Livet kan fly feirer 6000 besøk!

Idag runder Livet kan fly 6000 besøk. Tenk det, seks tusen ganger har noen åpnet denne bloggen i nettleseren sin, enten fordi de søkte på noe på Google, fulgte en link, eller fordi de følger bloggen fast. Uperfekte jenter hadde for en tid tilbake et "nostalgi-innlegg" hvor de diskuterte hvordan bloggen deres hadde utviklet seg, og siden jeg nå har drevet på en stund selv, fikk jeg lyst til å lese gjennom gamle innlegg og se på hvordan min egen blogg har utviklet seg siden den ble startet opp.

Det første innlegget på Livet kan fly, Litt om meg og mitt cirkusgjeng, er datert til den 24. mars 2011. Bloggen handlet opprinnelig om hverdagen min på sirkuslinja på Fjordane folkehøgskule. I begynnelsen var så og si alle innleggene sirkusrelaterte, noe som ikke skulle mye til på den tiden da hverdagen min stort sett bare dreide seg om sirkus, sirkustrening og drømmer om å bli profesjonell artist.

Eget bilde

I begynnelsen hadde bloggen et annet og rimelig teit navn, skal ikke si hva det var her. Men en eller annen gang i løpet av våren hadde jeg kommet over et bilde av klassekamerat Liv i trapesen med armene ut til sidene, og la spøkefullt igjen kommentaren "Life can fly!" (og fått som svar at "oh yes, that's just one of many things...";)). Da jeg fant ut at bloggen trengte nytt navn hadde jeg dette bildet og kommentaren i bakhodet, og fant ut at det bare måtte bli Life Can Fly (senere fornorsket til Livet kan fly). Designet på bloggen har holdt seg så og si uendret siden begynnelsen, selv om det er en av malene som følger med Blogger-tjenesten. Har ikke noe problem med det, men vurderer å bytte ut bildet i bakgrunnen med et "himmelbilde" jeg har tatt selv.

Eget bilde

Et folkehøyskoleår varer bare til mai, så allerede i mars er vi i full gang med forberedelsene til avslutningsforestillingen vår. Jeg skriver hverdagsinnlegg og et par tekster om sirkuset generelt. En håndfull av oss stikker til København og ødelegger oss på sirkusskole-audition (har ikke kontakt med så mange fra klassen, men tror minst én av dem kom inn) og vi holder avslutningsforestillingen vår, Sirkusmannsland, et temmelig dystert drama som får blandede reaksjoner (tror det lå ganske langt unna hva de fleste forventer av en sirkusforestilling), men som jeg fremdeles er utrolig stolt av å ha vært med på.

Klassekamerater i aksjon!

Kilde

Så kommer sommeren, og jeg innser gradvis at å satse på sirkusyrket vil bli for mye for meg. Er også rimelig dårlig psykisk på denne tiden, og følte at bare det å gå Fjordane var tøft nok, så vet med meg selv at sirkushøyskole ville knekket meg fullstendig. Men det å bli sirkusartist er en hemmelig drøm jeg hadde båret på veldig lenge, så resten av sommeren blir veldig tøff psykisk. Høydepunktet er at jeg rømmer med et sirkus og jobber der frivillig og får minner fra livet. Det er også omtrent på denne tiden jeg skriver innlegget om sirkussykler som jeg tror jeg traff blink med, det har i skrivende stund fått utrolige 300 treff. Innleggene fra denne perioden bærer ellers generelt preg av at jeg ikke har det bra, og jeg teller dager til jeg får dra til Sogndal og gi meg i kast med hverdagen igjen.

Cirkus Zorba!

Egne bilder

Vurderer mange karriereveier den sommeren, men førstevalget blir Høyskolen i Sogn og Fjordane og bachelorløp i sosialt arbeid. En stund er det få oppdateringer, men jeg kjører den i gang igjen med et innlegg som forklarer hvorfor jeg begynner på høyskole først i en alder av 25, siden jeg vet det er mange som lurer på det. Får gode responser på innlegget, og fra nå av handler bloggen om hverdagsliv, med sirkusinnlegg innimellom. Rundt omkring her begynner bloggen óg å handle om psykisk helse, og jeg tør å være mer og mer åpen om min egen fortid og livssituasjon.

Bloggen runder 1001 lesere den 17. november, to dager før jeg markerer verdensdagen mot seksuelle overgrep. Sirkusinnleggene tørker samtidig mer og mer inn, dels fordi jeg ikke har mye å skrive om siden jeg har gitt slipp på sirkuset selv, men også fordi jeg kjenner på en sterk "sorg" når jeg skriver for mye om det. Det å bli sirkusartist var noe jeg brant veldig for, og har fremdeles per dags dato, nå sent i 2012, ikke kommet over at det ikke ble noe av.

Eget bilde

Nyttår lager jeg et innlegg med uoffisielle nyttårsforsetter som jeg følger opp i flere innlegg gjennom året. Bloggen handler mer og mer om ting jeg brenner for, og selv om det absolutt ikke var det som var planen, blogger jeg oftere og oftere om hjertesaker og generelt om ting som opptar eller irriterer meg. Er ikke sikker på om jeg liker retningen bloggen tar, og har egentlig innerst inne lyst til å blogge mer om sirkus og uskyldig hverdagsliv igjen. Tror óg jeg kommer til å blogge mye om praksisperioden jeg mest forhåentligvis snart skal ut på. Vi får se!

LKF var ikke min første blogg, men det er den første jeg har bestemt meg for å virkelig satse på over tid, og takket være at jeg kan dele innlegg på Facebook er det óg den første som er blitt lest av mer enn ytterst få lesere. Ligger på tre følgere på Bloglovin og er fornøyd med det, ser at 2-4 følgere er gjennomsnittet for blogger som jobbes med på "hobbynivå" og ikke blir aktivt promotert. Det er óg diverse ulemper med å ha en stor blogg, og føler innimellom at jeg har for mange lesere som jeg har, og at ting var bedre da bloggen var mer anonym:p. Men er glad jeg har bloggen og er takknemlig for hvert besøk og blir kjempeglad for hver eneste kommentar.  

Stå på!