mandag 29. august 2011

En zen-historie


En mann som ønsket å lære kampsport, gikk en dag til sin lærer og spurte hvor lenge det ville ta før han kunne mestre dette. "Det tar 10 år", sa læreren.

Eleven var utålmodig, og han ønsket å lære det raskere. "Jeg lover å arbeide svært hardt, og å trene mange timer hver dag", sa studenten. Hvor lang tid vil de ta da?"

Læreren tenkte seg om en stund.
"Tjue år", sa læreren.

--Fra pensumboka "Bære eller Briste"


Læreboka spør så: "Hva forstod du av denne historien?" Bare å dele din tolkning under :)

fredag 26. august 2011

Om sosialt arbeid, to uker inn i året

Siden jeg nå går bachelor sosialt arbeid (to uker så langt, som bare har flydd), tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om hva faget egentlig går ut på, i tilfellet noen lurer. Sosialt arbeid er en fellesbetegnelse på veldig mange forskjellige yrker, og arbeidsplasser kan være NAV-kontorer, psykiatriske sykehus, skoler, rusinstitusjoner, osv.

Studiet krever at du leverer en attest fra Politiet om at du ikke har gjort deg skyldig i alvorlige forbrytelser, som grov vold og seksuelle overgrep. Har du denne typen paragrafbrudd på samvittigheten, risikerer du å ikke bli tatt opp. I tillegg har vi noe som heter sikkerhetsvurdering, som vil si at du i løpet av studiet vil bli vurdert ut ifra hvor godt du ivaretar andres sikkerhet og rettigheter. Vurderingen er i effekt 24/7, og vi ble advart om at selv handlinger utenfor skolen/praksis, som å oppføre seg truende eller usømmelig på fest, kan få konsekvenser for utdanningen vår. Gir en viss trygghet å vite at ikke hvem som helst slipper inn.


§ 2. Skikkethetsvurdering/definisjon

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Mer om vurderingen her.

Faglig har vi hatt et ganske variert opplegg. Jeg var redd for at vi bare skulle sitte med snutene begravd i bøker i tre år, og det blir nok for så vidt veldig mye av det óg, men vi har hatt masse spennende aktiviteter også. Den ene dagen skulle vi opp på scenen og svare på forskjellige verdispørsmål, som "hvor godt er samfunnet tilrettelagt for alle innbyggere", "ville du fortalt det til en god venn hvis partneren hans/hennes var utro", eller "bør homofile få adoptere barn". På de første spørsmålene skulle vi stille oss ved et tall, fra 1 (sterkt enig) til 5 (sterkt uenig), og så skulle de som hadde stilt seg ytterst diskutere med hverandre. De aller fleste stilte seg på 3, bortsett fra på siste spørsmål, da sto alle på 1 (Noe sånt som "Det er sosionomens oppgave å hjelpe folk å se nye muligheter";)).

I den andre delen skulle vi sitte i ring på scenen og diskutere forskjellige påstander. Var vi enige, skulle vi reise oss, var vi uenige skulle vi bli sittende. Så måtte alle som sto utdype synspunktet sitt én etter én, for så å bli svart av de som satt. Så gikk det på håndsopprekning etter det. Ble en veldig konstruktiv og høflig diskusjon, med mye innsikt og mange modige innspill.

Før det igjen hadde vi i gruppene intervjuet hverandre og hatt fremføringer om medlemmene i gruppa, og en annen fremføring om hvordan vi forestilte oss selv som fremtidige sosionomer. Har i bunn og grunn fått stått veldig mye på scenen, noe jeg ikke har det aller minste imot.

