Mens vi venter på eksamensdyret

Sitter her på datarommet omringet av flittige studenter. Er ikke helt i form i og med at døgnrytmen min er død og det eneste jeg har spist idag er tre kopper kaffe, en kopp kakao, en porsjon tacokjøttdeig med to frokostbaguetter, en termos kaffe og noen gulrøtter, så burde egentlig stukket hjem (over veien;)) og spist noe skikkelig mat. Men her sitter jeg nå med vannflasken og gulrøttene mine, og blir nok til at jeg blir sittende her til bakenden er grodd fast til stolen, med tanke på arbeidsmengden jeg har, samt at jeg ikke akkurat er verdens flittigste student selv. Siden døgnrytmen likevel er såpass ødelagt som den er, blir det nok til at jeg blir jobbende til utover natten, så utnytter jeg kreftene til det fulle.

Men først skal jeg ned på Meio og se på sketsj fra revy- og teatergruppa mi, så får jeg tankene over på andre ting så jer er bedre rustet til å møte Eksamensdyret den sjette desember :3 !

Jul, farlig nær

Når nettene blir lange og eksamen setter inn...

Fossestrykene fra balkongen til nybygget

 
Nå er det plutselig bare halvannen uke igjen til første eksamen. Synes de jeg kjenner fra økonomi, idrett, juss og andre linjer har eksamener i ett sett, men vi englebarna må visst ha våre 30 studiepoeng med stoff skvist inn i én enkelt eksamen, uten at de høye herrer noen gang har forklart oss hvorfor. Håper det blir en endring på dette i fremtiden, for det fører til vanvittig mye stress og gjør også for den saks skyld at vi ikke virkelig får vist hva vi kan, siden de seks spørsmålene vi blir stilt (hvorav bare fire må besvares) jo bare kan dekke en liten del av pensumet vårt.

Kjenner jeg har en ekkel følelse for denne eksamenen, selv om lærerne har sagt at den har en veldig lav strykprosent, for har fått lest ytterst lite dette semesteret og har fremdeles ett eller to utestående arbeidskrav, som må leveres og godkjennes før jeg kan bli meldt opp til eksamen. Mao må jeg få dem innvilget, unnagjort og innlevert innen bare noen få dager. Håper det går bra.

Så blir det å bestemme seg for om jeg skal gå ut i permisjon, men nå som jeg har tenkt over det blir det nok til at jeg drar til Fjaler og tar praksisperioden som planlagt, læreren vår sa til meg i dag at de gledet seg til jeg kom, og at hun visste av erfaring at det var en god gjeng som jobbet der, og at jeg kom til å få god oppfølging. Fjaler er óg et lite og intimt sted, så kommer ikke til å drukne i klienter -- satser heller på å bli godt kjent med de jeg treffer, så jeg får gitt dem god hjelp og opparbeidet gode relasjoner.

Nå må jeg bare få unnagjort arbeidskravende og kommet skikkelig inn i eksamenstresset student-modus på lesingen, så kan jeg ikke gjøre annet enn å krysse fingere for at dette skal gå bra. Noe jeg håper at det gjør, for får ikke gå ut i praksis med mindre dette emnet er bestått:/. Får stikke på revyøving så lenge, og stikke over veien og finne meg et grupperom etterpå.
Stå på!

Verdensdagen mot seksuelle overgrep 2012 – vi avliver voldtektsmyter

Det er verdensdagen mot seksuelle overgrep idag, og jeg tenkte å drive litt folkeopplysning rundt temaet og kanskje lære noen noe :) . Så det er bare å finne frem kulepenn, notatblokk, kantinekaffe og de fargerike markeringstusjene, for vi har masse spennende stoff å gå gjennom i dag:3!

Før vi begynner, vil jeg bare at alle skal gå gjennom denne listen med påstander om seksuelle overgrep, og prøve å tenke seg frem til hvilke som bare er myter, og hvilke som faktisk har hold i virkeligheten.

1. «Du er mest utsatt for overgrep fra vilt fremmede»
2. «Du kan redusere sjansen for å bli voldtatt ved ikke å kle deg utfordrende»
3. «Mennesker som blir utsatt for voldtekt er "ødelagt" for resten av livet»
4. «Seksuell omgang er ikke voldtekt om offeret ikke gjør motstand, eller ikke sier nei»
5. «Dårlige holdninger til voldtekt er hovedsaklig et gutteproblem»
6. «Jenter kan ikke voldta»

Fasit (merk teksten med muspekeren; ikke juks!): alle påstandene over er myter.
Hvor mange feil hadde du?


La oss nå gjennomgå påstandene, én etter én. Tar alle notater:)?

