søndag 12. januar 2014

Jeg snørte min sekk, jeg spente mine ski

Jeg snørte min sekk, jeg spente mine ski,
nå lyste det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri
mot store hvite skogen tok jeg veien.
 
De vinger på fot gå liv og lyst og mot!
Nå stevnet jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det strøk og det føk vekk med vinden...

Har vært på skidag med klassen, og kost meg på slalåmski fra 10 til 14. Holdt sammen med en god venn stort sette hele dagen, og fikk med oss både soloppgangen i halv elleve-tiden og solnedgangen i ett-tiden på vei opp skiheisen;). Heisen gikk helt opp til toppen av fjellet, så vidt jeg kunne se, og derfra hadde vi en nydelig utsikt utover dalen under oss. Var tjukt kledd, og kjente faktisk omtrent ikke kulda i det hele tatt, bortsett fra en liten glipe mellom slalåmbriller og buff. Akkurat her var det til gjengjeld veldig kaldt, og det blåste godt oppe på toppen, så det ble å skynde seg nedover igjen.


Hadde det litt tøft med meg selv i dagene og timene som ledet opp til skidagen, og var veldig nær å bare glemme hele greien og holde meg hjemme, men plutselig var det bare 10 minutter til frokost og jeg bestemte meg for å kle på meg og hive meg med. Så var det slalåmski, de hvite bakkene og den nord-trønderske vinteren for alle penga (20 minus i skrivende stund). Er glad jeg var godt kledt, for andre jeg var sammen med kjente de 14 minusgradene langt bedre enn jeg. Klarte også å gå hele dagen uten å dette, i sterk kontrast til forrige gang da jeg trynte'n tre ganger i løpet av én kveld.

Skulle ønske jeg hadde råd til å blåse 2000 på sesongkort, men da jeg ikke har det får jeg "bare" rent slalåm én gang i uka, da jeg har valgfag alpint på gratistorsdagskveldene på skisenteret. Kjenner både det og ridingen er utrolig kult, og føler meg kjempeheldig som får drevet med begge deler hver uke fremover!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar