Innspurt!

Oppgavehelvete :)
Eget bilde.

Nå nærmer julen seg med stormskritt! Høstsemesteret vårt er egentlig strengt tatt over (!) i og med at vi bare har seminar, mappeinnlevering og eksamen igjen før juleferie, og det føles utrolig rart! Er bare utrolig glad for at jeg har minst fem semestre igjen i fantastiske Sogndal med verdens beste klassekull (dette har vi faktisk vunnet pokal og masse snop for, men det er en annen historie, skal fortelle den når jeg får tak i bilder/video)!

Kan gå litt inn på hva som gjenstår om noen er interessert. Seminaret handler om siste oppgaven vi leverte. Alle i gruppen min på åtte har i oppgave å kommentere utkastet til en annen i gruppen. Vi har skrevet en oppgave for hvert emne så langt, og hver gang har vi fått tilbakemeldinger som vi har brukt til å jobbe videre med dem. På et visst tidspunkt får vi vite hvilke oppgaver som er trukket ut, disse skal skrives ut og leveres inn. Så kommer selve eksamen, hvor vi skal skrive tusen sider for hånd (jah...) på fire timer. Eksamen har noen faktaspørsmål i tillegg til en drøftingsoppgave. For å hjelpe oss har emneansvarlig lagt ut håndfull tidligere eksamener som vi kan løse for å få en pekepinn på hva vi kan vente oss, og for å "komme inn i" stoffet.

 

Typisk lesesetup.
Eget bilde.

Så alt som gjenstår av året er... vel, masse arbeid. Var småsyk med forkjølelse og hodepine inatt og idag, men skal begynne for fullt nå, så fra i morgen:

• Jobb med egne eksamensoppgaver for mappeinnlevering, spesielt den jeg jobber med nå som ikke er i nærheten av å bli ferdig!
• Skrive ut og gå gjennom alle oppgavene til gruppen min, og kommentere den jeg har blitt satt til å kommentere!
• Ta alle de tidligere eksamenene som er lagt ut på nettet for oss, og jobbe med ting jeg ikke kan så godt.
• Pugge masse grunnleggende begrep og andre ting som er veldig lurt å kunne (Maslows behovshieraki, grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, hvordan regjering og forvaltning er bygd opp, ymse lovparagrafer, osv.).
• Forberede lovsamlingsboken min for eksamen ved å legge til bokmerker og merke viktige lover med sprittusj.
• Og sist, men ikke minst, fråtse i alt av julegodt fra den 1. desember!

In other news, det snør i Sogndal! Snø borti Vesterland-hyttene litt høyere oppe og sludd her nede ved fjorden!

Blir nok en del jobb over juleferien og, men skal få slappet godt av og, og gleder meg som en unge til å sove!

Bisken min!
Eget bilde.

Drama- og sirkusleker!

Kilde

Sirkus- og dramaleker brukes til å øve opp skuespillere og sirkusartister i forskjellige evner, som feks. fokus, innlevelse og spontanitet. Hvis du jobber med barn, skylder du deg selv og dem at du lærer deg et par kule sirkusleker :) .

Kaskade

Kilde

Dette er yndlingsleken min. Den kan virke tam og enkel ved første øyekast, men den er både utfordrende og kjempegøy! Alt du trenger er noe som kan kastes, som baller eller kongler, og en gjeng venner. Du trenger helst rundt et halvt dusin for at denne leken skal fungere.

Vet faktisk ikke det offisielle navnet på yndlingssirkusleken min, men sirkuskunsten hvor baller kastes i et fast mønster mellom artistene kalles kaskade, så det får bli navnet på leken og. Begynn med å lage et mønster ved at deltakerne kaster en ball til en person på motsatt side av ringen, til alle har fått ballen. Etter en runde eller to legger dere til faktisk utfordringer. En fin ting å begynne med er å legge til en annen type ball som går motsatt vei (du kaster den til personen du får den første ballen fra).

Denne leken handler først og fremst om konsentrasjon, fokus og lagarbeid. For det første må du holde fokus på de to du mottar ting fra. For det andre gjelder det å lære seg å få kontakt med personen du kaster til. Få kontakt ved å feks. rope navnet til ham eller henne før du kaster. Hvis noen ikke tar imot ballen fordi de så en annen vei da du kastet, er det din skyld!

Måter vi sirkuselevene utvidet leken på:

• Sprettball -- ballen går i en bestemt retning, og må sprette én gang i gulvet på vei til mottaker.
• Sjongleringskjegle -- kjeglen blir gitt til personen ved siden av deg. Flasker er fine "erstatningskjegler";).
• Sjongleringsring -- tres over hodet på personen ved siden av deg.