1. «Du er mest utsatt for overgrep fra vilt fremmede mennesker»

Jeg skulle også ønske at denne var sann, at det var hold i stereotypen om at voldtekt er noe som skjer med unger som ikke passer seg for "lokkemenn", og jenter som går hjem alene i beruset tilstand. Det ville gjort det langt lettere å unngå å oppleve overgrep; alt vi hadde trengt å gjøre ville vært å holde oss hjemme med igjenspikrede dører og vinduer, så hadde problemet vært løst og alle parter fornøyde (ja, det var ironi)!

Realiteten er dessverre at bare en liten andel voldtektsforbrytere er fremmede mennesker. I 85 prosent av tilfellene er overgriperen kjent for offeret, og den farligste mannen i livet ditt, statistisk sett, er kjæresten din. Det hindrer ikke mange overgrep bare å fortelle barn og unge om fremmede overfallsmenn og "lokkemenn" med skumle varebiler. Skal vi redusere antall overgrep, må vi også bevisstgjøre barn og unge på hvordan de eier sine egne kropper, på "positiv og negativ" seksualitet, og om hvordan vi voksne tar overgrep på alvor og at det er trygt å fortelle "vonde hemmeligheter" til oss om de opplever noe slikt.

Se også: Nittifem prosent av Gjesteblogger hos MadDam; Tabu av festinalente2

(går ut ifra at alle som legger skylden på jenter som blir voldtatt på vei hjem selv er single og vil forbli det resten av livet, i og med at jeg er rimelig sikker på at det å ha kjæreste er mange ganger farligere).

2. «Du kan redusere sjansen for å bli voldtatt ved ikke å kle deg utfordrende»

Denne myten spiller som den ovenfor også på "snille jenter blir ikke voldtatt"-innstillingen, og er omtrent like grunnløs.

Å påstå at en betydelig andel voldtektsforbrytere er drevet av et impulsivt sexbehov, og av en eller annen grunn har samme klessmak og oppfatning av hva de oppfatter som sexy i første omgang, blir like teit som å påstå at innbruddstyver foretrekker svarte hus («du har deg selv å takke når du maler hytten din i den fargen!»), eller at bankranere foretrekker å rane banker med hvite tepper på gulvene, eller at nynazister foretrekker å banke opp innvandrerungdom som foretrekker Cola over Pepsi.

I virkeligheten involverer bare rundt 4,4% prosent av overfallsvoldtekter "provoserende" atferd eller klesstil fra offeret, mot så mange som hvert fjerde tilfelle av mord, hvor provokasjonen da kunne handle om så lite som at offeret så på morderen på "feil" måte (formodentlig uten at allmennheten la all skylden på offeret av den grunn). De fleste dømte voldtektsforbrytere forteller også at de ikke husker hvilke klær ofrene deres hadde på seg i første omgang, og de fleste seksuelle overgrep er uansett planlagt over tid Kilde (.pdf). Så med andre ord, klær har ytterst lite å si.

3. «Mennesker som overlever voldtekt er ødelagt for resten av livet»

Eller omvendt: traumatiserte mennesker bør helst være tilbake i normalt gjenge innen en uke eller to.

Beklager å måtte skuffe, men voldtektsutsatte er akkurat like kompliserte som alle andre. Med andre ord, enten du har en forestilling om at utsatte er "ødelagt" for livet og vil trenge terapi i en årrekke, eller at man etter en traumatisk hendelse bør "legge det bak seg" etter kort tid, så er det feilaktige overforenklinger. Traumer kan være som spøkelser og "gå igjen" fordi de har noe uoppgjort, og det kan ta mange, mange år. Det er også alltid en fare for at ettervirkninger etter en traumatisk hendelse venter med å dukke opp til flere uker, måneder eller år etter hendelsen, så det at en bekjent av deg opplever et overgrep og ikke ser ut til å være nevneverdig påvirket trenger ikke å bety at vedkommende har "gått videre" eller at h*n bare diktet opp hendelsen.

Vi englebarna som går sosionom har titt og ofte vært innom dette i forelesningene våre -- at du skal være veldig forsiktig med å generalisere menneskegrupper, og dette gjelder også de som overlever seksuelle overgrep. Det finnes syv milliarder måter å reagere på livskriser på, og det er slettes ikke slik at det nødvendigvis aldri blir bedre, eller at det må "gå videre" etter bare et par uker. Du kan være tilbake i normal gjenge etter en kort stund, eller du kan kjempe hardt i mange år. Det tar den tiden det tar, og avhenger av en hel rekke faktorer som personlighet, forhold til gjerningsmannen og reaksjon fra miljøet rundt en.

Veldig mange som blir utsatt for overgrep føler at det de har opplevd ikke er alvorlig nok, at det var helt eller delvis deres egen feil at de ble voldtatt, eller at de er "ødelagt" for livet og aldri kommer til å få det bedre. Med dagens kultur er også veldig mange redde for ikke å bli trodd eller støttet om de forteller det til noen at de er blitt voldtatt. Når overlevende kommer ut av skapet kan det oppfattes som veldig sårende og krenkende å møte en holdning om at «jeg tror du bare diktet opp at du ble voldtatt, fordi du ikke er sånn og sånn». Det er trist at ofre ikke blir trodd fordi de ikke passer inn i "voldtektsofferbåsen" til mennesker som baserer seg på populærkulturen, og fordi veldig mange aspekter av det å leve med en voldtekt fremdeles er tabu, selv om de er langt mer vanlige enn folk tror.

© Atlantic

En liten apropos: hvis du selv har overlevd et overgrep og har ettervirkninger eller følelser du skammer deg over, eller som du føler deg alene om, så vurder å prøve å snakke om dem likevel -- oppsøk en organisasjon som Dixi eller SMIH, en god psykolog (kanskje med overgrep som spesialisering), eller noen andre med god kompetanse innen feltet. Det er noe som heter "normale reaksjoner på unormale hendelser", og sannsynligvis er det du går og bærer på, samme hvor unormalt eller "feil" det føles, er mye, mye vanligere enn du tror. Hvis du oppsøker et støtteforum for ofre for overgrep på nettet, som det internasjonale Pandora's Aquarium, kan du lage en anonym brukerkonto og lese andres erfaringer uten å måtte dele ting selv, til du eventuelt føler deg trygg nok til selv å åpne deg. Dette kan være et viktig første steg mot å åpne deg til for eksempel en psykolog i levende live, hvis du føler du trenger det:).

4. «Du har ikke begått en voldtekt om ikke offeret sier nei, eller ikke gjør fysisk motsand»

Dette er ett av mange utsagn som begynner med «det er ikke voldtekt hvis ...». Svært mange som blir utsatt for et overgrep opplever at de rett og slett blir ute av stand til å sette seg fysisk til motverge,
fordi kroppen underbevisst bedømmer situasjonen og tar en avgjørelse om at det tryggeste er å ikke gjøre motstand. Du har óg situasjoner der offeret ikke tør å si nei eller sette seg til motverge, eller er for full til å gjøre noen av delene.

Å plukke forskjellige former for voldtekt fra hverandre og definere noen av dem som "uekte" voldtekter, er som å si at et bankran ikke er et bankran om du ikke har pistol og finlandshette, eller at du ikke har blitt  banket opp "ordentlig" om du ikke har fått slått ut tenner.  Hvis partneren din gir uttrykk for at han/hun ikke vil, eller ikke er i stand til å gi samtykke, og du gjennomfører samleie, har du begått en voldtekt -- uansett hvilke andre faktorer som spiller inn!

Foredragsholderne våre fra Senteret mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland forklarte dette på en veldig god måte: seksuell omgang skal være likeverdig (for eksempel mellom to jevnaldrende), lystbetont (altså ikke at den ene partnere for eksempel har sex bare for å få det overstått) og frivillig (altså at samleiet ikke bar preg av tvang, overtalelse, vold eller trusler -- begge parter har ekte lyst på sex der og da). Utsetter du noen for seksuell omgang som ikke oppfyller alle tre kravene, spesielt om det skjer flere ganger, kan vedkommende ende opp med å slite psykisk i ettertid, eller å få problemer med selvbildet ditt eller seksualiteten sin -- er det verdt det, bare for at du skal få noen minutters seksuell nytelse?

Se også: Voldtekt i likestillingslandet av A. Bitsch og A. E. Kruse på NRKs Ytring.

Fremdeles ifølge foredragsholderne fra SMIH kommer det mange til dem i voksen alder og sier at de sliter psykisk etter en ungdomstid preget av en seksualitet med "frie tøyler", der unge pusher grensene mer og mer og sex nærmest er blitt en vare («hvis du gjør sånn og sånn, kan du få to ligg av meg»), og de som sier nei blir stemplet som teite, feige, manipulerende eller "pripne".

Så for å være helt på den sikre siden, enten du har penis, vagina eller begge deler, og unnskyld hvis jeg fremstår som en overbeskyttende hønemor: spør først!

5. «Dårlige holdninger rundt voldtekt er hovedsaklig et gutteproblem»

Nja, ikke helt. En skulle trodd det, i og med at de fleste som blir voldtatt er jenter, og de fleste som begår seksuelle overgrep jo er gutter. Men nei, dårlige holdninger rundt voldtekt virker faktisk betydelig mer utbredt blant jentene enn hos oss gutta. Jenter er flinke til å mane om holdningsendringer og ansvar hos gutter, men ikke fullt så flinke til å feie for egen dør.

