En dag i dagslys

Vi kunne like gjerne kjørt gjennom en tunnel.

Jeg satt på 20:30-bussen fra Førde til Sogndal, og ferden gikk gjennom snødekt ødemark. Tusenvis av snøfnugg danset i fjernlysene til bussen, og snøfonnene og de spredte trærne på begge sider av veien var synlige -- men alt som lå mer enn fem meter til hver side av bussen var skjult i mørket. Vi så ingenting.

Hver busstur fra Dale til Sogndal i løpet av praksistiden har foregått gjennom det samme beksvarte norske vintermørket. Det siste strekket mot Sogndal er bortimot fullstendig uten hus og gatelys, og jeg har aldri sjenket noen tanker til landskapet utenfor, utover helsike, så mørkt og øde det er her.

Bortsett fra én dag. Jeg hadde tatt en tidligere buss og trodde først jeg hadde gått på feil buss eller noe, eller om jeg skulle ha gått av og byttet buss på Skei, for vi kjørte gjennom en dal som var helt og totalt fremmed for meg, men da vi til slutt hadde stoppet ved en velkjent nedlagt bensinstasjon, og det hadde gått opp for meg at det bare var første gang jeg tok denne turen i dagslys, da hadde jeg bare én tanke igjen i hodet:

Fy faen, så vakkert!

Riktignok avbrutt av tunneler..

...og veiskilt...

...men får nå bildet jeg ønsker meg til slutt :p

Skjønnheten er der alltid.

Selv når du ikke kan se den ;).