem. Føler vi er en flott gjeng, selv om vi var mer sammensveiset da vi var på det mer åpne og «sosiale» Kulturhuset. Har selvfølgelig hatt venner før og:p, men føler jeg har fått en helt spesiell kontakt med de i Sogndal. Snakka med et par i Sogndal om at vi bare må prøve å treffes klassevis igjen i løpet av semesteret, håper og tror det blir noe av!

Er jo liv i økende grad her i Dale og, da, praksis begynner å komme i gang for fullt, har fått to brukere å jobbe fast med nå (hjelp!) i tillegg til én jeg jobber med sammen med veilederen min! Kjenner det er blitt litt småhektisk allerede, særlig med den mengden papirarbeid vi blir satt til å gjøre, men er jo kjekt og, vi har og dager der vi stikker på seminar og fagdager.

hvilket betyr et kjærtkomment avbrekk fra 
kontorhverdagslivet, spennende foredrag 
og god mat! Misunneli'?

Har fremdeles ikke helt kommet inn i en god «fritidsrytme» her i Dale, må bli flinkere til å komme meg ut og finne på ting, for eksempel klatring og pub-besøk, så forleden planla jeg skitur og satte fram skiene utenfor døra. Himmelen tok hintet og druknet bygda i regn, så det får bli allminnelig fottur når sola skinner igjen, og skitur når det begynner å snø igjen:).

Så det såh :)

torsdag 14. februar 2013

Østenfor gokk og vestenfor måne

Jeg er nå meg selv lik. For å komme hit til Hutiheiti i Tutlestad mandag måtte jeg ta en buss som gikk klokka 5:10 fra Sogndal (som nå fremstår som verdens navle). Husker jeg så å slå av alarmen? Niks, den er fremdeles innstilt på å ringe 4:30 hver dag, så på tirsdag våkner jeg uten å tenke på å se på timeviseren på klokka på mobilen, står opp og tar den 10-15 minutter lange gåturen til "sentrum", og når mørklagt kommunehus klokka fem om morgenen... og da kan du liksom ikke gjøre annet enn å snu og gå hjem og legge deg igjen, til du skal opp klokka halv åtte. Hakket verre enn da jeg sto 10 minutter bak en mann på bensinstasjonen her i bygda før det gikk opp for meg at han ikke sto i kø.

Men generelt storkoser jeg meg i praksis! Har fått to-tre personer å jobbe med nå, den ene av dem sammen med veileder, og selv om ikke absolutt alt går på skinner, så kjenner jeg at jeg elsker å jobbe med mennesker. Får bare håpe at det varer, og jeg ikke finner ut på noe tidspunkt at dette ikke ligger for meg likevel. Vi får se!

Har fremdeles ikke vent meg til å bo i en så liten bygd -- men det er vakkert her, da, det skal den ha ;).






fredag 8. februar 2013

 Bloggtekst-spotlight 3


Da er det på tide med et "spotlight-innlegg" igjen! En gang iblant liker jeg å samle sammen spesielt meningsfylte og velskrevne innlegg fra ellers i "bloggosfæren" og i et innlegg her på min egen lille blogg, og delvis siden det har vært litt bloggtørke her i det siste kjører jeg like godt på med ett til nå! Enjoy!


Tabu (Festinalente2)
http://festinalente2.blogg.no/1287248582_tabu.html
Om ungdommelig uskyld og et altfor hardt møte med en virkelighet altfor mange unge ikke blir ordentlig forberedt på.

«Foreldrene til Ronja hadde glemt å definere begrepet fremmede for den vesle datteren sin. De la for mye tillit i at hun selv ville kunne pønske ut nøyaktig hva de mente. De valgte den letteste løsningen, fordi temaet ikke er noe en snakker om. Det sømmer seg ikke. Det er noe alle barn er nødt til å finne ut av på egenhånd. De lot være å forklare, i enkle ord, nøyaktig hva Ronja måtte se opp for. Dette gjorde bare den snille, gamle nabokona enda mer ensom, og lille Ronja var lykkelig uvitende om at "fremmede" kanskje også kunne omfatte for eksempel klassekamerater på et senere tidspunkt i livet...»


Vi delte rom, hun og jeg... (Fragile_88)
http://afragilelife.com/2012/09/13/oyeblikk-1-vi-delte-rom-hun-og-jeg/
En sterk tekst om to pasienter som begge er nær døden, men med motsatte utgangspunkt.


«Vi deler rom hun og jeg..
Vi er litt like på noen måter,
hun er i tjueårene,
hun har blondt hår og blå øyne.
Hun har en hånd å holde,
noen som er der med henne. 
Vi begge gråter. 
Bare av helt forskjellige grunner...»


Til dere helsepersonell (Liseliten)
http://liseliten.com/2009/07/28/til-dere-helsepersonell/
Vi som utdanner oss til omsorgsyrker er gjerne opptatt av å ivareta pasienter, klienter og brukere så godt som mulig. Imens stiller Liseliten her med en innføring i hvordan man ikke skal gjøre det.

«Jeg gråter og blør og har klart å ringe på klokka/alarmen etter hjelp. Jeg sitter i et kaos med tårer, snørr, blod og fortvilelse. Dere ser ikke på sårene, men ber meg gi fra meg gjenstanden(e) og går. Hvorfor ser dere ikke min smerte? Hvorfor ser dere ikke at jeg trenger hjelp? Må jeg skade meg livstruende for at dere skal se meg? Jeg har presset meg til å be om hjelp, bør jeg ikke belønnes for det eller få hjelp, slik at jeg våger be om hjelp senere også?»


Feministisk sex? (Uperfekte jenter)
http://uperfektejenter.blogg.no/1334147277_feministisk_sex.html
Uperfekte Jenter har utallige gode, velreflekterte tekster om feminisme, men denne er én av dem jeg husker best, dels fordi den påpekte ting jeg av én eller annen grunn aldri har tenkt over, men også fordi den går "den andre veien".
«De som har fulgt denne bloggen en stund vet at min feminisme handler om likestilling. Sex, for meg, handler derfor også om likestilling. Ikke forvent noe av gutta som du ikke forventer av deg selv. Dette er ikke et langt innlegg, for jeg trenger ikke lange setninger og eksempler på hvorfor jeg mener det jeg gjør. Gutter blir stadig stilt under lupe og gransket for hver eneste feil de gjør i senga. De skal tilfredstille oss, og om de ikke gjør det så blir det krise i alle damebladene. Vi får i tillegg ha sexleketøy og diverse, mens gutter som bruker sexleketøy for å komme er perverse griser. Er det jentene som lider? Jeg tror ikke det.»



Kommer tilbake med et nytt spotlight-innlegg når jeg har samlet sammen nok stoff igjen. Stå på!
Bloggtekst-spotlightBloggtekst-spotlight 2