Alle disse kan også gå i forskjellige retninger. Dere kan feks. ha en pepsi-flaske som går én vei, og en sprite-flaske som går andre veien. Kaskade er en lek hvor du føler at du "vokser" og blir flinkere for hver gang, i tillegg til at den er kjempegøy!

Spaghetti

Kilde

Lærte denne på Revy og Teater. Deltakerne stiller seg nokså tett i en ring, med omtrent 20-30 centimeters mellomrom. Deltakeren som begynner flytter en av føttene sine inntil én av føttene til personen til høyre. Han eller henne må så igjen flytte denne foten til én av føttene til personen til høyre. Denne leken er som kaskade i og med at de første rundene kan være "for lette", men etter hvert gjør dette av deltakerne blir stående i mer og mer ukomfortable stillinger, og vinneren er den siste som mister balansen.

Klovnen på benken 

Kilde

Dette er e rollespill som går inn under disiplin klovn. Den skal lære deg spontanitet og brukes også som ledd i undervisning om grensesetting (går ut på feks. hvordan du får personer til å ville gå opp på scenen med deg).

Prinsippet er veldig enkelt - dere leker to og to av gangen, og én av dere skal sitte på en "benk". Denne benken er ditt yndlingssted i hele verden. Hver dag kommer du hit og sitter her og slapper av, for når du sitter her er alt perfekt. Problemet er bare at det er én til som har denne benken som yndlingssted, og denne personen vil selvfølgelig gjøre alt han eller hun kan for å jage deg vekk.

De eneste reglene i denne leken er at det ikke er tillatt å bruke vold, eller å bruke en metode du eller andre har brukt før. Personen på benken må leve seg inn i situasjonen og bedømme når han eller henne ville forlatt benken i virkeligheten. Kommer det for eksempel en person og påpeker at benken du sitter på er nymalt, vil du mest sannsynlig forlate benken. Husk at det heller ikke er lov å blokkere, altså å nekte for et utsagn. Forteller jeg deg at du vil bli spist av gauper hvis du blir sittende, er det faktisk gauper på vei som vil angripe deg om du blir sittende.

Benkeleken er kjempegøy og alltid et opphav av komiske situasjoner, og alt du trenger er noe å sitte på:).

Frys

 Kilde

Frys er et rollespill som går under spontanteater. Måten jeg lærte denne leken på er at én person står på scenen og mimer en situasjon. Dette kan være at han eller hun leser en bok, står og ser på klokken, eller fikler med ett eller annet. En av deltakerne roper "frys" og personen på scenen fryser fast. Nykommeren på scenen spiller enten videre på situasjonen, eller innleder en ny situasjon fra den fastfrossede figuren. Leken fortsetter til det er fem på scenen, da skal den femte deltakeren til slutt gå av scenen, og de på scenen går tilbake til den fjerde situasjonen. Så går fjerdemann av scenen, og de resterende går tilbake til tredje situasjon, osv.


Versjonen vi leker på revy&teater går ut på at det alltid er to på scenen, og at nye på scenen alltid erstatter én av de gamle.


Du skal ha hendene fulle en stund med dette knippet av leker, men kan alltids poste flere senere! Take care!

Verdensdagen mot seksuelle overgrep 2011: voldtekt og flyvende sirkus

Mine tanker i anledning verdensdagen mot seksuelle overgrep, 19. november.

Kilde, kilde

Under første verdenskrig hadde tyskerne et jagerflyess som het Manfred Von Richtofen, av ukjente grunner malte flyet sitt knall rødt. På grunn av berømmelsen hans begynte fiendens piloter etter hvert å klø etter å skyte ham ned, så alle de andre i skvadronen malte om flyene sine så Richtofen ikke skulle være den eneste som fløy et rødt fly, og de fargesprakende flyvemaskinene ga skvadronen tilnavnet "det flyvende sirkus". Det var bare et lite problem: de allierte var fremdeles der ute, med akkurat like mange fly som før. Om ikke annet må Richtofens skvadron ha blitt lettere å få øye på etter ommalingen.

Men i dagens Norge virker det som om vi møter seksuelle overgrep på omtrent samme måte, bare mer ekstremt: vi vet overgriperne er der ute, men istedenfor å pønske ut måter å redusere antall overfall på, virker det som om veldig mange fokuserer utelukkende på hvordan enkeltmennesker kan unngå at akkurat de blir overfalt.

