torsdag 19. september 2013

Tanker fra en hestejentegutt

Mobilen vekker deg tidlig; allerede klokka kvart på åtte skal du ta turen gjennom duskregnet til spisesalen og smøre deg matpakke, helle i en kopp kaffe, og presse i deg to brødskiver du egentlig ikke har lyst på fordi du aldri er sulten når du nettopp har våknet. Etter morgensamling og busstur til stallen løper dere opp i garderoben for å bytte til stall/rideklær. Det er kjempesosialt å skifte med oppunder et dusin jenter i samme rom, og det er alltid like deilig å åle seg inn i den iskalde ridebuksa som alltid er like kjekk og bekvem å ha på, spesielt når du står og skraper skitt ut av hestens høver med rumpa i sky.

Ferdig skiftet er det ut for å forsere hinderløypen av såpeglatt gjørme, hesteruker, sølepytter og elektriske gjerder for å hente inn dyret, som i ditt stille sin vinner sløyfe i kategorien verdens skitneste hest. I stallen pusser du så kilovis med skitt og støv ut av hestepelsen, du børster hestehalen etter alle kunstens regler, og du skraper skitt ut av høvene med rumpa i sky. Så går du og henter sal og hodelag. Du kan sette på utstyret på tusen måter, bortsett fra den som er riktig, og prosessen tar på magisk vis alltid to minutter mer enn du har til rådighet. Allerede er du sliten og svett, og du har ikke engang begynt å ri.

Eget bilde

Det er i slike øyeblikk, mens du veldig godt vet at dette kommer til å vare et helt skoleår og tankene vandrer hen til en kjent låt av Øystein Sunde, at du spør deg selv:
«Hva tenke jeg egentlig på da jeg søkte meg inn hit? Hvorfor i alle dager bestemte jeg meg for å drive fulltid med hest?!»

Men så, litt senere på dagen, er du kanskje på vei til ridehallen med din firbente bestevenn, en nå gullende ren islandsvallak som jo også er veldig godt å ha og dulle og kose meg når du er trøtt eller deppa. Solen skinner fra skyfri himmel enda det var grått og surt dagen før, den hengivne gårdshunden kommer logrende og vil ha kos, og rundt deg går det hestefolk, hester og ymse gårdsdyr i en atmosfære av ustresset harmoni. I løpet av ridetimen kjenner du at nok en ting endelig sitter, og du får kanskje oppleve et adrenalinkick uten like der du troner trygt i salen på islandshest i full gallopp, mens du kjenner at du bruker hele kroppen for å holde balansen og styre hesten. Det er da du kjenner at du lever -- og det er da det nok en gang går opp for deg:

«Å ja.

Derfor.»

Bildet er av en annen klassen enn min.

tirsdag 17. september 2013

Trondhjem, kjære Trondhjem!

Utsikt fra restauranten i toppen av Tyholttårnet, Trondhjem
Likte de gule «elvatunet-husene» fremst i bildet :p

Har da hatt min første frihelg, som jeg tilbrakte i fantastiske Trondheim. En av stipendiatene på skolen kjørte til bartebyen i egen bil og lot oss sitte på mot at vi var med å betale for bensin, så vi ble en koselig gjeng på fem som underholdt hverandre på veien med musikk, skravling og «gul bil». Fikk ikke vært med dem i Trondhjem, alle skulle hovedsaklig hver til sitt, men fikk truffet igjen tante, onkel, kusine og bestemor, og fikk vært med en gammel venn fra jeg ikke har sett på evigheter som jeg gikk høyskole med i Sogndal:

Herligste Isabelle sammen med verdens største kaffekopp,
på rosakafeen "Fairy Tale" i Trondhjem

Er godt å få truffet gamle venner igjen, er glad jeg har Trondheim som «nabo» når jeg bor her i Grong:) -- Bergen blir bare litt vel langt å dra frihelger, og føler jeg har vært for lite med slekta i Trondheim, så er flott å bare kunne hive meg i en bil eller på et tog og være i byen rundt tre timer senere:). Spesielt Isabelle var det godt å se igjen, er alltid godt å treffe igjen folk som du har tilbrakt mye tid sammen med, og så ikke sett på lenge fordi dere har flyttet til hvert deres sted. Er i en fase av livet hvor jeg flytter mye, og da blir det lett sånn at du danner deg mange nye vennskap bare for så å miste mye av kontakten når tiden er inne for å dra videre i livet.

