onsdag 15. januar 2014

Fra gale hester til Spaniatur

Av og til blir ikke ting som en hadde forestilt seg. I dag så jeg frem til en vanlig ridetime, men oppdaget fort at Juna, fjordinghoppen jeg var blitt tildelt, hadde bestemt seg for å være sprø akkurat i dag. Etter å ha tullet på ymse måter halve ridetimen fant hun ut at hun skulle kaste meg av, og jeg fløy ut av salen og var sikker på at jeg skulle falle av hesten for første gang, men klarte faktisk å lande på hesten igjen, dog foran salen. Klarte å få stoppet dyret og karet meg tilbake i salen, men var full av adrenalin en god stund etterpå. Vi galopperte ikke mer den timen, noe jeg egentlig synes er litt synd, for jeg kjente jeg tok bitte litt skrekken på gallopp og Juna, gleder meg til å galloppere igjen så jeg får det overstått, og må definitivt tilbake på akkurat denne hesten igjen òg. De som sier at gulinger bare er late og giddalause kan aldri i sitt liv ha ridd på en i sitt liv.

Etter ridetime og stallarbeid var det bare å slå seg ned i det koselige bitte lille klasserommet vårt og spise kake, for klassekamerat hadde dotte av hesten og bakt til oss som seg hør og bør. Så var det bare å dra hjem å legge rideutstyret vårt utenfor i minusgradene for å drepe norske hestebakterier før vi dro til hestene i Spania.

Har hatt skikkelig angst for Spaniaturen -- tror ikke det skyldes noe konkret, er mer en følelse av at "tenk om sånn og sånn skjer". Får huske på at vi har en plan fra A til Å, så får vi passe kjempegodt på hverandre;). Men skal bli godt å være trygt fremme i Malaga med hele kjære, gode gale gjengen og bare skulle slappe av til opplegget begynner for alvor:). Blir ikke mye blogging mens vi er der, for kommer til å la laptopen bli igjen her, men kommer til å ha en notatblokk med meg hvor jeg skal skrive ned ting, så blir det oppdatering når jeg kommer tilbake den 26.

Kjenner jeg er så klar til å dra som jeg kan få blitt. Kofferten er pakket og godt under 20 kilo, og fant nettopp nøkkelen til skrivebordsskuffen hvor jeg oppbevarer passet mitt. Tror jeg døde litt av lettelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar