Lyspunkt

OK, så ting har vært tøft den siste tiden, uten at jeg engang vet hvorfor. Fravær, problemer med oppgaver, snudd døgnrytme, dårlige vaner rundt vasking, rydding og matlaging, og så videre, og så videre. Så jeg tenkte det kanskje ville hjelpe å lage et "terapiblogginnlegg" der jeg minte meg selv på alt som tross alt er veldig bra!

Koseligere bomiljø
Seksjonen vår på Elvatunet har sett rimelig grell og trist ut en lang stund, men dette semesteret har vi som bor her hevet oss rundt og pyntet opp med plakater, planter, duk, telys og til og med kjøleskapmagneter! Fra å være ganske "slitent" og stygt, begynner oppholdsrommet vårt å se riktig så trivelig ut etter hvert! Ønsker meg teppe på gulvet, i og med at gulvet óg er ganske slitt og i tillegg iskaldt vinterstid, men det kommer vel det óg etter hvert... :). Håper bare jeg får komme tilbake hit etter praksisperioden min -- som jeg og får lyst å skrive litt om i dette innlegget:p:

Nedtelling til praksis
Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i gang med utplasseringsperioden min. Har etter samtale med praksisansvarlig kommet frem til at NAV mest sannsynlig blir det beste for meg nå, det er et ikke så altfor "heavy" felt (ikke som å jobbe med rus eller overgrep, med andre ord), og det blir en veldig god innføring i hvordan systemet fungerer.

Har vært veldig nervøs for praksisperioden min, vært redd for ikke å skulle mestre det og sånn, men nå som det nærmer seg kjenner jeg bare at jeg får mer og mer lyst til å komme meg ut i arbeidslivet og gjøre en innsats! Dette kommer til å bli kjempespennende! Eneste er at jeg tenker jeg kommer til å savne englebarna mine, for vi blir jo sendt i alle himmelretninger et helt semester. Noe som fører med over til...

En god og stabil venneflokk
Har et godt og trygt lite nettverk rundt meg med folk jeg føler meg trygg på og som liker å være med meg. Må bare bli flinkere til å "bruke" dem når jeg trenger noen å snakke med, eller trenger hjelp med ting. Er altfor flink til å holde ting for meg selv fordi jeg ikke vil være til bry eller uroe noen og sånn, men kjenner jeg er blitt bedre på å åpne meg:). Er óg godt å alltid ha noen å kunne spørre når jeg vil finne på ting, og å ha venner som i sin tur drar meg med på ting. Apropos: 

Kilde

Klatring!
Har som nevnt tidligere en god venn som er blitt helhekta på sportsklatring, og merker det er utrolig deilig. Både det sosiale aspektet og den fysiske treningen, for ikke å snakke om mestringsfølelsen og stoltheten det gir å stadig mestre nye ruter, eller i det minste gi seg i kast meg utfordringene klatringen gir, og pushe meg selv når jeg egentlig er redd, eller sliten, eller tror jeg ikke vil greie det. Klatringen er også på flere måter såpass nært beslektet med luftakrobatikk at jeg kjenner jeg får litt utløp for sirkusabstinensene mine når jeg er oppi veggen og tauene.

Kilde

Det er forresten rart hvor mye perspektiv har å si... frem til jeg skrev dette innlegget var jeg litt bitter på meg selv over at jeg ikke fikk trent (styrke og jogging) slik jeg hadde planlagt i begynnelsen av året, men nå ser jeg jo at jeg kan snu det til at yey, jeg klatrer regelmessig, faktisk flere ganger i uka! Viktig å huske å tenke sånn, å fokusere på dine sterke sider og ting du faktisk får til, istedenfor å bare piske deg for målene du ikke lever opp til;)!

Bergensbesøk, tremenning og bursdag!
Hadde bursdag for noen dager siden, og fikk noen flotte dager i Bergen by. Fikk truffet tremenningen min og faren hennes (fetteren til min mor) for første gang, og syns hun var en god og trivelig jente:). Fikk óg fine presanger, inklusive en brødrister som jeg har ønsket meg i evigheter, og to fine bøker om mat og drikke:).

Kilde

Bilder kommer osv. :)