lørdag 3. november 2012

Når tro blir et varemerke

La oss si at Forbrukerinspektørene (FBI) på NRK avslører at en type barnesete som er i bruk i titusenvis av biler rundt om i Norge er livsfarlig, at produsenten aldri har testet setet og at det har flere alvorlige mangler. Setet blir trukket tilbake fra markedet øyeblikkelig. Men så skjer det noe. Se for deg at istedenfor å bli sinte på produsenten eller forhandlerne, og kjempelettet over at noen har avslørt dem, blir kundene som har kjøpt setet sinte på FBI.

Dette skjer selvfølgelig aldri. Ingen skriver klage til NRK etter en slik avsløring fordi "folk må få stole på egen dømmekraft". Ingen legger ut kronikker hvor de hevder at "fakta er verdiløst, fordi det som er sant i dag er svada i morgen". Det skjer aldri at kjøpere uttrykker at de blir såret eller lei seg og retter sinne mot FBI eller TV2 hjelper deg når barnesetet, redningsvesten, hjelmen eller røykvarsleren de hadde kjøpt blir avslørt som livsfarlig. Det sier jo seg selv.

Disse produktene er jo tross alt ikke alternative.


Går du på butikken, ser du at svært mange produktene har forskjellige "slagsmerkelapper". Produsentene har for lengst forstått at du selger en vare lettere om du kan selge den som "naturlig", "original", "fairtrade" eller "lokalprodusert". Men det er noe eget med stempelet "alternativt", for det gjør noe ingen av de andre merkelappene gjør: det hever også produktet over kritikk. Er en vare alternativ, blir den nemlig uløselig knyttet til folks tro, og beskyttes dermed av et tykt lag av følelser som blir brutt hver gang noen våger å komme med innvendinger eller stille kritiske spørsmål.

Hver gang noen sier at vi ikke trenger lovregulering eller testing (av det alternative) minner det meg om en veldig god Nemi-stripe jeg leste en gang... Cyan sa at "alle" hatet en viss film Nemi ville se, men da Nemi spurte henne om hvem "alle" var, viste det seg at hun bare snakket om et knippe venner som hadde sett filmen, hvorpå Nemi tørt kommenterte at "alle" er sjeldent mer enn et par-tre stykker". Så jeg skjønner ikke måten alternative tenker på, når de sier at forbrukerne selv er de beste til å vurdere hvor godt (alternative ) varer og tjenester som skal beskytte liv og helse fungerer.

Selvfølgelig er vi ikke det. Satt på spissen så vi jo hvor godt det fungerte da sigaretter kom på markedet og forskerne måtte sloss med befolkningen i årevis for å overbevise dem om at røyking faktisk ikke var sunt -- dette mens utallige røykere fikk lungekreft og alskens andre sykdommer og plager. Eller da legene drev med årelating og både de og pasientene trodde det helberedet, mens det i virkeligheten bare tappet allerede svake pasienter for krefter.


Det er en grunn til at barneseter, vaksiner og redningsvester blir grundig testet før de slippes på markedet, og det er samtidig ingen rasjonell grunn til å påstå at alternative varer og tjenester burde behandles annerledes. Den eneste grunnen til at alternative varer og tjenester slipper unna er at... de alltid før har sluppet unna.

Men hvorfor? Delvis på grunn av dette med tro. På samme måte som det er uhøflig å påstå at Jesus aldri steg opp fra graven er det "ulovlig" å påstå at homøopati ikke virker, eller at den og den "klarsynte" jukser eller bruker forskjellige triks, eller at auraer ikke eksisterer. Når det gjelder alternative/overnaturlige produkter, ligger det langt mer penger i det å jatte med og stryke forbrukerne etter hårene enn å saklig kritisere dem så de kan gjøre rasjonelle, velinformerte valg. Derfor alle ukebladartiklene som reklamerer for alternative produkter, og underholdningsprogrammene som later som forskjellige fenomener ikke kan forklares vitenskapelig.

Forskjellen mellom homøopati og Kristi himmelferd er dog at troen på det første kan koste deg unødvendige utgifter, samt liv og helse om du velger det fremfor "ordentlig" behandling. Det er derfor, ikke for å harselere med noens tro, at vi "skeptikere" går det alternative etter i sømmene.

Jeg vil jeg og mine godt. Samme hvor mange det sårer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar