På tur i regnet

For rundt en uke siden sto jeg opp ekstra tidlig og bestemte meg for å hente avisen, noe det ellers aldri er jeg som gjør. På vei ned trappa sklir jeg selvfølgelig på glatta og forstuer ankelen. Måtte ta det med ro en liten stund for å la foten komme seg, men i dag følte jeg tiden var inne til å legge ut på en skikkelig tur med gordonsetter Sasha igjen. Det lå fremdeles en dis over dalen da jeg gikk fra huset, og selv om det ikke regnet var det "grått" og veldig stemningsfullt ute.

Yndlingsturen min er opp fjellet til gapahuken, men med skadet ankel turte jeg ikke begi meg opp der, så jeg gikk ned til fjorden istedenfor. Nedover mot fjorden er det idylliske trange veier med hvite trehus og koselige bortgjemte hus med trær og hekker rundt, og både jeg og Sash liker å gå bort fra hovedveien og utforske. Hun er litt mindre begeistret når jeg tar frem mobilen for å ta bilder, men det er så mye vakkert der inne at jeg bare må, og da må hun bare finne seg i å stå stille, selv om jeg føler hun har like mye energi i seg som en unghund.

Helt nede ved vannet er det naust (båthus) og et par holmer, og de som er heldige nok til å bo her nede kan se helt ut til enden av fjorden.

 

Et sted i vannkanten er det noe som ser ut som en gammel kanonstilling. Det er flust av gamle bunkere, skytestillinger og skyttergraver rundt fjorden, og jeg ser for meg at tyskerne bygde plasserte en kanon her, som skulle vokte fjorden mot fiendtlige krigskip. Men nazistenes Nazi-Tyskland er borte for alltid, og nå vokser det et tre her istedenfor. Synes det er en fin symbolikk:).

Flinke meg klarte å vrikke ankelen igjen rett etter at jeg tok dette bildet fordi jeg tråkket oppi et hull jeg ikke så, så jeg bega meg hjemover. Sash ville ikke snu der og da, men hun var kjempefornøyd med turen som helhet:).

Får se å legge meg og sove, så er det én dag mindre til tante og kusine kommer på besøk:). Stå på!