Kilde

Dixi hadde relativt nylig en undersøkelse der de samlet data fra 150 personer som hadde opplevd én eller flere voldtekter. Undersøkelsen avdekket at jenter har større sjanse for å bli trodd og støttet av gutter. Vi vet også at kvinnelige jurister oftere enn menn stemmer på frifinnelse i voldtektssaker, ofte på grunnlag av fordommer og ignoranse, og jeg har ikke tenkt å begynne å gå inn på hvor mange jenter jeg har kommet ut for som ikke har forstått at det er galt å slå eller krenke grenser, eller som skryter av å ha begått voldshandlinger som å slå gutter (eller, i et par tilfeller, for å ha gjort langt verre ting). Det jeg ennå har til gode er å oppleve at andre jentene reagerer på denne typen uttalelser.

Men hvorfor er dårlige holdninger hos jenter noe jenter bør bry seg om, når det hovedsaklig er gutter som begår overgrepene? Vel, igjen ifølge DIXI går det gjennomsnittlig tre år fra en jente i Norge blir voldatt til hun forteller det til noen. Tre år. Før hun forteller det til noen. La den synke inn litt.

Tenk på det jeg skrev om over -- om jenter som åpner seg til bestevennene sine og ikke blir støttet eller trodd, og om overlevere som går med skam og skyldfølelse i årevis fordi de ikke har tillit til at de rundt dem har holdninger og kunnskaper til å møte venner som har opplevd overgrep på en god og trygg måte. Jeg er klar over at mange gutter kan være skikkelig fæle på trakassering og at mesteparten av overgrep og grove voldshandlinger jo begås av oss menn (selv om jeg bør nevne for rettferdighetens skyld at svært mange overgrep begås av jenter, og at jenter i parforhold faktisk slår like ofte som gutter), og vi har selvfølgelig et fjell av ting vi må jobbe med, vi og, men bare det at et bitte lite fåtall av menn begår voldtekter betyr ikke at vi som "gruppe" nødvendigvis har dårligere holdninger enn jenter. Jenters holdningsproblemer er minst like ødeleggende som de hos oss gutta, og mange av oss er betydelig mer opplyste enn vi som gruppe får kred' for.

6. «Jenter kan ikke voldta»

Også feil. Faktisk anslås det at hvert femte til tiende overgrep begås av en jente/kvinne (Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn), og hver tredje mann som meldte seg til krisesenteret i Oslo i 2010 sa at overgriperen var en kvinne.

En del av denne myten går ut på at menn alltid vil ha sex (noe som blir like teit som å påstå at jenter alltid vil ha sjokolade), og at menn ikke kan få ereksjon eller orgasme om vi ikke vil ha sex. I virkeligheten har derimot verken menn og kvinner kontroll over de fysiske og seksuelle følelsene vi opplever rundt sex/overgrep, og menn kan i likhet med kvinner få kroppslige reaksjoner som tilsvarer dem de føler under frivillig, lystbetont seksuell omgang -- inklusive orgasme.

Jeg tror mange også har problemer med å forestille seg overgrep mot menn fordi vi generelt sett er fysisk sterkere enn kvinner, men nå er det nå engang sånn at voldtektsforbrytere ikke akkurat er kjent for å gå etter ofre som er sterkere enn dem, og jeg tror kvinnelige overgripere så vel som mannlige velger ut mål etter hvor lett de tror det vil bli å gjennomføre et overgrep. Vi vet også som nevnt over at svært mange som opplever overgrep "fryser" så de ikke klarer å sette seg til motverge eller skrike etter hjelp,eller lar være å gjøre motstand eller si nei av andre grunner (her kommer vi inn på det med at alle mennesker er forskjellige igjen). Voldtekt er tusen ganger mer komplisert enn jenter i skjørt som blir dratt inn i smug.

Se også: Til jentene (som dette angår) her på Livet kan fly

Alle mennesker, både jenter og gutter, og også for den saks skyld barn og unge, kan begå seksuelle overgrep. Bare at et menneske har en vagina og pupper betyr ikke at hun er fysisk ute av stand til å trå over et annet menneskes seksuelle grenser. Bare at et menneske har penis gjør ham ikke fysisk ute av stand til å bli krenket eller traumatisert, noe som kan være tøffere for menn enn for kvinner.

Så for å repetere, uansett om du er hann eller hunn, ungdom eller voksen -- ha sex når du selv er klar, og spør om lov. Om svaret du får er nei, uansett hvor dust du føler partneren din er som gir deg det svaret, så er et avslag et avslag, og du må da finne deg i måtte tilfredsstille deg selv, slik du utmerket godt klarer å gjøre når du er singel, til du får et oppriktig og ærlig "ja" og du kan gjennomføre et likeverdig samleie.

 Kilde

Kilder/videre lesning
Det finnes altfor mange myter og feiloppfatninger om voldtekt til at jeg kan gå inn på hver og en av dem i ett enkelt innlegg, men jeg vil råde de som er interesserte i å lære mer om emnet til å lese boken jeg delvis har brukt som kilde, Ressurection after rape, som kan lastes ned gratis og lovlig herfra (bare merk hvis du selv har opplevd noe at jeg har hørt at mange av øvelsene i boka, som å skrive i detalj om overgrepet, ikke bør utføres uten oppfølgning). Resurrection er en slags håndbok for voldtektsutsatte, men er óg veldig opplysende for pårørende og andre interesserte, spesielt om du er i et omsorgsyrke eller jobber med barn.

Ellers har vi den norske boka Hjelpe Meg! En bok om voldtekt av Grete Kvalheim, grunnlegger av Dixi. Jeg har ikke lest den ennå, men den har fått gode kritikker. Robie Harris' bok Snakk om sex! (en ungdomsbok om sex og pubertet) og Bak lukkede dører (om overgrep i parforhold) av Anne Bitsch og Anja Kruse ble varmt anbefalt av de SMIH-ansatte som holdt foredrag for oss i september. 

Og vær så snill, om/når du finner feil i denne bloggteksten (og det er det helt sikkert med et såpass langt innlegg;)!), så ikke nøl med å legge igjen en kommentar, helst med en form for kildehenvisning, så jeg får rettet dem!
På forhånd takk:)!

Om du selv har behov for hjelp
Jeg har hørt mye varmt om Dixi ressurssenter for voldtatte, som har tilbud til begge kjønn, i tillegg til egne pårørendegrupper for utsattes venner og familie. Ellers finnes det blant annet utsattmann.no, som er et ressursnettsted for menn som opplever seksuelle overgrep. Du har også krav på tre timer gratis samtale med bistandsadvokat, dette kan være til hjelp om du vurderer politianmeldelse eller søknad om voldsoffererstatning.
Hvis du eller andre er i fare, ring politiet på 02800 eller 112, alternativt 116 111 (alarmtelefon for barn og unge).

Stå på!

Grunn til feiring

Plutselig fra den ene dagen til den andre gikk jeg fra å være relativt nedstemt student til å bli håpefull og glad! Det begynte med at jeg stakk på forelesning, noe som var utrolig deilig etter fire dager med blank timeplan, og så fikk jeg høre fra læreren min at jeg har fått innvilget ekstra arbeidskrav i det ene av emnene jeg har vært mye borte fra. Tror hun har medfølelse med meg og kanskje heier på meg litt, f-or tror jeg må ha fått historiens letteste arbeidskrav, satser på å gjøre det ferdig på en av skolebibliotek-dataene i løpet av dagen:).

Men det var ikke den eneste tingen som løftet sinnstemningen min den dagen, for på klassemøtet i dag hadde vi orientering rundt eksamenene som kommer, og vi fikk høre at så å si ingen strøk på skriftlig eksamen i fjor, og at ingen har strøket på muntlig eksamen på minst fem år! Gjett om jeg og mange andre senket skuldrene da;)!

På toppen av det hele var det også den 14. november i går. Dette er en helt spesiell merkedag for veldig mange av oss studenter som vi gir mye rom i våre hjerter, for det er nemlig på denne dagen at studielånene utbetales til kontoene våre! Vips, så sto det over seks tusen kroner på kontoen til denne fattige studenten som har levd på pasta og omtrent ingenting annet stort sett hele den siste uka! Og da ble det "feiring" med storinnkjøp av matvarer, fulgt av døgning med kaffe mocca-is og dataen. Det ødela ikke engang at det hølja ned der jeg møysommelig begikk meg hjemover fra senteret med "tungtransporten" min (sykkel med fire fulle bæreposer dagligvarer) :) .

Ser dog ikke 100% lyst på fremtiden, har vært i kontakt med instituttleder via epost og hun rådet meg til å ta ut permisjon om jeg ikke er bedre til jul, siden praksis jo er flere ganger tøffere enn studiene. Men har ikke lyst til det, føler jeg har vært så utrolig heldig med de jeg har havnet i klasse med, og vil ikke "miste" gjengen min og måtte begynne om at med en ny bøling hvor jeg kjenner typ én person.

