Om Internett, hackere og moralens voktere

Tenk deg at noen hacker iCloud, Hotmail, eller serverne til et stort selskap. Private brev, kontrakter, journaler og alskens andre fortrolige filer kommer på avveie. La oss si at bedriftsledere over hele Norge fortviler fordi hemmelighetene deres plutselig er spredt for alle vidder. Så dukker det opp menn og kvinner som setter seg ned ved siden av dem, klapper dem nedlatende på hodet, og sier: «men kjære vennen min, du må jo skjønne at dette kan skje når du legger ut opplysninger om bedriften din på nettet. Det forstår du vel».

Slående nok skjer ikke dette. Vi ser ikke dømmende og nedlatende kronikker når for eksempel Hotmail-passord kommer på avveie. Lagringsløsninger skal være så trygge som overhodet mulig, og når innbrudd skjer, er oppmerksomheten som oftest rettet mot hvordan sikkerheten sviktet, og hvordan ting kan gjøres bedre i fremtiden... men jeg tror dog alle har skjønt hva eksemplene er en parallel til: nylig ble en annen nettlagringstjeneste hacket, bildelagringsappen SnapSaved, og et betydelig antall filer ble stjålet og spredt på Internett. Den eneste forskjellen mellom sakene over og denne var at det ikke var sykdomsjournaler, bedriftskontrakter, privat korrespondanse eller brukerpassord som ble «lekket». Denne gangen var det en seksuell krenkelse, og av én eller annen uforståelig grunn, så forandret denne ene detaljen absolutt alt.

Plutselig var det veldig viktig for veldig mange, rett etter at det hadde blitt rettet betydelig mediaoppmerksomhet mot hackerangrepet mot SnapSaved, på å informere unge brukere om at det faktisk foreligger en fare for hackerangrep mot SnapSaved; og jeg føler for å skrive et lite innlegg, fordi det virker som om veldig mange, i sin iver etter å fordømme «slemme piker», har klart å glemme det mest vesentlige med denne saken:

Et stort antall helt uskyldige gutter og jenter har nettopp fått hverdagen sin ødelagt. Mange av ofrene kommer til å oppleve mobbing, pengeutpressing, latterliggjøring, og godt mulig konsekvenser fra foreldre eller potensielle arbeidsgivere. Vi snakker om krenkelser det for flere vil ta år å legge bak seg, og vi vet at slike hendelser kan være veldig psykisk ødeleggende og faktisk traumatiserende, spesielt for unge mennesker. Noen ganger tar slike kriser liv, som vi så nå nylig med Amanda Todd.

Når voksne mennesker så går ut på nettet og bruker betydelig «spalteplass» på å moralisere og legge ansvaret over på ofrene, samme hvor mye de selv påstår at det ikke er dette de gjør, vil det av mange oppleves som en ny krenkelse, nærmest et nytt overgrep. Dette er det siste utsatte trenger, og likevel er det nettopp dette de hver møtes med. Ikke fra jevnaldrende på skolen, men av voksne, innflytelsesrike og respekterte skribenter, kommentatorer og politikere.

Det er selvfølgelig riktig at når du legger ut private ting på nettet, risikerer du at de havner på avveie, og selvfølgelig er det viktig at unge blir gjort oppmerksom på dette, men dette er på ingen måte begrenset til nakenbilder: alle utveklser fortrolig informasjon, både via post og Internett, hele tiden. Du gjør det når du trenger noen å snakke med og betror seg til bestevennen din. Naboen min gjør det når hun sender regnskapet til bedriften sin via Hotmail. Jeg gjorde det når jeg hadde praksis i NAV og postla strengt fortrolige brev.

Noen av disse tingene er selvfølgelig viktigere og mer uungåelige enn andre, men poenget er at vi må forholde oss til risiko døgnet rundt. Krysser jeg veien, kan jeg bli meid ned av en fyllekjører. Kommer du ut av skapet som homofil, risikerer du mobbing, utfrysning og til og med voldshandlinger. Går jeg på fest, risikerer jeg at en full person kommer ut av det blå og slår meg ned. Men av én eller annen grunn er det stort sett bare hvis du opplever seksuelle krenkelser at du blir møtt med fordømmelse og belærende kommentarer. Blir du slått ned på fest, får du masse sympati. Blir du voldtatt på fest, har du et forklaringsproblem.

Jeg vil tro at det som nå er skjedd, i seg selv vil være en veldig stor vekker for veldig mange. Da trenger vi ikke at moralens voktere dømmer ofrene nord og ned i tillegg.