Litt om hverdagen min etter året på sirkuslinjen ved Fjordane Folkehøgskule i Nordfjordeid, og om sirkus generelt.
Denne bloggen er flyttet. Du finner nye innlegg på livetkanfly.wordpress.com :)!
søndag 13. mai 2012
Bokanmeldelse: Rape Girl
"Sometimes, when you speak, your troubles start."
Fikk en "promo-kode" av forfatter Alina Klein som lot meg laste ned denne boken som enda ikke er ute i bokhandlene, og fikk lyst til å skrive en anmeldelse nå som jeg først har lest den :) . Rape Girl er en bok for ungdom og voksne, og handler om den amerikanske tenåringsjenten Valerie, som blir voldtatt av en jevnaldrende gutt etter en hjemme alene-fest, og over natten går fra å være en gjennomsnittlig, usikker tenåring til en nykommer i en livssituasjon hun aldri hadde sett for seg at hun ville stå ovenfor. Det er her boken skiller seg ut fra mange andre skildringer, er at den "begynner med slutten" -- når offeret klarer å fortelle hva som er hendt. Rape Girl begynner her, med at Valerie har brutt sammen og fortalt alt til foreldrene, politiet er koblet inn, og gjerningsmannen er anmeldt.
Dixi gjorde en spørreundersøkelse nylig og fant ut at norske jenter som overlever voldtekter går i gjennomsnittlig tre år før de forteller det til noen. Dette er et rystende funn, og samfunnets syn på helberedelse etter overgrep går jo også ut på at overlevende bør fortelle det de har opplevd og "få det ut" så fort som mulig, for å kunne komme seg videre i livet. Ofte på film og i bøker blir det "å komme ut av skapet" sett på som noe udelt positivt -- det er gjerne da alle stiller opp for deg, gjerningsmannen blir anmeldt og havner i fengsel, og du får lagt hendelsen bak deg. Rape Girl er annerledes -- Valerie så vidt får tid til å summe seg før katten er ute av sekken og alle plutselig vet alt. Resten av boken er en turbulent kamp hvor nærmiljøet er et tøffere hinder for Valerie enn selve voldtekten. Hva gjør du når livet ditt er blitt snudd på hodet og bestevennen din tror på gjerningsmannen, når søsken og andre pårørende ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg og skygger unna, når ryktene svirrer på skolen og du blir kjent som hun som feilaktig anklaget en medelev for voldtekt?
Rape Girl er ikke verdens best skrevne bok. Det er langt ifra en dårlig fortalt historie, men språket i boken gir et inntrykk av Klein som en uerfaren forfatter, og boken kunne gått litt mer i dybden på Valeries følelser. Slutten kom og veldig brått på, og føltes litt "tvungen" og amputert. På tross av manglene slukte jeg den relativt korte 200 siders fortellingen på to dager, for historien er så realistisk skildret (forfatteren ble selv utsatt for et overgrep som 16-åring, og boken er skrevet i samarbeid med andre overlevende) og fremfor alt viktig å fortelle. Den tar et oppgjør med myter og destruktive holdninger, men kommuniserer alt på en naturlig måte, lærdommen er en del av selve handlingen og Klein klarer dyktig å veve budskapene sine inn i fortellingen uten at flyten blir brutt. Det blir aldri noe behov for henne å stoppe handlingen for å kommentere eller reflektere over det som skjer, boken trenger ikke noen "fortellerstemme" som ber deg ta handlingen innover deg og begynne å tenke. Men kanskje det sterkeste budskapet er oppgjøret med myten om at alt blir bra bare du "kommer ut av skapet". Virkeligheten er dessverre ikke alltid så enkel.
Rape Girl er å finne i butikkene i slutten av august.
Les flere anmeldelser og mer om forfatteren på goodreads.com.
Dette innlegget handlet om:
Anmeldelser,
Ting jeg brenner for
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Den må jeg lese! Takk for tips! Selv gikk det over 1 år før jeg fortalte det til noen, og enda et år før jeg anmeldte det. Da var jeg 18 år og usikker på alt og alle. En utrolig vond prosess, som desverre ikke ble over bare for jeg anmeldt. Det har vel heller eskalert og jeg skulle vært dø. Den dagen jeg anmeldte tok jeg også overdose medikamenter... en ufattelig tøff prosess. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke venta et år eller to til til jeg var litt mer moden og sterk. Da hadde jeg gått til rettsak mot han.
SvarSlettTakk for svar:)!
SlettJa, må være utrolig tøft å anmelde noe sånt, det står enorm respekt av å klare det, selv om altfor mange ikke får noe ut av det.
Lykke til med høyskole og psykologi til høsten (om du takker ja, da) :) !