Dagen i dag blir minst like interessant, tror jeg... først undervisning, så psykologtime, så enda mer handling og skolearbeid, og så runder jeg av med en sketsj tre av oss fra revygruppa skal ha som underholdning under quizkvelden på studenthuset nettopp nå i kveld ;) . Er glad undervisningen begynner klokken 12 i dag, for kjenner jeg kanskje trenger å legge med nedpå litt før forelesningen om gerontologi (som visstnok er "læren om den friske alderdommen")... om jeg ikke bare skofter timen fordi jeg uansett har psykologtime 15 og egentlig ikke tenker meg å fokusere på å jobbe med eldre i yrkeslivet uansett... nei, kommer virkelig til å kunne gå 101% inn i rollen som utslitt student på sketsjen ikveld;)!

Nei, får holde hodet oppe og ryggen rak! Har vært gjennom verre før, og er ikke lenge igjen til jul nå :3!

Livet kan fly feirer 6000 besøk!

Idag runder Livet kan fly 6000 besøk. Tenk det, seks tusen ganger har noen åpnet denne bloggen i nettleseren sin, enten fordi de søkte på noe på Google, fulgte en link, eller fordi de følger bloggen fast. Uperfekte jenter hadde for en tid tilbake et "nostalgi-innlegg" hvor de diskuterte hvordan bloggen deres hadde utviklet seg, og siden jeg nå har drevet på en stund selv, fikk jeg lyst til å lese gjennom gamle innlegg og se på hvordan min egen blogg har utviklet seg siden den ble startet opp.

Det første innlegget på Livet kan fly, Litt om meg og mitt cirkusgjeng, er datert til den 24. mars 2011. Bloggen handlet opprinnelig om hverdagen min på sirkuslinja på Fjordane folkehøgskule. I begynnelsen var så og si alle innleggene sirkusrelaterte, noe som ikke skulle mye til på den tiden da hverdagen min stort sett bare dreide seg om sirkus, sirkustrening og drømmer om å bli profesjonell artist.

Eget bilde

I begynnelsen hadde bloggen et annet og rimelig teit navn, skal ikke si hva det var her. Men en eller annen gang i løpet av våren hadde jeg kommet over et bilde av klassekamerat Liv i trapesen med armene ut til sidene, og la spøkefullt igjen kommentaren "Life can fly!" (og fått som svar at "oh yes, that's just one of many things...";)). Da jeg fant ut at bloggen trengte nytt navn hadde jeg dette bildet og kommentaren i bakhodet, og fant ut at det bare måtte bli Life Can Fly (senere fornorsket til Livet kan fly). Designet på bloggen har holdt seg så og si uendret siden begynnelsen, selv om det er en av malene som følger med Blogger-tjenesten. Har ikke noe problem med det, men vurderer å bytte ut bildet i bakgrunnen med et "himmelbilde" jeg har tatt selv.

Eget bilde

Et folkehøyskoleår varer bare til mai, så allerede i mars er vi i full gang med forberedelsene til avslutningsforestillingen vår. Jeg skriver hverdagsinnlegg og et par tekster om sirkuset generelt. En håndfull av oss stikker til København og ødelegger oss på sirkusskole-audition (har ikke kontakt med så mange fra klassen, men tror minst én av dem kom inn) og vi holder avslutningsforestillingen vår, Sirkusmannsland, et temmelig dystert drama som får blandede reaksjoner (tror det lå ganske langt unna hva de fleste forventer av en sirkusforestilling), men som jeg fremdeles er utrolig stolt av å ha vært med på.

Klassekamerater i aksjon!

Kilde

Så kommer sommeren, og jeg innser gradvis at å satse på sirkusyrket vil bli for mye for meg. Er også rimelig dårlig psykisk på denne tiden, og følte at bare det å gå Fjordane var tøft nok, så vet med meg selv at sirkushøyskole ville knekket meg fullstendig. Men det å bli sirkusartist er en hemmelig drøm jeg hadde båret på veldig lenge, så resten av sommeren blir veldig tøff psykisk. Høydepunktet er at jeg rømmer med et sirkus og jobber der frivillig og får minner fra livet. Det er også omtrent på denne tiden jeg skriver innlegget om sirkussykler som jeg tror jeg traff blink med, det har i skrivende stund fått utrolige 300 treff. Innleggene fra denne perioden bærer ellers generelt preg av at jeg ikke har det bra, og jeg teller dager til jeg får dra til Sogndal og gi meg i kast med hverdagen igjen.

Cirkus Zorba!

