Sanitetsvakt og psykisk førstehjelpskurs

Da har jeg vært på grunnkurs psykisk førstehjelp, som del av den første klassen som fikk kurset noen sinne:). Fikk utlevert et tykt hefte og fikk undervisning om alt fra traumereaksjoner til hvordan du kan være en god lytter.

Kunne en god del av stoffet fra før, men var óg en del som var nytt for meg. Spesielt delen om «krisekidnapping» ga meg noe å tenke på. Det handlet om hvordan hendelser ofte blir «kapret» av andre, det være seg enkeltpersoner eller grupper, altså at de som er rammet ikke får bestemme premissene for omsorgen som gis. For eksempel hvis du får vite at en venn av deg har mistet et familiemedlem, og du legger ut en kondolansemelding på veggen hans eller hennes uten at hen har sagt at det er greit.

Kanskje hen tvert imot ønsket å holde det som hadde skjedd for seg selv, og det overhodet ikke var meningen at du skulle fortelle det videre til alle på vennelisten hens. På større skala er «krisekidnapping» ting som at noen arrangerer et fakkeltog uten å forhøre seg med pårørende, fordi tragedien har gått inn på dem. Ting som dette er nesten alltid godt ment, men er ikke alltid like kjærkomment for de som faktisk har opplevd tragedien eller krisen selv.

Kurset var egentlig på fem timer, men siden det begynte klokken seks om kvelden ble det kortet ned til fire timer, men vi fikk dekket en del stoff likevel, og det gjaldt alt fra forebygging til hvordan du lytter, og ting som hvilke faser du går gjennom under og etter en krise, og hvordan traumer kan arte seg. Anbefaler helhjertet kurset siden dette er noe alle kommer til å få bruk for, i og med at alle opplever kriser både gjennom seg selv og andre. Vi hadde ingen praktiske øvelser, bare forelesning med pauser, men tror det var tøft nok for flere som var til stede, og tror det hadde vært tøffere for meg óg hvis alt dette hadde vært nytt for meg, og vi i hjelpekorpset har uansett ringløype nå på onsdag hvor psykisk førstehjelp er én av tingene vi skal dekke.

På søndag var jeg på sanitetsvakt for første gang, og passet på løperne under Maratonkarusellen. Hadde forventet at folk skulle «ligge strødd» på det glatte føret, men det ble ingen skader, i hvert fall ikke som vi fikk vite om, så for vår del bestod vakten for det meste i å sitte og skravle i bilen.