lørdag 3. mai 2014

Ut i det blå

Det er bare én uke igjen av skoleåret, og hele hurven har dratt på vår siste utflukt sammen, en blåtur til Jernaldergården på Tranås, på den tynt befolkede øya Jøa. Elsket det ville kystlandskapet fra første sekund, og det flotte langhuset som hadde blitt bygd oppå den gamle tuften til en bosetning fra tusen år tilbake, og vi folkenfolkene fant oss godt til rette der inne og fikk tiden til å gå med bålkos, kort- og brettspill, skravling, gitarklimpring, kajakkpadling og noen følelsesladde runder med rollespillet mafia.

Det var en rar, men god følelse å sitte i et steinalderlanghus som knapt nok hadde innlagt strøm og vann, og selv om det ble litt mange mennesker stuet sammen i ett lite hus for min del, var det utrolig sosialt òg. Jeg ble med en hard kjerne og rullet ut sovepose og liggerunderlag i lavvo, og ble herjet natta gjennom av sterke vindkast og kystvær som skiftet hyppig mellom regn, sludd, hagl, snø, sterk vind, sterkere vind og lyn og torden. Tror likevel vi hadde det bedre enn de i langhuset, hvor resten av elevene lå oppå hverandre og det visstnok var bikkjekaldt siden bygget overhodet ikke var isolert. Vi snakker én centimeter tykke vegger og relativt store mellomrom mellom plankene, og da morgenen kom, hørte vi faktisk elevene som kom ut derfra si at det var varmere ute enn inne, og trust me, det var ikke varmt ute ;) !

Var óg litt stolt over at jeg klarte å ligge i sovepose med glidelåsen trukket helt opp, vanligvis har jeg fått en slags klaustrofobi-reaksjon når jeg har prøvd det de siste årene, men nå gikk det av én eller annen grunn plutselig greit, bare jeg fokuserte på å slappe av og puste hver gang jeg merket at jeg ikke klarte å bevege armene og bena fritt. Tror det kan ha vært fordi jeg hadde venner rundt meg og ikke sov alene. Høres sikkert ut som en "random", liten greie, men betyr faktisk en del for meg, så jeg er glad jeg plutselig er kommet over den kneiken;3.

Da vi hadde kommet oss opp av køyene og fått i oss frokost ble vi invitert ut på tur ut i naturen av en guide i tidsriktige vikingklær, og fikk blant annet bygge varde av steiner vi bar opp på toppen av en ås fra stranden. Så var det inn igjen i langhus (og lavvo) igjen for mer fritidsaktiviteter før det var på tide å begynne å pakke og begi seg tilbake til bussen hjem.

Etter en lang natt i sovepose i en kald lavvo som truet med å fly sin vei hele natten var det utrolig deilig å komme hjem til sivilisasjonen igjen, til dusjen og senga, og den varme, gode matsalen hvor vi fikk pasta til middag. Så er det stallen igjen på mandag:)!

2 kommentarer:

  1. Hørtes ut som en kjempe gøy tur og så bra du overvant det med soveposen, kjempe bra :) Det er det random tingene mange tar som en selvfølge og når de blir en utfordring er det kjipt og så utrolig seier å overvinne de :)

    SvarSlett