I nær fremtid skal hver gruppe intervjue en sosionom, for så å skrive rapport om intervjuet og holde foredrag om prosjektet foran resten av klassen. Dette blir vår første eksamensoppgave. Neste semester skal vi ut på to ukers praksis, gleder meg faktisk, skal bli godt å komme ut i felten og jobbe. På andreåret er hele vårsemesteret satt av til praksis, og ifølge professoren vi hadde i dag er mange av studentene ute i sosionomyrket allerede før de er ferdige med tredjeåret. Føler meg veldig trygg som tar sosialt arbeid, vi hører veldig mye om at vi er sikret arbeid ved endt utdanning, spesielt oss gutter, som det faktisk er ganske mange av i klassen;).

Vurderer faktisk å se om jeg har råd til et år eller to med sirkusutdanning ved fullført bachelorgrad, når jeg har sosionomutdanningen som "sikkerhetsnett" å falle tilbake på. Driver og ser på muligheter for å bli sirkustrener når jeg blir stor, og bruke nysirkuset som redskap for å hjelpe utsatt ungdom ved å fostre fysisk form og psykisk helse gjennom fysisk sirkustrening, og den ufattelige stoltheten det fører med seg å lage og fremføre sirkusforestillinger foran publikum. Har hørt fra flere innen sirkusmiljøet at dette er blitt gjort før med stort hell, men må vite konkret hva som kreves av meg av utdanning og tiltak for at dette skal bli en realitet. Får legge fram "drømmen" for en rådgiver eller lærer.

HISF sin nettside er her: www.hisf.no
Full studieplan finner du her: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/9179

onsdag 24. august 2011

Kuleste folka på Sovesal 2



Sosialt arbeid 11-12, første uke
Det er ikke bare hybler som er etterspurt for tiden.
Eget bilde.

Ankom Sogndal, eller snarere Vesterland feriesenter, nesten halvannen mil unna, med blandede følelser og lettere angst for at jeg ikke ville finne noe sted å bo, og ville måtte bo på sovesal i en evighet, og skulle så inderlig ønske at jeg hadde sendt søknad om bolig tidligere så jeg bare kunne ha flyttet rett inn i en leilighet istedenfor å måtte bo på sovesal. Hadde ikke mye tro på opplegget, tenkte det bare ville være et sted jeg tilbrakte nettene. Så feil kan man ta.

Er faktisk utrolig takknemlig for uken på Vesterland. Vi endte opp i en rimelig liten sal og fikk sove der gratis, og jeg fikk god kontakt med mange av de andre beboerne, det ble et veldig sosialt miljø. Endte opp med å tilbringe noen kvelder med et par andre der mens alle andre var ute og drakk og festet. Er spesielt to stykker der jeg er evig takknemlig for at jeg ble kjent med som jeg er evig glad for at jeg har, og en av dem hadde jeg kanskje aldri blitt kjent med hadde jeg ikke havnet på Vesterland:). Ville lagt ut bilder, men er fremdeles skeptisk til å legge ut bilder av folk på bloggen uten deres tillatelse.

Så alt i alt, på tross av at vi bodde 14 kilometer unna bygden og måtte ned i en offentlig svømmehallgarderobe for å dusje, og hadde minimalt med privatliv, var det en flott uke. Er også takknemlig for de flotte heldedikerte fadderne vi sosionom-elevene har fått oss, de har vært kjempeflinke til å aktivisere oss og svare når vi hadde spørsmål. Klassen min virker også veldig grei, vi er hele 50 stykker, men er inndelt i mindre grupper vi skal jobbe sammen med, så hele klassen er samlet bare når vi har forelesninger og sånn. Det at klassen er såpass stor som den er betyr også at vi har et bredt spekter av kvalifikasjoner og livs- og yrkeserfaring i klassen vår. Vi er allerede forholdsvis åpne med hverandre, og tror dette bare vil øke med tiden, tror vi vil bli en veldig sammensveiset gjeng.

Vakre bygden!
Eget bilde.

