Livstrett...

Sitter her på formingsrommet, et koselig rom i andre etasje av et flott, gammelt bygg, med store, høye vinduer med utsikt til hele resten av skolen, vanligvis det koseligste stedet på skolen. Men det har vært mørkt ute siden tre-firetiden i ettermiddag, og jeg hører regnet gjøre snøen til slaps og is. Ble lokket til peisstuen med løfter om fyr i peisen og brettspill, men da jeg kom ned dit satt alle og så på SAW, så trakk raskt opp igjen hit til kunstloftet;).

Skulle egentlig sitte og jobbe med et julegaveprosjekt, men er nesten ferdig, så tok en pause og satte meg med dataen jeg tok med meg opp. Så ble jeg sittende å tenke på livet igjen. På fortiden, på livssituasjonen min nå, på ting som er vanskelige og «tunge», men som «alle andre» virker å få til uten problemer, og på hvordan det går elever som er 10 år yngre enn meg på skolen som har utrettet langt mer enn meg i livet* 
-- og jeg kjenner først og fremst på en angst for at ting kanskje ikke kommer til å bli bedre. Fortid er fortid, den får jeg ikke endret på og må bare bearbeides, men nåtiden er jeg «stuck» i, og fremtiden kommer jeg ikke unna, og det er så mange ting jeg ville gitt hva som helst for å gjøre om, eller ikke måtte deale med og skamme meg over

-- og jeg kjenner rett og slett at jeg er sliten. At jeg vil slippe. At det er nok nå.

Misforstå meg rett, jeg går absolutt ikke med selvmordstanker eller noe, men klarer bare ikke å la være å tenke på usikkerheten rundt fremtiden, og hvor sliten jeg er av livet som det er nå, og stadiet jeg ennå er på. Da jeg begynte på sosionomstudiet i Sogndal følte jeg at jeg var kommet til paradiset, hvor livet endelig, endelig skulle begynne... men nei, det skulle ikke bli noe av, for studiet var bare et feilskjær og her sitter jeg på bar bakke igjen.

Planen min nå er å flytte til Trondheim og komme meg ut i arbeidslivet, og så ta studiene når jeg er motivert igjen og vet hvor jeg vil, men er høyst usikker på hvordan det kommer til å gå, har ikke all verdens arbeidserfaring og kommer nok til å måtte oppsøke nav for støtte og rådgiving. Har en pustepause fra livet mens jeg går her på Namdals, men det kommer ikke til å vare evig. «Friminuttet» på folken er allerede halvveis over, og så blir jeg kastet ut i hverdagen igjen, og jeg har et bilde i hodet av at jeg tar skrittet ut døren fra et varmt hus til i en grå gate hvor det høljer ned. Allerede er vi bikket over i desember måned, og det går bare fortere og fortere. Tiden renner ut.

Støtter meg til gledene i livet så best jeg kan, og føler faktisk at jeg er blitt flinkere til å henge med folk istedenfor å bare sitte på rommet i det siste, og det døyver de vonde følelsene og tankene. Det hjelper å ri, det hjelper å trene luftakrobatikk, og det hjelper at vi snart kan vente oss store mengder snø. Men jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin som kunne fortalt meg hvordan livet kom til å se ut om fem år.
Jeg hater denne uvissheten. Men i det minste blir det i hvert fall snart kaldt nok :D !

*Liseliten sier alt dette langt bedre enn meg.

En hests dagbok: gøy med mennesker!

Hver dag kommer de tobeinte ut med trillebårer og greip for å leke på utebeitet vår. Dette synes vi hester er kjempekoselig, og som gode flokkdyr er vi selvfølgelig med på leken. Her er en kortfattet guide til samspill med mennesker som møkker:

1. trillebåra er det mest fascinerende dingsen i verden. Den er så forunderlig at det ikke er måte på hvor lenge vi kan stå og se, snuse og slikke på den! Plasthåndtakene er dessuten kjempegode å tygge på, og det å velte leketøyet er det aller gøyeste vi hester vet om! Her er det om å gjøre å å velte trillebåra på en så kreativ måte du kan finne på, og å få sterkest mulig reaksjon ut av menneskene rundt deg.

