· Kjære mennesker (Makan til frekke folk)
Link tatt ned
Først ut er ..., som har en veldig tapper og meningsfylt blogg om hverdagen sin, men også med stor innsikt tar opp emner som pasientbehandling i psykiatrien, selvskading, overgrep og andre viktige, tunge og aktuelle tema. Denne teksten, som egentlig har en annen tittel, men som jeg husker best som «Kjære mennesker», handler om hvor tøft det kan være å prøve å bevege seg åpent og fritt i et samfunn der en skiller seg ut. Teksten er blitt anbefalt/delt på Facebook over 330 ganger. Med god grunn.
«Rett før jeg går bort til luka hører jeg dama si “Stakkar henne”. Det er vel ikke det verste man kan høre, men det er ikke gøy å være en “stakkar”. De fortsatte å stirre som bare det helt til jeg dro derfra…»
Ser at hun som har bloggen har fjernet dette innlegget, så fjerner linken her òg til hun eventuelt føler for å legge det ut igjen.
Jeg er et tuvatek (tuven.me)
http://tuven.me/jeg-er-et-tuvatek/En veldig spesiell og poetisk selvbiografi. Jeg datt tilfeldigvis innom denne bloggen (husker ikke hvordan) og leste omtrent bare denne ene teksten, men glemte den aldri. Tuva skriver åpent og klart om en tøff livsperiode, på en veldig kreativ og billedlig måte.
«Hun hadde en gang roser i kinnene.
Og langt, gyllenblondt hår.
Glitrende øyne og alltid et smil på lur.
Det var på den tiden da seksjonene ikke var så mange.
Da hennes oppgaver var enkle:
Holde oversikt over alle tuvaene.
Gå ut i verden og finne nye tuvaer.
Fine tuvaer. Med kreativt og nyttig innhold.
Tuvaer som gjorde henne glad når hun satt de inn i månedene.
Det var vakre kategorier og fargerike rader.
Et sted på veien (liseliten.com)
Et utrolig vakkert dikt av tusenkunstner Lise Hetland, som jeg kjente meg veldig godt igjen i. Har mest lyst til å bare gjengi hele diktet her på bloggen, men det ville jo vært veldig respektløst ovenfor Lise, for ikke å snakke om et grovt overtramp av norsk opphavsrettighetslov ;) , så jeg fant ut at det beste ville være å innlemme det her.
«Et steg på veien/underveis/som liten og uferdig/mistet du en del av deg
selv...»
·
Om det å gi opp en drøm (Life’s Buzz)
Om det å gi opp en drøm (Life’s Buzz)
Har lenge hatt en drøm om å bli sirkusartist, og hadde en veldig tøff sommer før jeg begynte på høyskolen da jeg innså ovenfor meg selv at det aldri kom til å bli noe av. Så da klassekamerat Liv fra folkehøyskolen skrev en tekst om nettopp det å gi opp sirkusdrømmen, kjente jeg meg veldig igjen. Denne er strengt tatt verdt å kikke innom bare for de flotte bildene.
«…det er sikkert denne uutholdelige smerten som gjør at folk flest aldri gir drømmen sin opp i utgangspunktet. En annen årsak kan også være frykten for å ikke ha noe å drømme om og ikke lenger ha en motivasjon. For hvis man innser at en drøm er uoppnåelig mister man nok dermed også livsgnisten, i alle fall hvis denne drømmen virkelig er en drøm…»
·
Tretten år (Liseliten)
Jeg velger å runde av med en utrolig god og rørende historie fra Lise. Denne må du bare få med deg om du elsker hund.
«Det var fem små valper, alle sammen nysgjerrige og lekne, men jeg klarte ikke la være å falle for denne lille tassen som gjemte seg i et hjørne. Han var halvparten så stor som de andre og utstøtt av søskenflokken. Jeg tok han med meg hjem, han skulle bli min, og han skulle få all verdens kjærlighet og omsorg. Niko vokste seg stor, flott og smart, og han reddet livet mitt…»
Stå på.
Bloggtekst-spotlight 2
Bloggtekst-spotlight 3
PS: samlingen Lise skriver om å lage i kommentaren under kan du lese her ;).
Fantastisk!
SvarSlettMye bra der ute :)
SlettTusen takk for link, så utrolig hyggelig! Tuvateket er en favoritt, nydelig tekst. Hmmm... Likte denne tanken, en samling fine tekster/anbefalinger. Kanskje jeg kan gjøre det samme en gang?
SvarSlettJa, gjør det! :)
Slett