Se på kommentarfeltet til et hvilket som helst oppslag i avisene om overfallsvoldtekter. 99% av innleggene handler om hvordan kvinner må slutte å gå hjem alene, slutte å drikke seg fulle, slutte å kle seg "uanstendig", slutte å være promiskuøse. Det første mange tenker når de hører om et overgrep, er ikke "så grusomt, vi må få stoppet alle disse voldtektene", men "hvorfor gikk hun hjem alene", "hvilke klær hadde hun på seg", "kunne hun ikke ringt etter drosje", "hvorfor ble hun med ham hjem", "hvorfor forble hun gift med ham etter at han ble voldelig", og så videre. 

Vet jo at mange av dem som gjør dette mener det godt, og om vi tror forholdsreglene vi pusher hjelper, så er det jo bare logisk at vi blir drillet i dem, på samme måte som vi blir drillet når vi er små til å se oss om til begge sider før vi krysser veien. Problemet jeg har med dette personlig er ikke velmente råd, det er fokuset på dem.

Kilde

La oss bare ta et eksempel så du skjønner hva jeg mener. La oss si at du krysser en vei i 50-sonen på vei hjem fra fest.

Plutselig, ut av mørket kommer en fyllekjører i 90 og meier deg ned, og du ender opp på sykehus med usikker langtidsprognose. Du kan komme deg fort og leve som normalt, eller hele livet ditt kan være ødelagt. Mest sannsynlig vil du få veldig mye sympati av politiet og de rundt deg. Du vil ikke trenge å skjule ulykken fra venner og kjente i frykt for vanskelige spørsmål og fordommer. Klandrer du deg selv vil du få høre at du ikke skal tenke sånn, at du bare var på feil sted til feil tid.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor er samfunnet sånn at overlevende etter fyllekjøring fritt kan være åpne om hendelsen uten å få tyn? De kan jo drilles på akkurat samme måte som overlevende etter voldtekter. "Hadde du refleksvest på deg? Så du deg om til begge sider før du krysset veien? Brukte du fotgjengerfelt? Hvor god var gatebelysningen der du krysset veien? Fortet du deg over veien, eller somlet du? Kunne du tatt en omvei som ville latt deg krysse på et tryggere sted? Hvilke klær hadde du på deg? Var du beruset? Hvordan reagerte du da du så og hørte bilen komme; prøvde du å hoppe unna, eller bare sto du der? Hva er holdningene dine til trafikksikkerhet og raske biler? Kjente du fyllekjøreren fra før? Kan du på en eller annen måte ha provosert ham til å kjøre på deg med vilje?" Ikke bare er listen endeløs, men svært mange av spørsmålene er omtrent identiske med de vi liker å stille voldtektsoverlevende.

Men vet du hva? Vi stiller ikke ofre for fyllekjøring slike spørsmål. Når vi hører om folk som blir truffet av fyllekjørere, er fokuset på hvor grusomt det er at nok et menneske har måttet bli skadet eller drept fordi noen har kjørt i fylla, og på hvordan vi kan hindre at dette skjer. Prøv å Google "fyllekjøring diskusjon", og se hvor lang tid det tar før du finner ett eneste innlegg som handler om uaktsomhet hos ofre for fyllekjøring. Dette på tross av at vi faktisk, skal vi være ærlige med oss selv, er forferdelig dårlige på å bruke refleks. Vi kommer ikke unna at vi er vanvittig dårlige på å bruke fotgjengeroverganger, til å se oss for, til å gå med refleks, til å passe oss i beruset tilstand. 

Men med en gang temaet ikke er seksuelle krenkelser, er det som om forståelsen, toleransen og modenheten vår plutselig spretter flere hakk oppover. 

For blir du kjørt ned av en fyllekjører, var du på feil sted til feil tid. Punktum. Men det samme gjelder om du blir mobbet, banket opp eller mishandlet; den utløsende faktoren er at et annet menneske bestemte seg for å begå handlingen. Vi snakker ikke om lynnedslag eller fredet isbjørn eller andre ting som vi ikke kan gjøre noe med, vi snakker ikke om ulykker, vi snakker om medmennesker som begår grusomme forbrytelser, i 99% av tilfellene med viten og vilje.

Jeg er lut lei av at debatten bare skal handle om at jeg skal gjøre tusen ting i et forsøk på å få voldteksforbryterne til å velge noen andre som mål enn akkurat meg, som om det på en eller annen måte gjør samfunnet bedre eller tryggere. Jeg vil ha en saklig diskusjon om hva vi kan gjøre for å redusere antall overgrep og straffe de som begår dem. Jeg vil at media gjør mer for å spre fakta om overgrep, og råd til overlevende og pårørende, som de gjorde etter feks. 22. juli. Jeg vil at politiet skal begynne å gjøre jobben sin med respekt og effektivitet, så det blir et mindre helvete for de utsatte å anmelde.
Jeg ber om at overgrep gis den samme respekt og modenhet som andre tema som diskuteres i dag. Vi skylder hverandre det, det er ikke så mye i be om, i Norge i 2011.
På forhånd takk.

