Oppover går det!

Soundtrack: C418 -- Welcome back to the machine

Elsker seriøst å klatre! Var på klatrehallen i dag med klassekamerat og klatrekompis Ann Helen, og fikk både sikret henne og tatt noen turer i veggen selv. Var og en klassekamerat (kaller henne M siden jeg ikke har spurt om det er greit at jeg skriver om henne i bloggen min) som vurderer å begynne, så hun ble med i dag og så på. Vi er en hel liten gjeng fra før av, og det ser ut til at den bare vokser seg større og større... Ann Helen på sin side har nettopp bestått brattkortprøven og er helhekta, og slår titt og ofte på tråden og skal ha meg med på tauklatring:).

Og jeg er ikke vond å be;) -- merker det er herlig både å få kommet meg ut av hybelen og vært sosial og å drive med noe så awesome som klatring, det er veldig god fysisk trening (som igjen også er bra for psyken!) og det gir en utrolig mestringsfølelse; som Ann Helen sier, det er utrolig digg å oppleve fremskritt for hver gang:). Sirkusluftakrobaten i meg merker og at det er herlig å klatre og befinne seg høyt over gulvet (selv om han ikke er helt med på denne evinnelige fallingen vi gjør hele tiden i sportsklatring, merker jeg er blitt veldig mentalt innstilt på at jeg ikke må falle;)), og jeg merker jeg har plukket opp et par triks fra folken som jeg får brukt i klatringen. Mykhet fra mange timers stretching er også kjekt å ha;)!

Buldreveggen er kjekk å ha for å trene teknikk og styrke!

Trygg forankring på bakkenivå.

Klatrer på rundt en femmer-nivå, selv om jeg driver og eksperimenterer med seks og syv bare på gøy, selv om jeg stort sett ikke kommer noen vei:3. For de som ikke har satt seg inn i graderingssystemet, går det ut på at veggene har forskjellige "stier" eller "ruter" av tak med forskjellig vanskelighetsnivå. Skalaen begynner på tre og slutter et sted rundt 10-11. Tre er lavest nivå, med tette, gode tak, og kan klatres av "alle". Fire begynner å bli litt utfordrende, og krever at du bruker litt grunnleggende teknikk og tenker bitte litte grann. På nivå fem er takene ferre og vanskeligere, og du må gjerne "jobbe med ruten" noen ganger før du klarer å ta deg til topps. Seks og opp er krevende ruter som du må ha klatret en stund for å bryne deg på, og i og med at de også krever hard trening ender de fleste hobbyklatrerne med å "flate ut" på rundt fem eller seks, som gir plenty utfordring og samtidig er forholdsvis grei å mestre med tid og passelig mye innsatsvilje;).

En utfordrende del av veggen.

...og for de som ble veldig sjokkerte nå: ja, under over alle undre, i dag disker jeg faktisk for en gangs skyld opp med bilder til et blogginnlegg -- ikke av meg selv, riktignok, det var ett av bildene jeg ikke fikk lastet opp (mobilen tuller og så videre, you know the drill), men nå har dere ihvertfall et par av veggen og Ann Helen;). Og trust me, flere kommer!

Skal ut i verden og opp i veggen igjen på søndag, satser på å mestre en meter eller to til på en av rutene jeg har utfordret, og kommer nok til å se fremgang hos klatrepartner Ann Helen også. Gleder meg som en unge, og skulle nesten ønske jeg fikk mer enn tre dager i uken ut av semester-medlemskapet mitt, nå som jeg faktisk bruker dem (ulikt i fjor:p). Blir sterkt som gaupen om vi faktisk klarer å fortsette å klatre tre dager i uken;)! Dette blir bra!

Må bare bli like flittig som student som jeg er blitt som klatrer, ligger ganske langt etter i lesing og oppgaveskriving. Er jo faktisk et bachelorløp jeg går, og jeg har jo ikke fri bare fordi jeg ikke har undervisning. Planlegger å ta med pensumbøkene til klatrehallen og kombinere det nyttige med det behagelige -- lese pensum når vi blir slite av å klatre, klatre når vi blir slitne av å lese pensum, spise lunsj og preike i kantinen når vi blir slitne av begge deler;). Kanskje, kanskje!