«Jentedyr»

Har lenge hatt veldig lyst til å begynne med hest, men grunnen til at jeg ikke startet opp ordentlig med det før nå er at jeg har følt at hest var for «jentete», og var faktisk redd for hva folk ville synes og si. Kjenner det føles vel teit nå, men samtidig forstår jeg meg selv veldig godt, for hele hesteverdenen er jo bygd opp rundt forestillingen om at riding er for jenter. Tegneseriebladet Wendy og andre hesteprodukter rettet mot barn er helt åpne om at de henvender seg bare til jenter, og hesteutstyrkatalogene har så å si bare kvinnelige modeller.

Selve hesten er heller ikke akkurat det mest maskuline innslaget i dyreverdenen i manges øyne. Ulver og hunder er tøffe, raske rovdyr, grizzlybjørn kan drepe deg med et halvhjertet dask med poten, men hesten står liksom bare der på beite og ser dum ut, når den ikke kommer i sitt eget bedagelige tempo bort til gjerdet for å få håndfuller av gress av forbipasserende barnehagebarn, og rideturer ser ut til å bestå i å slappe av i salen mens havremopeden daffer seg avgårde

Men om du selv møter i stallen, med en forestilling om at du bare skal slappe av og la det godslige dyret gjøre alt arbeidet for deg, så kan du banne på at akkurat den oppfatningen er sporløst forsvunnet når du er på vei hjem igjen. Som rytter sitter du ubeskyttet og usikret på ryggen til et dyr som er tre ganger så stort som deg. Ridetimen er en treningsøkt, der du bruker store deler av kroppen på å holde deg i salen og styre hesten, og det er lenge siden jeg har vært så stiv og støl i kroppen som jeg blir etter en skikkelig økt på hesteryggen. Du oppdager også fort at dyret er muskuløst og stolt, og du får nesten en slags æresfrykt når du ser hester i gallopp på en ridebane til lyden av tordnende høver og singel som trommer mot vantet, eller når du ser dem fly over hindre på vel over en meter.

«Vel, jo», har jeg hørt meg selv og andre si, «men jeg tror inntrykket kommer vel så mye fra at de skal strigles og koses og dulles så mye med».

Vel, nja. Det stemmer at hester trenger veldig mye stell, det er en nødvendighet for å få bort skitt og se etter skader, og det blir selvfølgelig òg blir et kose-aspekt ved strigling, børsting og godsnakking. Men guttedyr som biler og motorsykler trenger også til tider vask og vedlikehold, og det er ingen som kaller deg femi når du vasker bil, eller om du børster en raggete fuglehund. Med hest må du i tillegg passe på at du aldri står bak dyret eller gjør brå bevegelser, for da kan det koselige jentedyret slenge ut et bein og drepe deg med ett spark.

Kom over en artikkel om selvtillit og hest hvor en hesteforsker sa det på en veldig god måte: «du får både mykheten, det følelsesmessige og tilknytningen til dyret, men det er også en maskulin del med at du må ta ansvar, være litt tøff, mestre og være fysisk». Med andre ord: å drive med hest er å drive med noe som krever både dulling og tøffhet, mykhet og mot, så det bryr meg egentlig ikke så mye hva folk «ment for»;).

Stå på!