2. la aldri sjansen gå fra seg til å stå i veien, gjerne flere i lag. Aller helst plasserer du deg eller ved inngangen til stallen, slik at du både står i veien og får sjansen til å leke tidløse "om å gjøre å komme seg lengst mulig inn i stallen når noen skal ut"-leken. Kommer det et menneske for å jage deg bort, vet du at du har funnet et godt sted å stå. Da gjelder det å begi seg tilbake dit så fort som råd er, for eksempel så fort mennesket snur ryggen til.

3. blir du jaget bort fra trillebåra, så still deg opp i umiddelbar nærhet og vent på en ny sjanse. Det er utrolig hvor fort du kan velte leketøyet om du bare kjapper deg frem! Setter mennesket trillebåra inntil en vegg, tar du for eksempel det ene håndtaket i munnen og vipper den over. Husk poeng for kreativitet!

4. er menneskene ferdig med å leke og på vei bort med trillebåra, kan du begynne å gjøre rare hesteting. Gi deg for eksempel til å gnage på veggen til stallen. Da stopper de opp for å ta bilde av deg.

Ha det gøy!

Hest med fest i fokus!

Jeg har hatt verdens travleste lørdag. Dagen begynte med at to flotte karer kom på besøk for å gi oss et fantastisk variert og velreflektert foredrag om forskjellige tema rundt seksualitet. Elsket hele foredraget, nesten like mye som det SMIH ga oss da jeg gikk Høyskolen i Sogn og Fjordane, de satte ting som kjønnsroller i perspektiv og sa ting jeg skulle ønske flere kunne reise rundt og si, eller som burde vært pensum på skolen for lenge siden ;).

Seksualundervisningsparet snakket óg veldig mye om forventninger og aksept, og det minte meg blant annet på hvordan jeg følte meg da jeg hadde begynt her på folken og var livredd for hva folk ville si når jeg fortalte hvor gammel jeg var. Husker jeg grudde meg ordentlig til når vi skulle samles for første gang i klassen og fortelle om oss selv, men heldigvis ble jeg tatt imot med åpne armer, og det er bare én på skolen som insisterer på å gjøre et stort nummer ut av alderen min.

Vi hadde ikke undervisning etter foredraget, men vi rytterne fra Hest i fokus måtte likevel bare hive oss rundt, for vi hadde en festkveld å forberede, og jeg ble med gruppa mi til gymsalen for å sette opp «ridebane» med hindre som elevene skulle forsere to og to, på ryggene til hverandre. Konseptet ble kjempepopulært, og det samme ble etter sigende de andre postene elevene måtte gjennom rundt om på bygget òg -- i løpet av kvelden fikk de bryne seg på å fange eple fra bøtte med munnen, kaste hestesko, sette hale på hesten, sale på en gymbukk på riktig måte på kortest mulig tid, svare på forskjellige hestespørsmål, og enda flere ting jeg ikke husker i farten:).

Så var det taco til middag, så var det quiz i peisstuen, så var det kos med kaffe og brownies. Så, for oss hestefolkene, var det oppvask og rydding før vi endelig kunne finne sengen etter midnatt en gang. Var fantastisk å holde festkveld, spesielt når den ble så vellykket som den ble (både i våre øyne og ifølge alle vi har fått ros fra :3 ), føler vi har satt standard for alle linjene som skal arrangere etter oss. Skal bli digg å dra på festkveld og bare kunne lene seg tilbake og nyte det når freeride-linjen arrangerer om to uker:).


Er òg glad for at vi har fått en ny og enda større dose snø!

Freeride-linja har innrettet seg med skihopp som er skummelt ut.

Take care!

En kald og tøff dag som reddet uken min

Tror aldri jeg har trengt en ridetime mer enn i dag. Vi har som sagt hatt «annerledesuke», og denne uken har vi elever fra en annen linje på skolen på besøk i stallen, så vi har hatt et eget opplegg rundt dem, men i dag fikk vi endelig sette oss på hesteryggen igjen :)!

Fikk tildelt en hest som lød navnet Globlæsi og som var helt propell fra første stund, og så var det bare å gi seg i vei til time i sprangriding hvor mesteparten av undervisningen foregikk i trav eller gallopp. Vinteren kommer for fullt nå -- det snødde lett da vi leide hestene fra stallen til ridehallen, og det blåste iskaldt -- og selv om vi selvfølgelig slapp vinden i ridehallen var det fremdeles bikkjekaldt. I tillegg var selve ridetimen tøff og intens, jeg følte meg ikke helt trygg på at jeg ville klare å holde meg i salen på turbodyret, og hver gang jeg var sikker på at timen nærmet seg slutten fikk vi enda en ny oppgave.