Richtofen døde forresten i kamp i 1918, da han ble truffet og såret og styrtet i døden. Selv om alle i skvadronen fløy røde fly.

Tusen og en takk!

Måtte bare "feire" litt med et lite innlegg, for den "lille" bloggen min fyller 1001 treff i dag (skriver 1001 fordi jeg gikk glipp av det 1000. besøket:p). Vet ikke hvor mange av dem som er fra folk som faktisk følger denne bloggen, for jeg tror veldig mange treff kommer fra søkemotorer og kanskje leser innlegget Google fant til dem, og så drar og aldri kommer tilbake. Artikelene med flest treff er sirkusartikler (spesielt denne om sirkussykler), med unntak av det hvor jeg snakket om hvorfor jeg brukte så lang tid på VGS og bursdagshilsenen min til Liv, som av én eller annen grunn har fått langt flere treff enn nesten alle de andre innleggene på bloggen:).

For å være ærlig tror jeg ikke jeg har så mange faste lesere, i alle fall ikke nå i det siste når jeg ikke går Fjordane mer, syntes bare det var et litt kult mål å nå -- har blogget så smått før, og hadde en gang en blogg en gang som fikk typ 10-11 treff i uken, men nå kan det dette så mange eller fler innom på én enkel dag! Vet ikke hvor mange av dem som er fornøyde og føler besøket er verdt det, for folk flest legger jo selvfølgelig ikke igjen kommentarer, men håper jeg gir noen av dere noe, i hvert fall:).

Skulle egentlig ligget å sovet nå, var klar til å legge meg typ halv tolv og tenkte det ville bli så utrolig deilig å endelig få en god natts søvn, men nei -- fremdeles lys våken klokken tre på fire med forelesning i juss om bare noen få timer, og da kan jeg like godt kose meg med å blogge litt. Vi sees:).

Tilbake på scenen

 Kilde

Tenkte jeg ville skrive et innlegg om hva jeg driver med på scenefronten for tiden. Etter at jeg begynte på HISF har jeg vært med i studentenes lille revy- og teatergruppe. Jeg sier "lille" fordi vi på det minste har vært bare tre personer, noe forestillingen som kommer nå bærer preg av. Ikke misforstå, det er en søt og morsom liten forestilling, men vi måtte kutte en del roller og ideer som hadde blitt veldig bra om vi hadde fått hatt dem med. Vi ligger og på etterskudd med en del ting, som lys og kostymer, og overganger fungerer ikke helt ennå -- knapt en uke unna forestillingen vi skal ha den 20. Håper inderlig at dette vil gå bra, og at det blir en koselig og underholdende aften for de som velger å møte opp:).

Forertillingen er et samarbeid mellom oss og dans og kor-gruppene. Det er veldig annerledes å drive med revy/teater enn nysirkus, i og med at fokus er på replikker og kroppspråk, og ikke fysiske kunster som akrobatikk, linedans eller sjonglering. Har bortimot null erfaring med det å stå på scenen og levere replikker, så føler ikke at jeg har gjort verdens mest fantastiske jobb så langt. Likte bedre å gå folken med fysisk trening og alskens kunster, og tror faktisk yndlingsdelen min av showet vårt er innslagene til dansegruppen ;) .

Men nå som det nærmer seg og ting faller på plass tror jeg det blir et bra show, har blitt mye latter fra de som har sett på så langt, så vi vet at sketsjene (som er vår del av showet og som fungerer som den "røde tråden" som driver handlingen fremover) fungerer. Danserne føler jeg har vært dyktige siden første gang jeg så dem, og koret begynner også å få dreisen på ting. Jeg sliter med én av delene i showet som jeg er med i, men det er strengt tatt bare én scene, og skal nok være løst før forestilling:).

Ellers skal Revy og Teater ha ny revy under VEKA nå i februar, og hvis jeg ikke hopper av etter denne forestillingen, vil jeg få gjøre et trapesnummer, og kanskje undervise andre i tøy eller rep! Hadde egentlig bestemt meg for at revy og teater var for slitsomt og for mye arbeid, og revy er egentlig ikke min greie i første omgang, men vurderer å henge med likevel hvis det betyr at jeg får drive med sirkusgreier likevel ;) . Hadde vært utrollig kult å fått opptre igjen, og holde kurs for de som vil komme. Kanskje, kanskje... ;)