Eventyr i Minecrafts verden(er)

Soundtrack: C418 - Minecraft Volume Alpha - Haggstrom

Har blitt seriøst hekta på Minecraft her. Har spilt det altfor mye den siste tiden. Noe må en ta seg til.

Minecraft er som de fleste vet et rollespill der du har en praktisk talt uendelig stor verden og du må samle mat for å overleve, lage deg ly for natten så monstre ikke dreper deg, og så begynne å utforske verden rundt deg. Du kan utfolde deg helt fritt, og du kan velge å fokusere på å bygge store prosjekter, utforske underjordiske nettverk av gruver og raviner, angripe landsbyer, handle med innbyggerne i landsbyer rundt deg, eller dra på oppdagelsesferd i den enorme, enorme verdenen du har rundt deg. Hele verdenen er bygd opp av klosser, som en gigantisk LEGO-modell, og du kan bryte og bygge opp igjen "klossene" akkurat som du selv vil, eller velge å bruke dem som ressurser, for eksempel når du hugger ned trær og hugger dem opp til planker, som igjen blir en sløydbenk, en dør, eller et hus, eller når jernmalm smeltes om til jernbarrer som du igjen kan gjøre om til for eksempel våpen eller verktøy.

Seriøst alt for mye ræl.

Minecraft er et utrolig vanedannende spill av flere grunner. For det første er det langt dypere enn folk tror ved første øyenkast. Det er så utrolig mye du kan gjøre, og skulle du begynne å gå lei kan du laste ned modder og verdener fra Internett og få masse nye ting å sette deg inn i. For det andre er det selve konseptet med spillet, at så og si hele verden er bygd opp av klosser. Mange som spiller Minecraft sammenligner det med å leke med LEGO, bare at du faktisk er i LEGO-verdenen du bygger opp. For å si det på en annen måte: se for deg at du er en LEGO-modell i Legoland, så har du Minecraft i et nøtteskall:).

 

Minecraft har óg en fantastisk innlevelse. Seriøst, jeg har aldri noen sinne opplevd en sånn følelse av å bare være der. Hvis du bestemmer deg for å plyndre en landsby får du moralske kvaler på forhånd (har som sagt vikingtema på gang) og gjerne dårlig samvittighet i ettertid. Hopper du fra stor høyde kjenner du et sug i magen. Utforsker du en mørk hulegang er du bokstavelig talt redd. Igjen, jeg har aldri opplevd en sånn stemning og innlevelse i et dataspill før. Tror det er fordi du kan manipulere verden som du vil, istedenfor å bare gå rundt i en statisk verden som i Skyrim hvor du egentlig ikke kan forandre på så mye. I Minecraft kan du hugge ned trær, bygge broer over juv, sprenge bort klipper, bygge dine egne bygg akkurat som du vil ha dem, og starte massive skogbranner (ofte ved et uhell, og ofte forbundet med kombinasjonen temming av ild og hus av tre;)).

Har det for øvrig kjempedigg i verdenen min, kunne skrevet side opp og side ned, men det er mange nok sånne historier og "Let's Play"-videoer på Internett som det er. Søk på seriene til Kwantonium og Hatventures på YouTube for to prima eksempler. Long story short, har bygd meg et langhus, bygd et tårn nær langhuset som jeg kan dra på utforskningsekspedisjoner fra, funnet en koselig liten landsby, angrepet, plyndret og brent nevnte landsby, oppdaget og innrettet meg i et massivt hulenettverk i fjellene under den, og driver nå for øyeblikket og prøver å finne ut om tunnelene kanskje kan føre tilbake til langhuset. Klarer jeg å finne og sikre en vei, blir det langt tryggere enn å prøve å forsere ødemarken nattestid. Eneste problemet er at jeg har dødd ganske mange ganger der nede nå...

Har óg startet en ny verden i et nydelig område med flotte fjell og huler og masse kyr, i umiddelbar nærhet til en snødekt skog. Paradis:)!

Ja, jeg vet, enda et datanerd-innlegg. Lover å skjerpe meg:p.