Plutselig var man tilbake igjen

Plutselig satt jeg på hybelen igjen. Vi har gledet oss til spaniaturen en evighet, telt uker og dager, planlagt og sett på nettsider og lagt planer, og nå er jeg tilbake på skolen, full av inntrykk og opplevelser. Jeg har lært masse nytt om riding og hest generelt og er stappmett på fantastiske opplevelser, og jeg føler vi vokste som klasse av turen. Stedet der vi bodde var drevet av folk som var både kjempekoselige og kjempedyktige, og vi møtte en gjestfrihet uten like, og Coín var et fantastisk lite sted. Skal definitivt tilbake hit!

Hadde ikke med laptopen til Spania, så bestemte meg for å føre reisedagbok istedenfor, og «føre inn» innleggene på bloggen nå som jeg er kommet hjem. Så fremover blir det mest sannsynlig en del «dag for dag»-innlegg, så snart jeg får igjen kreftene og får overført bildene fra mobilen.

Godt å være hjemme igjen!

Fra gale hester til Spaniatur

Av og til blir ikke ting som en hadde forestilt seg. I dag så jeg frem til en vanlig ridetime, men oppdaget fort at Juna, fjordinghoppen jeg var blitt tildelt, hadde bestemt seg for å være sprø akkurat i dag. Etter å ha tullet på ymse måter halve ridetimen fant hun ut at hun skulle kaste meg av, og jeg fløy ut av salen og var sikker på at jeg skulle falle av hesten for første gang, men klarte faktisk å lande på hesten igjen, dog foran salen. Klarte å få stoppet dyret og karet meg tilbake i salen, men var full av adrenalin en god stund etterpå. Vi galopperte ikke mer den timen, noe jeg egentlig synes er litt synd, for jeg kjente jeg tok bitte litt skrekken på gallopp og Juna, gleder meg til å galloppere igjen så jeg får det overstått, og må definitivt tilbake på akkurat denne hesten igjen òg. De som sier at gulinger bare er late og giddalause kan aldri i sitt liv ha ridd på en i sitt liv.

Etter ridetime og stallarbeid var det bare å slå seg ned i det koselige bitte lille klasserommet vårt og spise kake, for klassekamerat hadde dotte av hesten og bakt til oss som seg hør og bør. Så var det bare å dra hjem å legge rideutstyret vårt utenfor i minusgradene for å drepe norske hestebakterier før vi dro til hestene i Spania.

Har hatt skikkelig angst for Spaniaturen -- tror ikke det skyldes noe konkret, er mer en følelse av at "tenk om sånn og sånn skjer". Får huske på at vi har en plan fra A til Å, så får vi passe kjempegodt på hverandre;). Men skal bli godt å være trygt fremme i Malaga med hele kjære, gode gale gjengen og bare skulle slappe av til opplegget begynner for alvor:). Blir ikke mye blogging mens vi er der, for kommer til å la laptopen bli igjen her, men kommer til å ha en notatblokk med meg hvor jeg skal skrive ned ting, så blir det oppdatering når jeg kommer tilbake den 26.

Kjenner jeg er så klar til å dra som jeg kan få blitt. Kofferten er pakket og godt under 20 kilo, og fant nettopp nøkkelen til skrivebordsskuffen hvor jeg oppbevarer passet mitt. Tror jeg døde litt av lettelse.

Jeg snørte min sekk, jeg spente mine ski

Jeg snørte min sekk, jeg spente mine ski,

nå lyste det så fagert i heien.

Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri

mot store hvite skogen tok jeg veien.

 

De vinger på fot gå liv og lyst og mot!

Nå stevnet jeg mot høyeste tinden!

Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,

det strøk og det føk vekk med vinden...

Har vært på skidag med klassen, og kost meg på slalåmski fra 10 til 14. Holdt sammen med en god venn stort sette hele dagen, og fikk med oss både soloppgangen i halv elleve-tiden og solnedgangen i ett-tiden på vei opp skiheisen;). Heisen gikk helt opp til toppen av fjellet, så vidt jeg kunne se, og derfra hadde vi en nydelig utsikt utover dalen under oss. Var tjukt kledd, og kjente faktisk omtrent ikke kulda i det hele tatt, bortsett fra en liten glipe mellom slalåmbriller og buff. Akkurat her var det til gjengjeld veldig kaldt, og det blåste godt oppe på toppen, så det ble å skynde seg nedover igjen.

