lørdag 31. desember 2011

Positive ting 2011

Dette har vært et helvetes til år, så tenkte jeg kunne låne ideen bak Merete sitt blogginnlegg og skrive om positive ting som er skjedd meg året 2011.

Spillopper i sirkusets verden

Sirkusgjengen i full mundur!
Kilde: Fjordane FHS

Har lenge drømt om å få prøve meg som sirkusartist, men har liksom avskrevet det som luftslott eller urealistisk. Men så, i fjor høst, fant jeg sirkuslinja v/Fjordane Folkehøgskule og meldte meg på. Alle som kjenner meg vet hvor høyt jeg elsker sirkuset, det kan jeg takke sirkuslinja og i stor grad den herlige, konstruktive læreren vår som alltid hadde tro på oss, og som alltid var der for oss og hadde tro på oss alle sammen. Sirkusåret 2011 innebar hele to utenlandsturer, én til Stockholm og Cirkus Cirkörs anlegg "Subtopia" og Le Fou Cirkusskola, og én "uoffisiell" tur til todagers audition ved AFUK i København med en håndfull klassekamerater. 

Så kom slutten på skoleåret og avslutningsforestillingen vår Sirkusmannsland, en over én time lang nysirkusoppsetning som vi brukte lang tid på og som vi fikk knallgod respons på, både fra medelever og foresatte og "bygdefolket":). Følte det ble en betydningsfull forestilling, som utenom å være underholdning også klarte å vekke følelser i publikum og som hadde et viktig budskap. Tror den forestillingen, sammen med Stockholmturen, var de to absolutte høydepunktene det skoleåret.

Fjordane FHS
Eget bilde.

Husker også veldig godt halvuken med Cirkus Xanti i sommer, men den har jeg skrevet side opp og side ned om allerede:p.

Flytting til Sogndal
Sogndal med bergensvær
Eget bilde

Nå i august flyttet jeg til saftbygda Sogndal for å begynne på Høyskolen i Sogn og Fjordane. Hadde to uker på sovesal hvor jeg ble kjent med hun som nå er bestisen min i Sogndal (og for øvrig var den første jeg ble kjent med i Sogndal), og er som jeg har sagt tidligere storfornøyd med både bygd, folk og studie. Ser på det som en veldig stor opptur å komme hit og "komme igang med livet" etter så mange år med sykdom og isolasjon, spesielt når utdannelsen er til et yrke hvor jeg får hjelpe andre med problemer, og forhåpentlig gjøre en forskjell i samfunnet.  

Nye venner
Venneflokken i Sogndal er en blanding av gamle kjente og nye bekjentskaper -- har generelt fått flere nye bekjentskaper og venner fra hele landet dette året, både folk jeg har truffet i Nordfjordeid på folken, og som jeg har kontakt med via blogging (hei Liv og Merete;)) og Facebook, og de jeg har truffet i Sogndal etter at jeg begynte der. Setter veldig stor pris på mange av dem, er alltid godt å ha noen som er der for deg, og som setter pris på at du er der for dem.

Klar for vakt på Meio!

Selvutvikling og åpenhet
I stor del pga. folkenåret har jeg merket at jeg har blitt mye mer selvsikker i sosiale relasjoner. Jeg tar kontakt med folk mer, er lettere å dra med på ting, og merker at jeg har fått større tro på meg selv og andre. Har begynt å faktisk leve etter det jeg forteller andre -- at om du har tro på deg selv vil andre ha tro på deg. Hjelper veldig at det er såpass fantastiske folk jeg går sammen med, de har en blanding av hjertevarme og forståelse og egne livserfaringer og mange av dem er veldig gode å ha.

Håp om fremtiden
Jeg vet ikke om det er det at jeg har flyttet til Sogndal og begynt en helse/sosiallinje, eller at Sogndals motto har smittet over på meg, men jeg føler nå at jeg møter motgang og nedturer med håp snarere enn med motløshet og depressive tanker. Har blitt flinkere til å ikke la nederlag bety mer enn de trenger å bety, og klarer å tenke at selv de mest håpløse ting kan og vil ordne seg, bare du tror på deg selv og gir deg tid.

(tillegg 4. januar)
E-post til Merete
Må nesten nevne denne og, for den betydde såpass mye for meg.

TAKK, Merete!
(/tillegg 4. januar) 

Godt nyttår, og
Stao no pao!

mandag 26. desember 2011

Romjul

Da var det faktisk romjul. Lurte da jeg begynte å skrive dette på hvorfor det het romjul, så slo opp på Wikien:
Tradisjonelt var romjula imidlertid perioden mellom helligdagene i jula og trettendedagen (Hellig tre kongers dag 6. januar). Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig».
Så vet vi det:).

