Og sånn går no dagan...

Har sittet og jobbet med kollokvien jeg er tildelt igjen, en liten gjeng på fem som er en blanding av nye bekjentskaper og folk jeg har kjent i lang tid. Har lenge hatt lyst til å lage en bildeserie som viser litt av alt det spennende vi sosionomstudentene driver med dette semesteret, nå som vi endelig er ferdige med emnet om Velferdsstaten vi hadde forrige semester og faktisk har begynt for alvor med det å jobbe med mennesker!

Først av alt spiser vi hjemmebakt sjokoladekake, siden vi har levert inn en av oppgavene våre og er slitne og trenger å feire litt:):

Flittig kollokviekake

Fukushimakake

Slutten-på-dagenkake

Imens jobber vi videre med en oppgave om prosjektpraksisturen vår til Tutlestad, og om hvordan det er å jobbe på NAV-kontor i en liten kommune som attpåtil også har tatt på seg ansvaret for flyktninger. Går litt trått, er egentlig en oppgave jeg begynner å bli litt lei av, men er heldigvis bare finpuss som gjenstår nå, så er vi ferdige:)!

Arbeid med fattigdom

Før det har vi jobbet med et emne om fattigdom, og fått brynt oss på å hjelpe en familie som sliter økonomisk. Dessverre er vi ikke erfarne nok til å få hjelpe ekte mennesker ennå, så vi fikk en oppgavetekst som introduserte oss til situasjonen til en fiktiv familie, som vi skulle sette opp budsjett til og foreslå forskjellige tiltak for. Better than nothing, og en lærerik opplevelse som ga oss lyst til å jobbe med mennesker på ordentlig;)!

 Arbeid med fattigdom: 

arbeid med familie (fiktivt kasus)

Arbeid med fattigdom: 

håndtering av betalingsproblemer

Relasjonskompetanse

Uka som var har vi jobbet med semesterets første emne i relasjonskompetanse. Dette handlet i stor grad om hvordan man kunne bli bedre på å snakke med andre mennesker, med fokus på det å forstå den andres perspektiv og situasjon. Så hadde vi diskusjoner og oppgaver hvor det gjaldt å sette seg inn i egne følelser og sin egen oppvekst, og hvor vi skulle "pushe oss selv" til å åpne oss om personlige ting det kanskje var vondt eller vanskelig å dele. Vitsen var at vi skulle få en følelse av hvordan det vil bli for våre fremtidige klienter å fortelle historiene sine til oss. Synes alt dette er kjempeinteressant, selv når det er tøft og vanskelig, både å fortelle om seg selv og høre historier fra livserfarne venner og lærere med profesjonserfaring.

Relasjonskompetanse: nettverkskart

Etikk og tiden fremover

Uka som kommer vil gå med til forelesninger i etikk, som sikkert blir utrolig interessant på mange måter. Så skal vi ha enda mer relasjonskompetanse, hvor vi skal rollespille samtaler mellom klienter og behandlere -- jeg har blitt tildelt rollen som en alenemor på 32. Tror alle er rimelige nervøse/redde for dette i og med at vi faktisk skal filme alle "samtalene", og er personlig veldig glad for alle rollespillene vi hadde (og filmet) i dramatimene på folkehøyskolen. Kjenner jeg gledegruer meg;).

Er blitt veldig glad i å være med gruppen min, er mye mer spennende enn å sitte å se på forelesninger og er ofte også veldig sosialt og koselig, litt bortsett fra når det blir drama trening på konflikthåndtering. Men så er vi også eneste kollokvie med artistspire som evner å spille piano og gitar og synge samtidig;p!