Fikk til slutt hybelplass, og flyttet inn i går. Bor nå i en "dubletthybel", dvs. at når du kommer inn "ytterdøren" fra gangen står du i verdens minste kjøkken med dører inn til to separate hybler og et bad. Hybelen er forholdsvis stor, betydelig større enn den på folken, og koster bare 2500 i måneden, men jeg vet ikke om jeg vil bli her hele året. Er i "Studentheimen", en stor og stygg betongkloss som for så vidt ligger nær sentrum, men som ikke akkurat ser så veldig fin ut, og hvor det er fest hver helg, noe som for så vidt er sosialt nok, men som jeg forutsier at vil ødelegge for nattesøvnen de gangene jeg er skikkelig trøtt og bare vil sove. Tenker egentlig så smått på å få meg leilighet hvor jeg slipper å dele bad, kjøkken og vaskemaskin med andre, men vil se dette an. Sparer jo mye på å bo her, og det er penger jeg vil få bruk for senere.

Føler alt i alt at den siste uka har vært knallbra, må bare bli flinkere til å bli med på ting og sosialisere meg:). Er ikke alltid så meningsfylt å feste når du ikke drikker, men har funnet ut at sirkusbakgrunn er en veldig god ting å ha når du er ny og sjenert og folk spør deg om hva du har drevet med;). Har og meldt meg på masse studentaktiviteter, typ klatring og padling og Revy og Teater. Håper på å legge inn litt nysirkus i sistnevnte;).

 "Du møter ikke nye kulturer, du møter medmennesker."
--fra én av fagbøkene mine, "Bære eller briste"

lørdag 13. august 2011

Tomorrow I'll be on my way


Da var nedtellingen over. Sogndal i morgen.

Har for å være helt ærlig veldig blandede følelser for dette, er selvfølgelig glad for å dra fra Bergen og være ferdig med ferie og gjøre ting, men har det ikke helt 100% greit for tiden. Føler jeg kaster meg ut i et prosjekt jeg ikke vet om jeg er klar for, men vet også at jeg har veldig lite å tape på å prøve. Skulle det i aller verste fall skjære seg, har jeg tross alt ikke tapt mer enn noen måneder av livet mitt, og kan begynne fra scratch igjen neste høst. Vet det ikke nytter å stresse med å få ting gjort, ting tar den tiden de tar, og jeg har dårlige erfaringer med å ikke høre på signalene til kroppen og pushe meg for hardt fordi jeg vil nå målene mine så fort som mulig. Men fem eller 10 eller 20 år fra nå vil det jo ikke spille noen rolle om jeg nådde dem litt etter alle de andre. Det er det som er så lett å glemme.

Tenker på et utsagn fra behandleren til en venninne av meg, da vedkommende mente at hun pushet seg for hardt når hun bestemte seg for å flyttet fra et sted til et annet. "Du hopper utfor et stup med altfor liten fallskjerm". Jeg føler det litt på samme måten, bortsett fra at jeg ikke akkurat får assosiasjoner til å falle, snarere til å fly, og da er vel vinger egentlig en bedre metafor. Jeg har valget mellom å bli på den trygge bakken, eller å lette og fly gjennom livet og se hvor det bærer. Jeg vet bare ikke om jeg har store og sterke nok vinger, eller om jeg vil klare å lande mykt om de skulle svikte. Kom til å tenke på (av alle ting), Ikarus fra den greske mytologien, som styrtet til sin død fordi han presset seg for hardt og ville fly for høyt. Lærdommen jeg burde trukket fra myten om Ikarus er at du ikke må presse deg for hardt, at du ikke må gjøre vilje til overmot. Om du setter realistiske mål og våger å tar deg tid, vil du til slutt nå dem.

Vingene holder hvis du flyr forsiktig.

søndag 7. august 2011

Kule sirkusting, del 3: Sirkuslandsbyen


Var som sagt og jobbet hos sirkuslandsbyen til Cirkus Xanti nylig, og skrev kort om hvordan det var å bo og jobbe på teltsirkus for første gang i forrige innlegg, men jeg vil også skrive litt om hva selve festivalen har å by på.

Sirkuslandsbyen er altså Norges største sirkusfestival, som drar på turne rundt i Norge hver sommer. Byene som besøkes i år er Jevnaker, Sarpsborg og Oslo, og i hver by setter de opp en hel liten landsby med telt i forskjellige størrelser, som huser alle slags sirkusprosjekter fra åpen trening og workshops til forestillinger. De har også et kafételt som de kaller Den Grønne Elefant, som serverte forskjellig økologisk mat og drikke, fra sveler, suppe og grillmat til økologisk eplebrus og farlig god eplejus (intern:p). Menyen varierte litt fra dag til dag, og mye av maten ble laget på stedet i kjøkkenvognen som sto bak kafételtet.

Landsbyen drives av Sunniva Dring og Sverre Waage, og har som hovedmål å fungere som arena for nyrekruttering og utvikling av nysirkus i Norge. Det er derfor ganske annerledes å besøke landsbyen, i og med at du for eksempel får bryne deg på forskjellige sirkuskunster selv. I tillegg til organiserte workshops og sirkusskole for barn, har de også satt av et eget telt til åpen trening hver formiddag, hvor du kan troppe opp og få prøve forskjellige ting.

Fikk sett langt fra alt landsbyen hadde å by på, men vil skrive "anmeldelser" av det jeg fikk vært med på:


Bastard med Karoline Aamås
"Da jeg var liten, 
var jeg et barn, eller var jeg et minne om et barn?"

Karoline i aksjon!

"Bastard" er en barnevennlig opptreden som jeg bare så vidt fikk med meg fordi jeg under forestillingen befant meg på taket av teltet;). Mer om det lenger nede. Uansett, soloopptredenen utføres av Karoline Aamås, som er sirkusutdannet ved AFUK i Danmark (som jeg blogget om tidligere etter at halve klassen overlevde opptaksprøven deres tidligere i år), og skal begynne på den prestisjefylte Dans och Sirkushögskolan (DOCH, uttales "dokk") i Stockholm til høsten.

Karoline entrer teltet gjennom en åpning i taket, tar seg ned til gulvet via akrobatikktau, og innleder en koselig "barnetime" på 20 minutter med mimring, filosofering og en god dose luftakrobatikk, det går i barndomsminner, filosofering, glasskrukker og pinnedyr, og en overraskende vending eller to. Så forlater hun teltet samme vei som hun kom -- gjennom taket.

Forestillingen er som sagt myntet på små barn, men det nostalgiske innholdet og filosoferingen, og selvfølgelig luftakrobatikken, gjør at den også helt fint kan sees av eldre. Som Karoline selv sier på sirkuslandsbyens blogg, så passer den barn i alle aldre, fra 0 til 60!

Fikk som sagt ikke sett forestillingen i detalj, og grunnen til at jeg befant meg på taket var at jeg styrte en av rekvisittene hennes. På et tidspunkt skulle nemlig en giraff stikke hodet inn i teltet, og siden jeg var frivillig på sirkuslandsbyen, ble jeg satt til å styre giraffen. Etter å ha stukket giraffen inn i teltet måtte jeg så ned av taket, så fikk ikke sett resten av forestillingen. Men hørte trampeklapp fra teltet når forestillingen var ferdig, så det jeg ikke fikk sett holdt nok høyt nivå, det også. Anbefaler denne koselige lille forestillingen:).

Red. 13/8: Mer om forestillingen her.

Litt trivia: Sverre Waage, som hadde regi i denne forestillingen, står også bak manus og regi til den berømte forestillingen Trollprinsen, som blant annet ble satt opp i Hunderfossen familiepark og som jeg har hatt lyst til å se en evighet. Liten verden.

Tissue-workshop med Helene Dahl
Luftakrobatikktrening i 22-meteren med et syv meter langt tøy med Helene, som har flere år med luftakrobatikk under beltet. Workshopene gikk fra nivå 1-3, der 1 var for nybegynnere, 2 for de litt øvede, og 3 for de erfarne. Fikk med meg både del 1 og 2, og hadde det kjempegøy. Fikk lært mange nye figurer og terpet masse på teknikk. Var utrolig digg å trene sirkus skikkelig igjen, og tøy spesielt er hardtrening du blir ordentlig sliten av.
Helene vår sa hun skulle legge ut filmklipp fra kurset på YouTube, og jeg vil legge ut dem her når jeg finner dem:). Ellers er Youtube-kanalen hennes her.

Pain Solution Sideshow



Egne bilder

Fakirforestilling med norske Pain Solution med fokus på humor. Trekløveret, som består av karakterene "The Maniac", "The Princess of Scars", og "The Headmaster", gjør ting som å ligge på spikermatter, spise glass, og sluke ild, og numrene deres blir presentert av The Headmaster, som har rollen som "ringmaster" som i tradisjonelt sirkus. Musikken ble ikke alltid startet og stoppet på riktig tidspunkt, men de var imponerende flinke til å spille på det, og det gjorde egentlig bare forestillingen bedre. Fakirkunster er ikke helt min greie, men jeg hadde det nå gøy mens det varte likevel. Hvis du derimot er en av den som liker å se denne typen forestillinger, tror jeg du vil elske Pain Solution!


Suhde med Pasi og Kate (Finland)




Egne bilder.

Dette var en morsom parakrobatikkforestilling med romantisk/komisk tema med to artister fra Finland, Pasi og Kate. Fikk ikke sett mer enn en fem-ti minutter før forestillingen måtte innstilles pga. strømbrudd, men det jeg så var veldig lovende.


Det var alt jeg fikk med meg, skulle ønske jeg fikk deltatt på mer, hadde spesielt lyst til å se "DAIM", hvor handlingen i forestillingen bestemmes av at publikum trekker kort, men jeg får ta igjen det tapte neste år.

__________________________________
Mer om Sirkuslandsbyen på NRKs nettside.

torsdag 4. august 2011

Life:resumed

Life:resumed
Kafételtet og dagens program
Eget bilde.

Da var man tilbake fra Sirkuslandsbyen, unektelig det største høydepunktet denne sommeren! Skal skrive mer om selve landsbyen og hva den går ut på i et annet innlegg, vil først fokusere på hvordan jeg opplevde den fra mitt eget perspektiv.

Siste skoledag på Fjordane, etter forestillingen vår, fikk alle på i klassen flygeblad om sirkuslandsbyen fra Cirkus Xanti, og da sommeren begynte gikk jeg inn på nettsiden deres for å finne ut mer. Bestemte meg veldig fort for at dette var noe jeg hadde lyst til å få med meg, og da jeg så de trengte frivillige, som ville få gratis kost og losji, sendte jeg en e-post og ga meg til å bestille togbilletter. Planla først å besøke landsbyen når den var i Oslo, men siden dette kolliderte med studiestart ombestemte jeg meg og dro til Sarpsborg isteden. Fikk høre at dette gikk greit, de trengte frivillige også der. Så var det bare å pakke og telle dager, og glede seg til å drive med sirkus igjen!

Er ekspert på å ta bilder av alt annet enn andre mennesker, og når jeg tar bilder av andre bestemmer jeg meg uansett som oftest for ikke å legge dem ut på bloggen (i hvert fall når det er folk jeg ikke har kjent i mer enn et par dager), så beklager hvis landsbyen ser litt vel folketom ut ;) . 
Kort om sirkussjargong: teltene i landsbyen ble betegnet etter diameter, med unntak av kafételtet, muligens dels fordi det hadde to stenger og var mer åttetallsformet enn rundt. De andre teltene i landsbyen fikk betegnelsene Seksmeteren, 16-meteren og 22-meteren.


  27. juli:  Running away to join the cirkus

Den åtte meter høye 22-meteren.
Eget bilde.

Mye større på innsiden...
Eget bilde.