I tillegg til «gjenforenings-bingo-kaffe-skravling-og-byvandring» med 'belle ble det også tid til ymse påfunn med slekta. Fikk til og med tatt et besøk opp til Egon-restauranten øverst i Tyholt-tårnet med tante, onkel og kusine før det var ned i sentrum igjen for å møte skolekameratene og ta fatt på hjemveien, som føltes atskillig kortere i kveldsmørket. Så var det bare å hive seg i seng før skolehverdagen begynte for fullt igjen klokka kvart på åtte neste morgen. Er i gang med vår første ordentlige uke, og gleder meg til å begynne på skikkelige rideturer og møte på valgfag vi ikke har fått startet opp før nå.

Kjenner også det er deilig å blogge igjen, driver og jobber med et par innlegg utover "hverdagsinnleggene". Det kommer snart en sirkusdisiplin-tekst om voltige og et innlegg hvor jeg sammenligner Fjordane og Namdals FHS;), og helt sikkert enda noen flere!

Stå på!

torsdag 12. september 2013

Hester, elg og Yahtzee

Tirsdag kveld. Hører "naboene" fra en annen hybel på seksjonen prøve å rive ned fellesrommet, som ligger vegg i vegg med hybelen min. Skjønner ikke helt mennesker som sier det ikke er mulig å ha det gøy uten alkohol -- skolen har en i mine øyne veldig klok regel om at det ikke er lov å drikke under oppholdet vårt her, men vi klarer da å oppnå takhøyde omtrent hver eneste bidige kveld likevel. To jenter er fast inventar på fellesrommet, der de spiller Yahtzee nonstop på dag- og kveldstid, alene eller med dem de klarer å dra med seg. Utpå kveldinga, litt avhengig av hvem som blir med, har spillet en tendens til å eskalere til putekrig, lekeslossing og bryting om luer, mobiltelefoner, puter og snusdåser, talløse latterkramper og generelt kaos uten like. Hiver meg med når jeg kjeder meg, og har aldri hatt det så gøy med Yahtzee før;)!

Nå er vi inne i første ordentlige uke. Er egentlig ferdig med "oppvarmingssprell" som skoleturer og arrangementer, men vi hesteelevene vet å finne på kjekke ting uansett. Forleden dro vi på besøk til gården til læreren vår og spiste grillet elgkjøtt, som jeg aldri har prøvd før, men som smakte kjempegodt, og i uka som var holdt Jørum gård "bli kjent"-lunsj med klassen vår og en videregåendeklasse som jeg tror gikk en hestelinje på gården, og hele bølingen fikk spise taco til lunsj istedenfor brødskivene vi vanligvis har med oss fra frokosten. Men fra nå av er det full rulle med linjefag og valgfag, brødskiver til lunsj og hest til den store gullmedalje. Føles godt, men på samme måte nesten litt vemodig i og med at jeg vet at tiden vil begynne å fly nå som rutinene setter inn!

Jotun, islandsbøllehesten jeg har ridd to ganger nå:)

Kjenner det kan gjøre meg veldig godt å begynne med hest for alvor. Kjenner jeg blir tøffere og mer selvsikker av å håndtere et dyr på et halvt tonn, og føler det kan hjelpe meg veldig i det daglige og:). Føler jeg må bruke tømmene mye mer enn jeg har lyst til, men det bedrer seg vel etter hvert som jeg får bedre kustus på hesten og det holder å bruke muntlige kommandoer og kroppspråk. Men har samtidig vært for snill med ham jeg rir nå, så på vår første ordentlige ridetur tok han seg en del friheter i begynnelsen (stoppet for å spise en del ganger feks.), så jeg skjønte at jeg bare måtte gjøre meg hard og bli mer streng mot ham. Er vel som med mennesker, at du må bruke mindre "pisk" jo mer respekt de har for deg;).

