"Ssshh... it's so quiet"

Var på eksamensfest med klassekamerater i går kveld, og begynte dagen i dag sent på formiddagen med et deilig bad i Sognefjorden med klassekamerat Ole Malvin, og både da jeg dro og da jeg kom tilbake var folk på vei ut dørene med bagasje. Selv nå klokken 21:40 om kvelden er det folk på vei ut dørene, og flere igjen blir nok værende én eller flere dager til, eller helt til høsten. Fikk sagt ha det og god sommer til kjente én siste gang før sommeren og fikk tatt imot noe frossenmat fra de som skulle flytte ut, og så var faktisk "alle" dratt. Visste det ville skje, og at jeg så og si ville bli alene igjen med "tomt hus". Men hadde ingen anelse om hvor tomt og ensomt det ville føles. De tomme kjøkkenskapene, ingen lyder i det ellers så utrolig lytte brakkehuset, få folk i fjøragatene, ingen å stikke ned og henge med på Kulturhuset eller det sommerstengte Meieriet. 

Men det var fremdeles lyst i ganske mange vinduer

klokken halv ett om natten.

Uka som gikk var det flust av folk på Kulturhuset og dagene gikk med på eksamenslesing. Torsdag spiste jeg og kollokvien middag i SISOF-kantinen for siste gang. Fredag var huset stengt. Føles så rart at vi aldri skal gå inn de dørene mer, i hvert fall ikke for å ha forelesninger eller jobbe med studier.

Hadde egentlig gledet meg til å bli igjen i saftbygda, og hatt motforestillinger mot å flytte tilbake til Bergen, men nå som det går opp for meg hvor tomt det er blitt, er jeg i grunnen litt glad for at jeg gir hjemlandet en sjanse.

Så nå har jeg stått på og vasket skittentøy, ryddet og shinet rommet og pakket til imorgen vært lat som faen og nytt å ha en fridag (okei da, jeg har fått gjort en del), selv om jeg kjenner stress/angst over å skulle dra hjem igjen og praktisk talt rett til første prøvevakt i hjemmesykepleien.

Må få siste vasken ut av vaskemaskinen og over i tørketrommelen og lage meg noe kveldsmat, men vi snakkes vel. God natt!