Togturen til Sarpsborg var et kapittel for seg. Jeg våknet opp til en Facebook-melding fra NSB om en bombetrussel mot Oslo S, så det var en spesiell følelse å være på vei dit, selv om jeg visste vi ikke ville bli sluppet av på stasjonen hvis de ikke regnet det for trygt. Selv om ting hadde begynt å normalisere seg, var stemningen fremdeles tung den 27, og det var flere som ville ha oppdateringer fra topersonalet. De på sin side visste ikke mer enn oss, og da nyhetene sa at noen hadde satt igjen en koffert ved en buss og gått sin vei, tror jeg det var mange som var småurolige for et nytt angrep.

Uansett, da vi nærmet oss Oslo S (med buss, vi måtte skifte til buss i Hønefoss pga. anleggsarbeid på toglinjen) hadde stasjonen for lengst blitt åpnet igjen, og så befant jeg meg på Oslo S mindre enn en uke etter den 22. Det var en vakker dag, solen skinte fra skyfri himmel og alt var lyst og vakkert. Selv om det var enkelte mennesker der som var tydelig merket av det som hadde skjedd, kjentes det ikke som å befinne seg i en by som for bare noen dager siden hadde blitt offer for et terrorangrep.

Men så fikk vi en påminnelse om hvor nært det fryktelige som hadde skjedd fortsatt var... plutselig lød det et høyt, skarpt smell. Alle på perrongen stivnet liksom til, så seg urolig rundt. Så skjønte vi at lyden kom fra den store høyttaleren som sto bare noen meter unna oss. Vi så på hverandre og slappet av, jeg og en annen så på hverandre og lo liksom en lettet, nervøs latter. Men jeg kjente det tok noen minutter før jeg slappet helt av. Det var en påminnelse om hva som hadde skjedd, om at angrepet var mindre enn en uke unna, og jeg kjente det var godt å stige på toget ut av byen når det endelig kom. Det var jo dels for å legge denne typen stemning bak meg at jeg hadde bestemt meg for å dra til sirkuset i første omgang.

Ankom Sarpsborg rundt 19 og følte meg lettere dum der jeg sto så og si mutters alene på stasjonen i en by hvor jeg aldri før hadde vært, og skulle til en festival i en park jeg strengt tatt ikke visste hvor lå, utover å ha sett på byen på Google Maps. Men etter å ha studert turistkartet på jernbanestasjonen og GPS-en til mobilen, og spurt en fastboende om veien, ankom jeg en park hvor jeg så et stort "Sirkuslandsbyen"-banner, et svært sirkustelt, og to gedigne trailere parkert rygg mot rygg på toppen av et høydedrag. Jeg spaserte opp dit og kom i kontakt med Sunniva, som fikk meg innlosjert i et trailerhode og introduserte meg til de andre frivillige, de ansatte og sist, men ikke minst, artistene som var der for anledningen. Ikke mye skjedde på sirkuset den kvelden bortsett fra felles middag og utforskning av området. Gikk og la meg med forventninger om at dette ville bli en rimelig annerledes sommerjobb.

Hybelen min.
Eget bilde.

  28-31. juli:  Sirkusliv!


Kultursjokk! Å sove i trailerhode er en ting, det var faktisk ganske digg. Det var god plass der inne og køya var mer enn lang nok til å strekke seg helt ut, og hodet hadde en takluke som ga meg luft og gardiner som kunne trekkes for vinduene. Fikk en slags "hulefølelse" av hele greia. Men det var mye med omreisende sirkus som var nytt for meg -- toalettene var sånne typ hvite mobile vogner som du ser på f.eks. byggeplasser og hadde ikke engang innlagt strøm, så det var en rimelig mørk fornøyelse å besøke dem. For å dusje måtte vi gå to kvartaler til Sarpsborgs kulturhus, hvor sirkuset fikk disponere garderoben til kulturskolens ballettskole. Dørene dit inn var stengt, og hele sirkuset disponerte ett enkelt adgangskort. Noen ganger måtte man vente en god stund før kortet kom hjem til artistkjøkkenet.

