Besøk fra Trondhjem, og en trollmann fra Os

Vet det har vært stille her i det siste. Sitter og jobber av og på med et innlegg jeg ikke helt vet hvor jeg vil med, og er litt tiltaksløs. Denne uka skulle jeg egentlig hatt besøk av en god venn fra folken, noe både jeg og henne har gledet oss veldig til, men dagen hun skulle ta bussen hit, fikk hun omgangssyken og måtte avlyse hele besøket, så er litt deppa over det. Men har hatt besøk av tante og kusine over helgen, og vi fikk både bakt og sett en fantastisk teaterforestilling, fremført av en amatørteatergruppe kalt Bergen Amateur Dramatic Society, eller BADS, som ble stiftet av britiske Rosemary Lund som fikk «teaterabstinenser» etter at hun flyttet til Bergen fra teatermiljøet i hjembyen i England. Den britiske innflytelsen var tydelig, og skuespillerne i stykket vekslet til og med mellom å snakke norsk og engelsk, noe som føltes litt rart i begynnelsen, men som jeg syntes fungerte utrolig godt, og ga stykket et unikt preg.

Stykket BADS satte opp var den britiske klassikeren Trollmannen fra Oz, med handlingen lagt til Bergensområdet, og jeg er glad jeg fikk sett det både fordi jeg ikke kunne historien fra før, og fordi det virkelig var en fantastisk forestilling. De kombinerte sangene og karakterene i den klassiske historien med nye innslag, som da revene til den onde heksa brøt ut i dans til Ylvis' The Fox, og de hadde skuespillere, både barn, voksne og tenåringer, som tydelig var helengasjerte og virkelig ga alt!

Sjangeren var noe som het «British panto» som jeg aldri hadde hørt om før, men som er veldig populært i England. Forestillingen var en slags musikal med historien om Dorothy som havner i Os som ramme, og innslag av dans og sang. En stor del av konseptet var at publikum skulle bidra, som oftest ved å rope magiske trylleord, eller ved å svare skuespillerne på scenen («there is no one behind me?!», «yes there is!»). Litt vanskelig med et sjenert norsk publikum, men også en av tingene som ga forestillingen et eget preg, og gjorde stemningen enda bedre.

Jeg hadde en slags «magisk» følelse i meg etterpå som jeg ikke har følt siden jeg så Wear it Like a Crown av Cirkus Cirkör, det var faktisk litt rart å gå ut døra til Kulturhuset og være ute i den virkelige verden igjen;). Kan helhjertet anbefale BADS til alle som måtte befinne seg i Bergensområdet!

Fikk tid til en bytur og noen brettspill óg, og siden det var fastelavenshelg satte vi av kveld til baking óg. Hadde det kjempehyggelig med dem, men ble en nedtur at Benni ikke kunne komme, sånn i og med at vi hadde gledet oss i over en måned og det hadde vært utrolig godt å ha henne her igjen. Det skjer pent lite i livet mitt for tiden, klarte å vrikke ankelen min igjen da jeg var ute med hunden igjen, og det var vel den største tingen utenom det vanlige som skjedde meg denne uka. Sitter og hører på det nydelige bergensværet i mørket utenfor, og tenker at det hadde vært utrolig godt å få besøk av ett stykk Stavangårjente omtrent akkurat nu. Får satse på at vi treffes igjen så fort som overhodet mulig:)!