Er interessant å reflektere over akkurat det, hvordan du ofte kommer mye lengre med vennlighet enn med tvang og sinne. Vil du få en hest til å flytte seg til siden, og du dytter og dytter med all din kraft, er det en god sjanse for at det digre dyret planter beina i bakken og ikke er til å rikke. Dytter du derimot bare forsiktig borti hesten dens med peke- og langfinger mens du lager en liten klikk-klikk med tunga, formelig tripper den bort fra deg og gir deg plass. Sånn er jo vi mennesker og, du kommer ofte mye lenger med åpenhet, forståelse og vennlige, respektfulle ord, enn med bare krav, fordommer og frustrasjon. Også vi mennesker er jo flinke til å sette oss på bakbena av trass eller «melde oss ut» når vi opplever å ikke bli behandlet med respekt av de rundt oss. Opplever at det er mange mennesker rundt omkring som burde tatt akkurat det til seg og prøvd å behandle dem rundt seg som likeverdige, som man nærmet seg med en slags åpen nysgjerrighet istedenfor bare fordømmelse. Vet jeg kan være utålmodig og dømmende selv også, det kan vel vi alle, men om bare alle hadde tenkt respekt og forståelse, så ville det ikke vært «Hilder» i denne verden.

Nei, får slukke lyset og prøve å få Ole Lukkøye på tråden, trenger å legge meg tidlig etter både ridetur og en lang joggetur i terrenget i dag. ;)! Stå på!

søndag 8. september 2013

Kajakk, skog og ørn

Lørdag kveld. Sitter på rommet og skulle egentlig lagt på dynetrekk og ryddet på rommet, men blir istedenfor liggende i senga med laptopen og sitte på Facebook, Youtube og bloggen. Roomie åpnet vinduet på vidt gap for å lufte, og siden dette gjorde at rommet ble iskaldt bestemte jeg meg for å lukke det en kort stund. Da det ble så varmt at jeg måtte ta av meg genseren, innså jeg at jeg hadde glemt bort hele vinduet, så bestemte meg for at jeg måtte sette det på vidt gap. Kjenner luften blir bedre, men vet det ikke er noen ideell løsning, kommer jo til å bli iskaldt her inne.


Har vært på langtur med skolen, bodd to netter i et grendahus på en øy utpå kysten, hvor du måtte gå ut døren for å få mobildekning, hvor hovedveien er ett kjørefelt bred, og hvor vi har sett typ én fastboende på tre dager. Fjellene rundt her er serpentitt og olivenstein (takk, Wikipedia) istedenfor vanlig norsk granitt, noe som gjør at du er omringet av porøse oransje fjell og får følelsen av å være i nærheten av Grand Canyon, og ikke Norge. Var en utrolig følelse, følte meg som en turist som oppdaget norske fjell for første gang.

Øya har også ørn, og har selvfølgelig også som så mange andre steder sin egen historie om "ørnerov": en tre og et halvt år gammelt jente som forsvant fra et bryllup og ble funnet igjen oppe på fjellet, med oppklort kjole. At hun ble funnet i nærheten av et ørnereir, noe som i mine øyne gjør at jeg ville blitt mer overrasket om hun ikke hadde kloremerker etter fuglene, og at ørner ikke kan løfte i nærheten av det et menneskebarn veier, ser ikke ut til å bry lokalbefolkningen nevneverdig;).




Er utrolig godt å være hjemme på folken, med dusj, en varm seng å sove i, og en dør å lukke bak meg når jeg vil være for meg selv. Ikke for det, jeg har hatt det kjempegøy -- har kjørt i grøfta liggende på longboard i utforbakke, padlet i skjærgård og sett otere, vært på toppen av øyas høyeste fjell, og vært med på et slags rebusløp i skogen der vi måtte gjøre alle mulige slags ting i stummende mørke, fra å kjenne på gjenstander og gjette hva de er, til å stå halvnakne i mørket og se hvor mange av klesplaggene våre vi klarte å skvise ned i et malingsspann), men merker det tok litt på å bo i to netter et sted så langt borte, og sove stuet sammen i en liten sal, og jeg hadde sovepose med ødelagt glidelås og ingen pute, så sov ikke så veldig godt om nettene heller. I tillegg var jeg dum nok til ikke å ta med bøker eller noe, så ble sittende mye og kjede meg mellom slagene. Godt å være hjemme igjen;)!