 Skybrudd er kjekt å ha når man tilbringer dagene i 
mer eller mindre åpne telt.
Eget bilde.

Sirkusarbeidet vårt var også forholdsvist rudimentært: skuff sagmugg, rydd og vask, jobb i kafeen, heng opp plakater og hjelp til med å lage mat og vaske opp. Hadde forestilt meg å få holde workshops eller kanskje til og med opptre litt, men erfaringen til Xanti var at slike foretak fikk lite oppmøte hvis de ikke ble promotert på forhånd, så det mest spesielle oppdraget jeg fikk var å sitte på taket til seksmeteren med en tregiraff. Mer om det i neste innlegg;)!

 Seksmeteren, hvor jeg styrte giraff.
Eget bilde.

Plussiden var at vi hadde "arbeidsdager" på bare fem timer, så vi hadde mer enn nok av fritid til å trene, se forestillinger, og delta i workshops. Ble kjent med flere av artistene og de andre ansatte og frivillige med alle mulige bakgrunner, og fikk lært mye av dem. De jeg knyttet sterkest bånd til var de andre som hadde luftakrobatikk som disiplin, og jeg fikk treffe to luftakrobater som hadde gått sirkus betydelig lenger enn meg og som var der for å holde workshops/opptredener (Helene Dahl og Karoline Aamås). Fikk også hilst på fakirtrekløveret Pain Solution og diskutert fakirting, og fikk sett en av forestillingene deres. Fakir er egentlig ikke min greie, men fikk se ganske mye kult.

Var spesielt gøy og lærerikt å delta på tissue-workshops, var en spesiell følelse å henge i tøyet midt i det største sirkusteltet. På slutten av den siste timen vår fikk jeg og en medelev bli med læreren vår opp på telttaket, noe som var virkelig digg. Alt i alt var det mer enn verdt det å jobbe noen timer hver dag for å få oppleve alt som foregikk i landsbyen og komme så tett innpå sirkuslivet og alle artistene og gruppene som var der. Foruten kost og losji fikk vi frivillige også tilgang til alt av arrangementer, så fikk med meg mye kult jeg ellers ville måttet betalt en god del for. Minuset var at jeg slukte såpass mye Balholm-eplejus i kafeteltet at en del av vinningen gikk opp i spinningen ;) .

På 22-meteren, med traileren, kafeteltet og 16-meteren i bakgrunnen.
Foto: Helene Dahl.

Eget bilde.

Glad det var tau opp, hater stiger.
Eget bilde.


  Ettermiddag, 31. juli:  Leaving home


Til slutt kom den 31., og på ettermiddagen var det tid for å pakke og gjøre meg klart til å begi meg mot togstasjonen.

Det var en rar følelse å pakke og dra fra landsbyen. Hadde forhåndsbestilt togbilletter tur-retur, så ble til at jeg måtte dra den 31, selv om jeg hadde lyst til å bli lenger. Selv om jeg bare hadde vært der fire dager, følte jeg at jeg dro hjemmefra, at det var her jeg hørte til og at det ikke var riktig å dra. Hver gang jeg tar i sirkus, enten det er gjennom å se forestillinger eller når jeg jobber med det eller snakker med sirkusartister, kjenner jeg at jeg bare gjøre sirkus til en del av livet mitt, om enn bare på deltid. Aldri i mitt liv har jeg følt en sterkere følelse av tilhørlighet og mening fra noe som helst, aldri har jeg fått så mye ut av noe jeg har foretatt meg. Jeg elsker seriøst sirkuset.

Var uansett godt å vende hjem igjen og kjenne at livet hadde begynt på nytt etter den 22/7. Jeg gjenopptok livet med nye venner, masse minner, forbedrede sirkusferdigheter, treningsverk og brannsår og vissheten om at jeg bare må vende tilbake neste år!