Egne bilder

Vurderer mange karriereveier den sommeren, men førstevalget blir Høyskolen i Sogn og Fjordane og bachelorløp i sosialt arbeid. En stund er det få oppdateringer, men jeg kjører den i gang igjen med et innlegg som forklarer hvorfor jeg begynner på høyskole først i en alder av 25, siden jeg vet det er mange som lurer på det. Får gode responser på innlegget, og fra nå av handler bloggen om hverdagsliv, med sirkusinnlegg innimellom. Rundt omkring her begynner bloggen óg å handle om psykisk helse, og jeg tør å være mer og mer åpen om min egen fortid og livssituasjon.

Bloggen runder 1001 lesere den 17. november, to dager før jeg markerer verdensdagen mot seksuelle overgrep. Sirkusinnleggene tørker samtidig mer og mer inn, dels fordi jeg ikke har mye å skrive om siden jeg har gitt slipp på sirkuset selv, men også fordi jeg kjenner på en sterk "sorg" når jeg skriver for mye om det. Det å bli sirkusartist var noe jeg brant veldig for, og har fremdeles per dags dato, nå sent i 2012, ikke kommet over at det ikke ble noe av.

Eget bilde

Nyttår lager jeg et innlegg med uoffisielle nyttårsforsetter som jeg følger opp i flere innlegg gjennom året. Bloggen handler mer og mer om ting jeg brenner for, og selv om det absolutt ikke var det som var planen, blogger jeg oftere og oftere om hjertesaker og generelt om ting som opptar eller irriterer meg. Er ikke sikker på om jeg liker retningen bloggen tar, og har egentlig innerst inne lyst til å blogge mer om sirkus og uskyldig hverdagsliv igjen. Tror óg jeg kommer til å blogge mye om praksisperioden jeg mest forhåentligvis snart skal ut på. Vi får se!

LKF var ikke min første blogg, men det er den første jeg har bestemt meg for å virkelig satse på over tid, og takket være at jeg kan dele innlegg på Facebook er det óg den første som er blitt lest av mer enn ytterst få lesere. Ligger på tre følgere på Bloglovin og er fornøyd med det, ser at 2-4 følgere er gjennomsnittet for blogger som jobbes med på "hobbynivå" og ikke blir aktivt promotert. Det er óg diverse ulemper med å ha en stor blogg, og føler innimellom at jeg har for mange lesere som jeg har, og at ting var bedre da bloggen var mer anonym:p. Men er glad jeg har bloggen og er takknemlig for hvert besøk og blir kjempeglad for hver eneste kommentar.  

Stå på!

Tørkeperiode

Har vært vel tyst her inne på bloggen en liten stund, tror det har litt å gjøre med angst/stress knyttet til skolen og eksamen. Driver og mekker på et innlegg til 19. november (verdensdagen mot seksuelle overgrep) om fordommer og myter rundt voldtekt, og har et par andre innlegg i kladd, men føler ikke jeg har noe særlig å faktisk legge ut. Ergo er det blitt ganske stille her i det siste.

Så her kommer en punktvis oppdatering:

• Det snør i Fjøra! Er flere som hater at det er begynt å snø så tidlig, men jeg er sjeleglad :)
• Greide klatreløypen jeg falt fra for litt siden. Fikk endelig tatt den igjen, og klarte å klipse meg inn i målet mitt (første topptaufeste) uten å ta en omvei for å komme dit. Og uten å dette ned;).

 Foto: Sasha

• Fikk endelig godkjent et arbeidskrav jeg har hatt skikkelig angst for, var rett før jeg klemte læreren da han fortalte meg at det ikke bare var godkjent, men også bra ;) ! Har to arbeidskrav og ditto eksamener igjen å ta, men tror det kommer til å ordne seg, føler en byrde er blitt lettet fra mine skuldre nå ;) . 
• Driver og jobber med VEKA-revyen med revy og teatergruppa. Skal óg underholde med en sketsj med gruppa når det er quiz på Meio neste uke, tror det blir bra :) .
• Hadde besøk av tanten i dag, hun var innom Sogndal i forbindelse med vareplassering på Arks nye bokhandel (som ser fantastisk ut og er vel verdt et besøk!) her i Fjøra. Var ikke lenge jeg fikk vært med henne, men vi fikk da tid til kaffe og hamburger på kafeen på senteret :).
• Planlegger både det ene og det andre, og gleder meg til jeg får penger om en uke. 
• Har hatt om organisering av grupper på skolen, var spesielt interessant for meg i og med at jeg jo har vært innlagt på et psykehus der de drev utstrakt gruppeterapi. Var veldig lærerikt, og jeg fikk øynene opp for hvor utrolig vanskelig det kan være.
• Syklet på slapsføre for første gang i mitt liv og overlevde (uten fall eller kollisjoner av noe slag:p), men tror ikke jeg kommer til å gjøre det igjen.
• Er blitt helhekta på Hearts of Iron III.
• Har omtrent bare pasta igjen og gleder meg til jeg får penger så jeg kan spise noe annet til middag :p
• Har veldig lyst på kaffe og får bare pelle meg inn på kjøkkenet og fyre opp vannkokeren.

