Tirsdag kveld. Hører "naboene" fra en annen hybel på seksjonen prøve å rive ned fellesrommet, som ligger vegg i vegg med hybelen min. Skjønner ikke helt mennesker som sier det ikke er mulig å ha det gøy uten alkohol -- skolen har en i mine øyne veldig klok regel om at det ikke er lov å drikke under oppholdet vårt her, men vi klarer da å oppnå takhøyde omtrent hver eneste bidige kveld likevel. To jenter er fast inventar på fellesrommet, der de spiller Yahtzee nonstop på dag- og kveldstid, alene eller med dem de klarer å dra med seg. Utpå kveldinga, litt avhengig av hvem som blir med, har spillet en tendens til å eskalere til putekrig, lekeslossing og bryting om luer, mobiltelefoner, puter og snusdåser, talløse latterkramper og generelt kaos uten like. Hiver meg med når jeg kjeder meg, og har aldri hatt det så gøy med Yahtzee før;)!
Nå er vi inne i første ordentlige uke. Er egentlig ferdig med "oppvarmingssprell" som skoleturer og arrangementer, men vi hesteelevene vet å finne på kjekke ting uansett. Forleden dro vi på besøk til gården til læreren vår og spiste grillet elgkjøtt, som jeg aldri har prøvd før, men som smakte kjempegodt, og i uka som var holdt Jørum gård "bli kjent"-lunsj med klassen vår og en videregåendeklasse som jeg tror gikk en hestelinje på gården, og hele bølingen fikk spise taco til lunsj istedenfor brødskivene vi vanligvis har med oss fra frokosten. Men fra nå av er det full rulle med linjefag og valgfag, brødskiver til lunsj og hest til den store gullmedalje. Føles godt, men på samme måte nesten litt vemodig i og med at jeg vet at tiden vil begynne å fly nå som rutinene setter inn!
Er interessant å reflektere over akkurat det, hvordan du ofte kommer mye lengre med vennlighet enn med tvang og sinne. Vil du få en hest til å flytte seg til siden, og du dytter og dytter med all din kraft, er det en god sjanse for at det digre dyret planter beina i bakken og ikke er til å rikke. Dytter du derimot bare forsiktig borti hesten dens med peke- og langfinger mens du lager en liten klikk-klikk med tunga, formelig tripper den bort fra deg og gir deg plass. Sånn er jo vi mennesker og, du kommer ofte mye lenger med åpenhet, forståelse og vennlige, respektfulle ord, enn med bare krav, fordommer og frustrasjon. Også vi mennesker er jo flinke til å sette oss på bakbena av trass eller «melde oss ut» når vi opplever å ikke bli behandlet med respekt av de rundt oss. Opplever at det er mange mennesker rundt omkring som burde tatt akkurat det til seg og prøvd å behandle dem rundt seg som likeverdige, som man nærmet seg med en slags åpen nysgjerrighet istedenfor bare fordømmelse. Vet jeg kan være utålmodig og dømmende selv også, det kan vel vi alle, men om bare alle hadde tenkt respekt og forståelse, så ville det ikke vært «Hilder» i denne verden.
Nei, får slukke lyset og prøve å få Ole Lukkøye på tråden, trenger å legge meg tidlig etter både ridetur og en lang joggetur i terrenget i dag. ;)! Stå på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar