En god sjåfør

Jeg har tenkt igjen.
Jeg har nettopp kommer hjem fra slekta i Trondhjem, og turen involverte relativt mye kjøring til og fra flyplasser, og vi kjørte forbi et sted der det hadde vært en alvorlig ulykke... kanskje derfor, og fordi jeg så på Facebook at en venninne av meg nettopp mistet to bekjente i en bilulykke, at jeg begynte å tenke på dette med ulykker og råkjøring og grupper på Facebook som varsler om kontroller, og på alle råkjørerne på de mørke, svingete veiene på strekningen Kaupanger-Sogndal.

Vi har all verdens kunnskap.
Vi driver bevisstgjøring hos elever som tar lappen. Vi samler videregåendeelever i gymsaler og forteller dem de mest hjerteskjærende historier. Vi bruker sikkert rimelig store summer på holdningskampanjer, fra plakater og annonser til filmsnutter som vises på TV og i kinosaler. Norske sjåfører vet at du bare tjener noen fattige sekunder eller høyst minutter på å ligge selv betydelig mange kilometer i timen over fartsgrensen. De vet hvor ufattelig farlig det er bare å kjøre litt fortere, og at

...analyser fra Statens vegvesen viser at for høy fart er medvirkende årsak til 49 prosent av dødsulykkene på norske veier, og at det er en myte at det kun er den svært høye farten som dreper -- øker gjennomsnittsfarten med 5 prosent, øker risiko for personskadeulykke med 10 prosent og risikoen for å bli drept med 25 prosent (...), og at den vanlige trafikanten som ofte kjører «bare litt over» fartsgrensen i stor grad er medvirkende til at det dør en person hver tredje dag på norske veier.

Og de gir faen.
Enkelte av dem igjen finner sågar frem til grupper på Facebook, og mobil-apper, hvor de kan advare andre som kjører fort, eller ikke bruker belte, eller drikker før de kjører, slik at disse ikke skal bli tatt i kontroll heller.

Og jeg tenker...
hvordan når du som menneske punktet hvor alt dette, all denne kunnskapen, alle disse tiltakene, nyhetene så og si hver eneste dag om dødsulykker, og alle de rundt deg som mister kjære i trafikken...

 ...hvordan kommer et menneske til det punktet der ingenting av dette betyr noe for dem?

Svaret er så enkelt at til og med vi blonde forstår det. Vet ikke hvorfor jeg klarte å glemme noe vi blir minnet på hver eneste gang noen prøver å fremme trafikksikkerhet, selv om Norge visstnok har lavere fartsgrenser enn de andre landene i Europa med langt bedre veier enn oss, noe som visstnok er veldig viktig for enkelte, så kanskje jeg kaster stein i glasshus når jeg anklager andre for å drite i fakta...

...men altså, jeg glemmer at disse menneskene som gir faen jo er Gode Sjåfører, med både stor G og S selv om det sikkert er veldig grammatisk feil. Som God Sjåfør er du fritatt alt ansvar for deg selv og sine medtrafikanter, for ulykker skjer faktisk aldri en bilfører som har vurdert seg selv som en God Sjåfør.

Det er faktisk helt utrolig hvor dårlig og livsfarlig sjåfør du kan være hvis du er en god sjåfør. Du kan kjøre i 20 kilometer i timen over fartsgrensen forbi en skole mens du snakker i mobiltelefon og drikker øl hvis du er en god sjåfør. Det hender nemlig ikke at små barn eller rådyr plutselig befinner seg i veien for en god sjåfør. En god sjåfør får aldri vannplaning. Det hender ikke at andre trafikanter ser på seg selv som så gode sjåfører at de plutselig kjører ut i veibanen uten å se seg for så de havner på kollisjonskurs med en god sjåfør.

Dette er like logisk som om når jenter sier at det er helt greit når jenter hele tiden slår gutter, men at det ikke er greit når gutter slår jenter, fordi jenter ikke slår. Det er like logisk som om jeg skulle sagt at det er greit om jeg skulle begynne å naske fra butikker, fordi jeg ikke er butikktyv. Det er så logisk at til og med Dårlige Sjåfører sikkert skjønner det om de skulle finnes der ute et sted

Så kjære deg: neste gang du prøver å komme deg fra punkt A til punkt B, og du råker ut for en person som vil tjene inn noen sekunder ved å utsette deg og andre for livsfare
-- husk at denne sjåføren høyst sannsynlig er en God Sjåfør.