Når tro blir et varemerke

La oss si at Forbrukerinspektørene (FBI) på NRK avslører at en type barnesete som er i bruk i titusenvis av biler rundt om i Norge er livsfarlig, at produsenten aldri har testet setet og at det har flere alvorlige mangler. Setet blir trukket tilbake fra markedet øyeblikkelig. Men så skjer det noe. Se for deg at istedenfor å bli sinte på produsenten eller forhandlerne, og kjempelettet over at noen har avslørt dem, blir kundene som har kjøpt setet sinte på FBI.

Dette skjer selvfølgelig aldri. Ingen skriver klage til NRK etter en slik avsløring fordi "folk må få stole på egen dømmekraft". Ingen legger ut kronikker hvor de hevder at "fakta er verdiløst, fordi det som er sant i dag er svada i morgen". Det skjer aldri at kjøpere uttrykker at de blir såret eller lei seg og retter sinne mot FBI eller TV2 hjelper deg når barnesetet, redningsvesten, hjelmen eller røykvarsleren de hadde kjøpt blir avslørt som livsfarlig. Det sier jo seg selv.

Disse produktene er jo tross alt ikke alternative.

Kilde

Går du på butikken, ser du at svært mange produktene har forskjellige "slagsmerkelapper". Produsentene har for lengst forstått at du selger en vare lettere om du kan selge den som "naturlig", "original", "fairtrade" eller "lokalprodusert". Men det er noe eget med stempelet "alternativt", for det gjør noe ingen av de andre merkelappene gjør: det hever også produktet over kritikk. Er en vare alternativ, blir den nemlig uløselig knyttet til folks tro, og beskyttes dermed av et tykt lag av følelser som blir brutt hver gang noen våger å komme med innvendinger eller stille kritiske spørsmål.

Hver gang noen sier at vi ikke trenger lovregulering eller testing (av det alternative) minner det meg om en veldig god Nemi-stripe jeg leste en gang... Cyan sa at "alle" hatet en viss film Nemi ville se, men da Nemi spurte henne om hvem "alle" var, viste det seg at hun bare snakket om et knippe venner som hadde sett filmen, hvorpå Nemi tørt kommenterte at "alle" er sjeldent mer enn et par-tre stykker". Så jeg skjønner ikke måten alternative tenker på, når de sier at forbrukerne selv er de beste til å vurdere hvor godt (alternative ) varer og tjenester som skal beskytte liv og helse fungerer.

Selvfølgelig er vi ikke det. Satt på spissen så vi jo hvor godt det fungerte da sigaretter kom på markedet og forskerne måtte sloss med befolkningen i årevis for å overbevise dem om at røyking faktisk ikke var sunt -- dette mens utallige røykere fikk lungekreft og alskens andre sykdommer og plager. Eller da legene drev med årelating og både de og pasientene trodde det helberedet, mens det i virkeligheten bare tappet allerede svake pasienter for krefter.

Kilde

Det er en grunn til at barneseter, vaksiner og redningsvester blir grundig testet før de slippes på markedet, og det er samtidig ingen rasjonell grunn til å påstå at alternative varer og tjenester burde behandles annerledes. Den eneste grunnen til at alternative varer og tjenester slipper unna er at... de alltid før har sluppet unna.

Men hvorfor? Delvis på grunn av dette med tro. På samme måte som det er uhøflig å påstå at Jesus aldri steg opp fra graven er det "ulovlig" å påstå at homøopati ikke virker, eller at den og den "klarsynte" jukser eller bruker forskjellige triks, eller at auraer ikke eksisterer. Når det gjelder alternative/overnaturlige produkter, ligger det langt mer penger i det å jatte med og stryke forbrukerne etter hårene enn å saklig kritisere dem så de kan gjøre rasjonelle, velinformerte valg. Derfor alle ukebladartiklene som reklamerer for alternative produkter, og underholdningsprogrammene som later som forskjellige fenomener ikke kan forklares vitenskapelig.

Forskjellen mellom homøopati og Kristi himmelferd er dog at troen på det første kan koste deg unødvendige utgifter, samt liv og helse om du velger det fremfor "ordentlig" behandling. Det er derfor, ikke for å harselere med noens tro, at vi "skeptikere" går det alternative etter i sømmene.

Jeg vil jeg og mine godt. Samme hvor mange det sårer.