Liten oppdatering: Prøver ut Wordpress

Okei, så siden "alle" er på Wordpress og lovpriser tjenesten opp i skyene, og siden jeg begynner å gå lei tekstbehandlingsprogrammet til Blogger (blant annet), har jeg opprettet en blogg på livetkanfly.wordpress.com. Jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å bli værende der -- det ser lovende og mer "proffesjonelt" ut, men jeg må blant annet visstnok ut med 90 dollar (pluss/minus 800 kroner i året) i året for en fordelspakke for å få lov til å utforme fonter, farger osv. akkurat som jeg vil ha dem. Vet ikke helt om jeg er klar for å bruke så mange penger i året på en blogg, liksom, og liker helst å kunne stille inn ting selv, ikke bare bruke tema jeg får av bloggtjenesten ;).

Har i alle fall kopiert hele bloggen over dit, og inntil videre vil nok evt. nye innlegg havne der. Skjønt, det blir færre innlegg til jeg får ny laptop, i og med at "e"-knappen på tastaturet ikke virker lenger, noe som gjør det litt tricky å skrive på den (jeg må inn på tegnkart, kopiere "e"-tegnet, og trykke control+v for å lime den inn hver gang jeg vil ha den. Typisk min flaks at når en bokstav faller bort, er det den som brukes mest både på norsk og engelsk ;).

Blogg-spotlight 2

Velkommen til min andre «blogg-spotlight», hvor jeg anbefaler blogger jeg selv leser jevnlig, og som jeg synes fortjener å få skryt. Felles med bloggene og -innleggene jeg anbefaler her er at de ikke allerede har fått så veldig mye oppmerksomhet. Det er flere jeg vet om som jeg virkelig synes burde vært med, men som allerede er blitt delt hyppig på Facebook og/eller i media, men i denne listen vil jeg holde meg til blogger du mest sannsynlig ikke har lest før.

Ingeborg gikk i klasse med meg på folkehøyskolen i Grong, og er en omsorgsfull, klok, kunnskapsrik og sterk jente som blogger om friluftsliv, hund og dyrehold. Inspirerende turskildringer, flotte bilder og mye bra om hundehold!








Har fulgt bloggen til Sandra en stund, og selv om hun strengt tatt har fått litt mediaoppmerksomhet, og noen av innleggene hennes har blitt delt hyppig på Facebook, vil jeg tro hun er ukjent for de aller fleste, så legger ut en link til bloggen hennes her :). Sandra har slåss mot psykisk sykdom i lengre tid og ble nylig utnevnt til nestleder i Mental Helse Ungdom, og hun bruker bloggen både til å fortelle om hverdagen sin og samtidig spre kunnskap om alt fra psykisk helse til livet som uføretrygdet til grensesetting og overgrep.

Norge sett utenfra. Australske "L-Jay" bor i Nord-Norge sammen med en "innfødt" og blogger om hverdagsliv, norsk kultur, og utfordringene som ny i Norge. Tror bloggen er interessant både for oss nordmenn, som får sett vårt eget land fra en ny vinkel, og for folk i utlandet som lærer om norske matretter, tradisjoner, og om hvordan samfunnet vårt fungerer; og selv for oss nordmenn er det mye å oppdage her, for eksempel har hun nylig lagt ut oppskrift på nordnorske lefser;).










En blogg om alt mellom himmel og jord, fra en jente i Stockholm som skriver om livet som sirkusutøver samtidig som hun bruker bloggen som portefølje. Kategoriene du kan utforske er kunst, freelancearbeid, grafisk design, illustrasjoner, foto, hverdagsliv, magedans, sirkus, poledance, stretching og trening. Ikke mye tekst, men desto flere flotte bilder!

Lyset i enden av tunnellen

Da har jeg endelig blitt innkalt til jobbintervju, og på mandag er jeg forhåpentligvis ansatt i Røde Kors på deltid som «fundraiser». Det føles helt utrolig deilig, jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på det, og kjenner jeg får mer og mer lyst til å jobbe for dem. Hadde forestilt meg at jeg ville få en butikkjobb eller noe, men har absolutt ingenting imot denne jobben heller, gleder meg til å være så mye utendørs i vakre Bergen, attpåtil for et godt formål :).

Å være «fundraiser», på godt norsk, vil si å være ute på gaten og verve nye betalende medlemmer til Røde Kors. Det virker som en hyggelig jobb, og de har fleksibel arbeidstid slik at du selv velger hvor mye du vil jobbe i uka, noe som høres deilig ut. Det kommer til å bli interessant å jobbe når det virkelig er kaldt, vått og surt, men det finnes tross ikke dårlige klær, bare dårlig vær -- og hvem vet, kanskje det at det er ekte bergensk ruskevær gjør at færre søker, så sjansene mine øker;)?

Uansett om jeg får jobben, merker jeg at dette var en god nyhet jeg trengte. Har vært ganske langt nede i det siste med lite å ta meg til, har jo hatt hjelpekorpset, men jeg var bare hos dem én kveld i uka, og resten av tiden har vært veldig "tom". Jeg er lei av å sitte på sidelinjen og se på samfunnet fra utsiden; nå vil jeg være med å dra lasset selv.

Det føles som å våkne av en dyp søvn.

Mer om jobben jeg har søkt her:

Ensomhet

Foto: Arief Rahman Saan
Wikimedia Common

Så at denne ukas P3-dokumentar har å gjøre med ensomhet, og fikk motivasjon til å begynne å skrive på et innlegg jeg har tenkt på lenge, dels fordi jeg selv har vært langt nede og veldig ensom, og dels fordi jeg ikke liker hvordan mange tenker og snakker om ensomhet og folk som «havner utenfor» og blir gående alene.