Hadde det litt tøft med meg selv i dagene og timene som ledet opp til skidagen, og var veldig nær å bare glemme hele greien og holde meg hjemme, men plutselig var det bare 10 minutter til frokost og jeg bestemte meg for å kle på meg og hive meg med. Så var det slalåmski, de hvite bakkene og den nord-trønderske vinteren for alle penga (20 minus i skrivende stund). Er glad jeg var godt kledt, for andre jeg var sammen med kjente de 14 minusgradene langt bedre enn jeg. Klarte også å gå hele dagen uten å dette, i sterk kontrast til forrige gang da jeg trynte'n tre ganger i løpet av én kveld.

Skulle ønske jeg hadde råd til å blåse 2000 på sesongkort, men da jeg ikke har det får jeg "bare" rent slalåm én gang i uka, da jeg har valgfag alpint på gratistorsdagskveldene på skisenteret. Kjenner både det og ridingen er utrolig kult, og føler meg kjempeheldig som får drevet med begge deler hver uke fremover!

På'n igjen (og innføring i takknemlighetskrukker)

Etter 10 timer på nattbuss og tre timer på tog er man endelig vel fremme i metropolen Grong, og sitter i skrivende stund på gulvet på elevkjøkkenet med gulrotkake i ovnen. Klassekamerat hadde bursdag den 3., og vi hesteelevene har en tradisjon med å bake kake til de som har bursdag. I tillegg har én til i klassen bursdag, og en tredje datt nylig av hesten, så i morgen får vi hele tre kaker å meske oss med:).

Er godt å være tilbake på skolen, har fått sovet ut og hatt mine første to dager med undervisning. Har òg begynt på ski valgfag, og hatt en super tur med en koselig liten gjeng. Er ikke alle som er kommet tilbake ennå, men skolen begynner for alvor å fylles opp.

Har òg kommet over en fantastisk koselig idé på nettet, og begynt med takknemlighetskrukke:)! Det du gjør er å skrive ned gode øyeblikk, og ting du er takknemlig for fra dag til dag på lapper, som du igjen har i en krukke som etter hvert vil fylles opp av lapper med gode minner. På slutten av skoleåret skal jeg sette meg ned og åpne krukken og gå gjennom alle lappene. Vet at dette gjør at jeg vil huske små øyeblikk og gleder jeg ellers ville glemt, og i tillegg får jeg et koselig minne for livet fra folkehøyskolen.

Kjenner at dagen i dag ble skikkelig bra. I går sluknet jeg etter middag, så i dag var jeg lys våken tidlig på morgenen, og fikk stått opp i god tid og luntet ned til matsalen, hvor kjøkkenpersonalet hadde bakt vafler. Så var det morgensamling og historietime, skravling med venner jeg ikke fikk truffet igjen før idag, og årets første skitur. Tenker å legge meg nå, og satser på å få sove fort og stå opp tidlig også i morgen:).

Så jeg er uthvilt og gjengforent med venneflokken, jeg har stått på ski og gulrotkaken lukter godt, og om under to uker skal vi av gårde til Malaga! Livet er godt:)!

Wow.

Hvor ble 2013 av? Plutselig er himmelen full av fyrverkeri, jeg ser på klokka og vi er bikket over i 2014!

Begynte så smått på et tilbakeblikk på året som var, men det endte meg at jeg ombestemte meg. 2013 var et tøft år, og jeg vil egentlig ikke utbrodere så mye, så om noen er nysgjerrige får de heller bare lese bakover i bloggen.

2014 vil derimot begynne med en ridetur til Malaga (Spania), og så er det full rulle med folkehøyskole frem til i mai. Etter det, hvem vet, men målet/drømmen er et sted å bo i Trondhjem. Når jeg kommer tilbake til folken skal jeg òg ringe et av de norske sirkusene og høre om jeg kan få sommerjobb hos dem, blir i så fall helt awesome. Så er det full rulle med jobb til høsten, om alt går etter planen. 

Skal bli godt å se alle venner igjen den femte januar, både de tobeinte og firbeinte. Merker at den eneste kontakten jeg har hatt med hest på ukesvis er på ridesenter i Minecraft ;).