En kort, litt tøffere dag

Hadde morgensamling i dag. Husker ikke helt når jeg fikk ideen, eller hvorfor, men har lekt med tanken lenge om å ha en morgensamling om selvskading, og tok til slutt mot til meg og sendte melding til inspektøren, og fikk tildelt dagen i dag. Fortalte litt om da jeg selv var veldig dårlig, og en del om selvskading generelt, og litt om hvordan du kan være der for noen som skader seg selv. Så la jeg igjen en lenke til bloggen Liseliten.com på Facebook-siden til skolen og ba alle elevene om å besøke den.

Har tenkt mye på de som har vært gjennom forskjelige ting og holdt foredrag om det for skoleelever og sånn, og plutselig var jeg visst blitt en sånn selv. Var en rar følelse å stå der foran halve skolen og snakke om et så tøft tema, og merket at det var enda tøffere for elevene å høre på, men føler at det gjorde godt å få ut litt ut om både selvskading og om meg og fortiden min. Håper det får enkelte til å tenke seg om litt.

Sitter og døgner fordi jeg ikke får sove, noe som viste seg å være like bra siden brannalarmen gikk rundt tretiden i natt ;). Så sitter her og døgner, og når sola er stått opp og vi har fått kommet oss i stallen skal vi ha bruke siste undervisningdag på hesteryggen på en liten smakebit på feltritt, som jeg gleder meg til som en unge. Så skal vi i stallen én aller siste gang i neste uke for å ha avslutning og ta farvel med hestene. Skal bli rart å rydde skapet for året, men kjenner det samtidig er litt deilig òg, noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne tatt året på nytt, og andre ganger kjenner jeg at jeg bare vil vekk herfra, og vet det er flere i klassen som er lei òg.

Skal bli godt å få kommet seg ned i matsalen og fått i seg litt kaffe og mat og begynt dagen, selv om jeg kjenner det hadde vært deilig å holde sengen nå.

«You know my name, not my story.
You know what  I've done, but not what I've been through.»
--Jonathan Burkett