Jeg vet det er lett for at vi ikke «ser» ensomhet. Jeg har vært i flere klasser hvor lærerne har skrytt over hvor godt miljø og samhold det har vært, mens én eller flere elever har følt at de ikke har tilhørt fellesskapet i det hele tatt, eller til og med følt seg frosset ut av klassen. Ikke all ensomhet er like synlig for alle.

Problemet er at når vi først ser at noen blir gåene alene eller trekker seg unna, er det lett å rasjonalisere og tenke at «han liker sikkert å være for seg selv» eller «hun kan jo bare ta kontakt hvis hun vil være med oss», men det er alltid grunner til at folk gjør som de gjør.

Greit nok at mange faktisk trives i sitt eget selskap og «er så sosiale som de vil være», men hvis du for eksempel sliter, kan det være at du ikke orker eller tør å være utadvendt, selv om du innerst inne vil være med de andre, og hvis du går alene fordi du føler deg utstøtt, og opplever det som at de andre ikke trenger deg eller ikke vil være med deg, kommer du ikke plutselig til å begynne å være kontaktsøkende ovenfor dem. Det er også mange som «tar på seg en maske» og later som de har det bra fordi det å være ensom og utenfor, eller å ha det tøft generelt, er så tabubelagt som det er. Uansett er er det ingen som går rundt og er ensomme fordi de vil ha det sånn.

Da jeg gikk mitt første år på folkehøyskole, gikk jeg veldig mye for meg selv. Når timene var over, gikk jeg bare for meg selv mens de andre i klassen satt og snakket, og jeg tilbrakte veldig mye av fritiden ellers på rommet mitt. Men, jeg gjorde det fordi jeg hadde et dårlig selvbilde og var utrolig usikker, både på meg selv og de rundt meg, og det hadde faktisk hjulpet meg veldig at andre tok kontakt eller dro meg med på ting.

Det hang en plakat på folkehøyskolen jeg ikk i fjor hvor det sto noe sånt som «Hvis en du kjenner plutselig blir stille, har vedkommende gjerne behov for å snakke». Hvis du ser noen gå for seg selv, eller trekke seg unna, så ikke vær redd for å dra igang en samtale. Hvis du vet noen har det tøft, så tør vise at du bryr deg. I aller beste fall får du en venn for livet.

Se óg: Vinteromsorg

Anmeldelse: Life is Strange

Life is Strange - Dontnot Entertainment og Square Enix

Trodde aldri jeg skulle skrive en anmeldelse av et dataspill her, men har oppdaget dette rare lille spillet og er bare helt «betatt», og bare måtte dele det med dere. Rollespillet med det litt intetsigende navnet Life is Strange handler om Max, et fototalent som har kommet inn på en prestisjefyllt kunsthøyskole hvor hun har brukt den første måneden på å prøve å få venner og passe inn. Vil ikke røpe noe av handlingen i spillet, men kan bekrefte at livet blir rart, og veldig dramatisk, og at du får leve deg inn i en blanding av vanlig ungdomsdrama, en langt mer alvorlig hovedhistorie og et overnaturlig undertone som utgjør kjernen av spillet.

Life is Strange er virkelig, virkelig, virkelig bra. God grafikk, varme farger og gitarmusikk bidrar sammen til å skape en god stemning, og jeg føler spillet har tatt amerikansk skole og ungdomskultur på kornet. Både «skuespillerne» og replikkene deres føles naturlige, jeg merket jeg til og med fikk sympati med de forskjellige «skurkene» i fortellingen, fordi jeg var veldig klar over at det var grunner til at de handlet som de gjorde.

I et spill hvor en stor del av handlingen består i å gå rundt og utforske verdenen, er det viktig at innlevelsen og stemningen er der, og det er den i Life is Strange. Du får lyst til å utforske og snakke med folk fordi du vil lære mer om Max og verdenen og de rundt henne, og når handlingen drives fremover føler du at valgene du tar faktisk betyr veldig mye.

Spillet tør også å komme inn på emner som omtrent ikke diskuteres i dataspill, og at det attpåtil gjør det på en god måte. De dramatiske og «alvorlige» temaene oppleves óg som en naturlig del av handlingen, ikke som ting som er hevet inn for å kunne moralisere, eller for å gjøre historien dramatisk eller provoserende, og gjør også verdenen mer troverdig. Det å tørre å ta med flere problemstillinger fra virkeligheten er også noe jeg har savnet hos spillutviklere, og at Donotnod tar utfordringen, og består med glans, er også én av hovedgrunnene til at jeg skriver denne anbefalingen;).

Samtidig er ikke Life is Strange feilfritt. Jeg tror spillet kanskje hadde føltes litt bedre om du styrte Max fra første person, som du gjør i skytespill. Iblant kan tredjepersonskameraet oppføre seg litt snålt, spesielt når figuren din står nær en vegg, og noen ganger er det litt vrient å manøvrere Max så hun står i riktig stilling til å undersøke ting. Det er også et par andre ting som kan gjøre at du "mister innlevelsen" et øyeblikk og blir påmint at du bare spiller et spill. Spillet kan også føles vel kort, i og med at du bare får spille den første episoden, og det føltes også litt for lett. På tross av disse tingene er jeg fremdeles takknemlig for at jeg oppdaget spillet og fikk prøvd det, og anbefaler det helhjertet!

Life is Strange er på Steam, og er du nysgjerrig på spillet, kan du kjøpe den første av de fem episodene for 36 kroner!

LiS har aldersgrense 16 år, og kommer som sagt inn på en del tøffe tema, hovedsaklig narkotikabruk og overgrepstematikk.