Da vi leide hestene tilbake mot stallen var jeg sliten og stiv og støl, og jeg var så frossen på fingrene at jeg slet meg å få opp reimene på hodelaget da gruppen min salte av, men da jeg hadde kommet meg hjem til skolen merket jeg at psyken var bedre enn på lenge:). Det var først da jeg skjønte hvor deprimert/dårlig/sliten jeg egentlig har vært den siste tiden, for plutselig hadde jeg et overskudd igjen, typ som i sangstrofen av Passenger, om at «you only know you've been high when you're feeling low», bare typ omvendt;). Det at én rideøkt hadde en så stor virkning sier en del om hvor utrolig mye det gir meg psykisk å drive med hest, og gjør at jeg er uendelig takknemlig for at jeg "tok spranget" og begynte her på Namdals i første omgang. Og på lørdag arrangerer hesteklassen verdens beste festkveld :) !


Verdensdagen mot seksuelle overgrep var i går, den nittende november, men i år fant jeg egentlig ikke på noe å skrive om, så det blir ikke noe spesielt innlegg for dagen i år. Tenkte å skrive noe generelt om holdninger og utsatte som ikke blir trodd, Dagen og tema betyr like mye for meg som før, men jeg hadde valget mellom å skrive et innlegg jeg ikke var sikker på, eller droppe det, og valgte det siste. Når jeg blogger, spesielt når det handler om viktige ting, vil jeg skrive bra, ikke legge ut innlegg «bare for å legge ut noe».
Stå på!

Her kommer vinter'n

Eget bilde

Snøen har vært innom for fullt... og så dratt igjen. Vet gradestokken kommer til å krype ned til under null igjen til uka, men er litt kjipt at snøen er blitt erstattet av store mengder regn. Er óg sært for en stakkars søring å ha undervisning og plutselig oppdage at det begynner å mørkne allerede klokka halv to om ettermiddagen.

Her på skolen har alt gått i ett. Vi har hatt "valgfaguke", noe som innebærer at vi har valgt et spesielt valgfag skolen ikke tilbyr ellers, og hatt det hele uka. Jeg valgte "smartbook", som gikk ut på å lage bøker, bilderammer, og så videre, og har kost meg med det en uke. Har hatt lyst til å begynne med "scrapbooking" og sånn en stund, men hadde ikke trodd det skulle bli så gøy, angret faktisk nesten litt da jeg satt der første skoledag og skar opp og limte pappbiter etter beste evne og tenkte at dette skulle vare en hel uke. Men kom raskt inn i det, og på slutten av uka ville jeg ikke at det skulle være over.

Og det ble bra til slutt :3 !

Gruppen sin utstilling (minus potteplanten og bildene på veggen)...

...og mine ting :3 !

Men utenom kos med laging av alt mulig fra bøker til bilderammer og veggpynt har alt gått i ett -- så snart foreldrebesøket var overstått var det bare å begynne å jobbe med allehelgensfesten elevlaget skulle holde, samtidig som jeg og resten av hesteklassen arbeidet med forberedelser til festkvelden vi skal arrangere som klasse. Kjenner jeg liker at alt er hektisk, for vi bor i en bitte liten bygd der det lett blir litt "dødt" når ting ikke skjer på folkehøyskolen. Er godt å ha ansvar og være med på å arrangere ting.

Allehelgenskvelden ble en stor suksess, delvis fordi uværet "Hilde" stakk innom og tok med seg strømmen vår, slik at vi måtte holde oss til stearinlys som belysning. Det var pølse og potetstatte til kvelds, så kaffe og kakekos i peisstua, og til slutt kåring av beste kostyme og "skrekkens gang" hvor vi hadde innredet mørke garderober og treningsrom i kjelleren under gymsalen med alskens skumle effekter og sto på lur og skremte elevene som turde å stikke ned dit. Jeg personlig lå på lur i helsvart klesdrakt og kløp folk i beina da de gikk forbi, og hadde det kjempegøy:). Så var det rett i seng for å lade opp til en fridag hvor jeg ikke skal gjøre noe som helst;).

Blir for øvrig kanskje snø igjen en stund til -- Hilde la igjen et hvitt teppe til oss avskjedspresang:).