Pakket og klar!

Da var siste dag av det tredagers praksis-seminaret ferdig, skolen har spandert lasagnelunsj på oss i kantina, og igjen er englebarna spredd for alle vidder. Var en rar følelse å si ha det i dag, vel vitende om at det blir flere måneder til jeg ser de aller fleste av dem igjen. Er heldigvis et par som har praksis like ved meg, og har óg forsikringer fra noen av bestisene mine i klassen om å ta noen besøk i Sogndal for kaffe og klatring ;). Kommer til å savne go'-klassen min, men trøster meg med at jeg helt sikkert vil få venner, kanskje for livet, under praksisperioden min i Dale.

Sitter egentlig klar til å hive meg på bussen klokka fem i morgen tidlig (sånn er livet når jeg skal ha praksis dypt inni Ingensteds), har pakket det aller meste, men blir nok minst én tur til for å hente flere ting fra hybelen og sånn. Akkurat nå gleder jeg meg bare til å få sett leiligheten jeg skal leie av kommunen, få innrettet meg, og forberedt meg på første arbeidsdag. Var bare nå i morgen at det passet for kommunen at jeg kom innom, men pytt, pytt, foretrekker faktisk å ha en hel helg fri etter "flyttingen", blir mye mindre stress da.

Synes (og er langt fra alene om akkurat dette) at det er helt utrolig at jeg er halvveis gjennom studiet allerede. Virker både som i går og for en evighet siden at jeg sto i parken som på første skoledag full av fadderbarn-forventninger og undring. Så gikk en høst, en vår, og en høst til. Praksisperioden var liksom noe kjempestort som lå milevis unna, og nå er den plutselig bokstavelig talt på den andre siden av helgen som kommer. Det er litt skummelt, men blir vel som å hoppe uti kaldt vann -- når du har vært uti en kort stund er det plutselig helt OK :). Ting virker ofte skumlere på avstand enn når du er midt oppi dem.

PS: jeg kommer til å skrive så lite jeg kan om selve praksisarbeidet mitt, utover vage trekk som "dagen har vært bra på NAV i dag". Dette på grunn av taushetsplikten, spesielt i og med at jeg skal til et så lite sted og dere allerede vet hvilket sted og kontor det handler om. Sorry, men sånn er livet, vil absolutt ikke plumpe ut med noe som gjør at sambygdinger legger to og to sammen og skjønner noe de ikke skal skjønne, spesielt ikke under praksisperioden min;)!

Stå på!