...noen ord om Sasha

Jeg har verdens beste hund. Det sier vel alle hundeeiere, og de fleste blogger vel om hundene sin til slutt, men jeg har lenge tenkt på at jeg burde skrive et innlegg om henne, og Sasha er virkelig spesiell.

For det første er hun virkelig kjempeintelligent og lærenem. Hun satt som et tent lys når vi hentet frem «klikkeren» da hun var valp, og hun har alltid vært verdens mest nysgjerrige hund. Jeg føler hun tenker og reflekterer mer enn hunder flest; hun har alltid vært en hund du bare kan sitte ute og se på utsikten med, og da føler jeg veldig sterkt at hun sitter og tenker på forskjellige ting, og ikke bare ser på utsikten, og når det er bursdag i heimen er hun 100% med og kan finne på å stikke halve hodet oppi halvåpnede presanger.

Hun har også en utrolig sterk trang til å måtte forstå alt som skjer og blir sagt rundt henne, det henger vel sammen med hvor smart hun er. Når vi for eksempel sier noe til henne, eller bare snakker i samme rom som henne, kan hun sitte og skakke på hodet, og jeg ser at hun virkelig prøver å forstå hva vi sier. Ofte når vi roper på henne blir hun bare stående og se spørrende på oss, som om hun sier «jammen, hva skal vi da? Fortell meg hva vi skal». Det er ikke nok for henne bare å forstå at hun skal komme, hun må også vite hvorfor. Hun hater å ikke forstå ting.

Jeg vet at mange hunder kan være sånn som dette, men Sasha er faktisk langt smartere og mer nysgjerrig enn andre hunder jeg har truffet på. Jeg får faktisk litt vondt av henne innimellom, for en hund har ikke forutsetning for å forstå alt vi sier, samme hvor hardt hun prøver.

Hun er òg utrolig tillitsfull og hengiven, og kan bli bestevenn med vilt fremmede mennesker på sekundet. Allerede som liten valp skulle hun ha kos av alle, og om noen bare gikk forbi, satte hun seg ned og så betuttet etter personen som bare gikk videre uten å hilse på. Når folk setter seg ned og kommer med hånden og skal klappe, kan hun legge hodet i håndflaten deres og bare se dem inn i øynene, og når du ligger og koser med henne, kan hun brumme omtrent sammenhengende.

Settere lever lenge, og hun er full av energi og har beholdt valpen i seg, men jeg merker at 10-åringen blir fortere sliten på tur og tåler varmen mindre enn før, og jeg tenker oftere og oftere på at hun har flere år bak seg enn foran seg. Men får prøve å fokusere på å nyte tiden med henne og gå mange turer og «samle på opplevelser» med henne i årene fremover, og jeg er kjempetakknemlig for at jeg har en fantastisk familiehund som alltid er der for meg når jeg trenger kos og støtte, og som klarer å dra meg ut av huset på fantastiske turer som gir meg så mye når jeg er langt nede og har mest lyst til å begrave meg under dyna;).

Sasha er best.