I stallen driver vi fortsatt og trener i ridehall, gleder meg til vi skal begynne å dra på turer og gjøre mer "avanserte" ting, som å dra på langtur eller trene sprang. Har noen gode dager her, selv om det er mye jobb med hest og jeg merker at dagsformen varierer litt.

Skal lage meg en kopp kaffe og ringe tante i Trondheim for å planlegge langhelg nå, så er det klart for en ny uke i morgen! Stå på!

mandag 2. september 2013

All King Edward's Horses

Det lukter høst. Jeg trekker pusten dypt, kjenner lukten som alltid kommer når det begynner å bli kaldt for alvor og folk begynner å fyre opp i peisen. Det begynner også å bli mørkt veldig tidlig nå, kjenner virkelig at den norske vinteren snart er her:). Har hørt det kan bli 25 minusgrader her, og gleder meg som en unge. Er glad denne skolen har bedre varmeanlegg enn iskalde Fjordane FHS;).

Har sagt at jeg har kommet inn på førstevalget mitt, men har ikke "turt" å dele hva det var her, i og med at flere følte jeg burde fortsatt på høyskolen, og har vært litt redd for hva folk ville tenke, men føler jeg er "klar" nå.

Jeg er blitt hestejentegutt:)! Namdals folkehøgskole, hest i fokus, 10 jenter og én gutt som har undervisning på en gård med tusen jenter og to gutter (inkl. undertegnende:p). Vi skal rotere hestene på gården i løpet av året, og for øyeblikket har jeg fått tildelt en stolt islandshest ved navn Jotun. Har bare hatt én ridetime på ham i ridehall, men elsker ham allerede, må bare overtale ham til å gjøre som jeg sier ;). Litt kjipt at de ikke har linjefag seks dager i uka som Fjordane (noe vimsen Øyvind selvfølgelig klarte å oppdage først etter at han var kommet inn;), men til mitt forsvar hadde jeg fem-seks folkehøyskoler å sette meg inn i), men skal kanskje være glad til, tror jeg vil bli stiv og støl nok som jeg blir.

Er òg glad for at jeg er havnet et sted der hestefolkene på gården bryr seg så mye om arbeidet sitt og hestene sine. De er smilende og pedagogiske og hestene og de andre dyrene har det alltid rent og fint. Er en stor overgang å gå fra voltige, der man omtrent ikke bruker noe utstyr, til "vanlig" riding der man plutselig må forholde seg til mye mer utstyr både til deg selv og hesten, men kommer nok inn i det etter hvert.

Grunnen til at jeg plutselig søkte meg inn på folkehøyskole er at veldig mye "rant ut i sanden" egentlig både før og etter at jeg hoppet av sosionomstudiet. Har hatt folkehøyskole i bakhodet, og etter mye frem og tilbake bestemte jeg meg for å hoppe på ideen. Jeg gikk inn på nettsidene til fire-frem skoler, og endte opp med å søke på Namdals.

Jeg trenger dette året. Jeg trenger et år hvor jeg gjør på noe på heltid og samtidig bygger meg opp og og får tid til å finne veien videre. Har det kjempegøy, har bygd et godt lite nettverk, og har hatt lyst i lang tid til å begynne med hest, bare aldri fått kommet igang fordi jeg først innbilte meg at folk ville syntes det var for jentete, og så ikke fant noen hestetilbud i saftbygda. Er mye jobb, men også utrolig gøy å drive med hest igjen, og generelt drive på med alle mulige sprell man finner på når man går på "folken". Livet disker opp med lykke og livsglede, og jeg vet å nyte det i fulle drag.

Føler meg nesten litt sånn just nu ;)!
Stå på!