Anyways, har hatt en fin jul med godt selskap og fine presanger. Fikk Settlers of Catan i julepresang, og har drevet og spilt det noen ganger de siste dagene, har vært interessert i å prøve det før, men aldri kommet så langt som til å kjøpe det, og da er det jo koselig at andre forbarmer seg over deg så du får satt deg ned og spilt det :3

Eget bilde.
  
Ser litt tørt og "komplisert" ut, men er kjempegøy når du kommer inn i det :) . Er nesten litt som å spille en slags blanding av Monopol og Risk. Fikk også Heavy Rain til PS3, som jeg har siklet etter i evigheter. Skal bli digg å få prøvd det ut, er en slags "interaktiv film" der du ser en historie og kan velge hendelsesforløp på visse punkter i handlingen, istedenfor å styre hovedpersonen direkte gjennom hele spillet. Fikk også Hodejegerne på DVD av Nesbø, har faktisk ikke fått sett den. Så nå blir det å stjele et ledig øyeblikk der lillebror ikke sitter og utforsker norgesimulatoren han fikk til jul (Skyrim), så får jeg sett film og spilt et nytt spill;).

Driver og å prøver å få funnet frem bøkene og lest pensum til Individuelt sosialt arbeid, men har ikke kommer så langt enda. Men håper jeg får lest meg gjennom pensum i én bok i det minste, hadde vært ufattelig deilig å nå et delemne og ha lest og satt meg inn i alt på forhånd så jeg kan fokusere helt og holdent på feks. oppgaveskriving;).

Såh, det var vel det? Skulle egentlig ikke lage et sånt "se hva jeg fikk til jul"-innlegg, men sånn ble det nå:p. Avslutter likevel med dette fine CBS-klippet om at julen for mange handler om andre ting enn festing og materielle goder. Enjoy!

fredag 23. desember 2011

God jul!

Ville nå bare ønske alle en god jul.


Til alle som gruer seg til jul, som feirer jul på sykehus, på gaten eller i krig, eller som møter sin første jul uten en eller flere kjære, til de som må feire jul uten noen rundt seg.


Til barna som har telt dager og timer og endelig sitter deg og åpner pakker, til alle som har fått familie og venner hjem til jul, til de som får hvilt ut og kost seg med sine etter et tøft år. Og til alle håpefulle som håper året som kommer blir et godt år.


God jul og godt nyttår!
Bildekilder: 
http://www.nettavisen.no/utenriks/article1509456.ece
http://foxyogmille.blogspot.com/
http://www.vinopolis.co.uk/1021.php

lørdag 17. desember 2011

I miss Norway already

Da har man endelig fått eksamen unnagjort og kommet seg hjem til Bergen. Savner Sogndal allerede, er jo som kjent ikke akkurat hyperbegeistret over å oppholde meg i Bergen by, og har falt pladask for lille høyskole-, fotball- og saftbygden. Hadde vanvittig mye å blogge om, men nå som jeg endelig har fått igjen dataen min (som bestisen måtte låne for å skrive eksamensoppgaver;)) har jeg plutselig ikke noe jeg kommer på å blogge om. Så får ta ideene som de kommer. Vil dog mimre litt om semesteret som var. Har truffet masse kule folk, funnet på digge ting på fritiden (konserten med Datarock må sies å være halvårets høydepunkt!), tilbrakt veldig, veldig mange timer med sofa-avslapping, baking og snakk om alt mulig sømmelig og usømmelig sammen med fantastiske erkebergenser-bestisen :) , prøvd ut klatrehallen, fylt halvannen kladdebok med notater, unnagjort to emner og tre eksamener og innkassert 30 studiepoeng :) !
Puh.



Datarock gjester yndlingsscenen sin Sogndal!
Egne bilder..
treningsverk.no
Foto: Marthe H.

Er så glad i fantastiske lille Sogndal, og kunne nesten tenke meg å bosette meg permanent her, bygda er liksom sånn akkurat passe stor og naturen rundt er jo bare fantastisk. "Fjellene" rundt om i Bergen er ingenting mot disse massive bergene som stiger opp rundt Sognefjorden, og det er awesome å bo i et tettsted bygd på Norges største og mest majestetiske fjord. 


 Sogndal i mitt hjerte <3
Egne bilder.

Er utrolig glad for at det var akkurat her jeg endte opp, og er storfornøyd med pensum så langt, alt er liksom kjempeinteressant og jeg kan ikke vente til neste emne begynner og vi skal lære om "Individuelt sosialt arbeid". Har egentlig ikke mye imot Velferdssamfunnet, der vi lærte om mer teoretiske ting som juss, byråkrati og politikk, men liker mye, mye bedre å ha om "sosionomting" som etikk, relasjonskompetanse, psykologi osv. Gleder meg til å med skikkelig til å skrive oppgaver igjen, er jo så glad i å skrive, spesielt når resultatet blir bra, og når oppgaven først er innlevert gjør det ingen verdens ting at jeg har slitt for å få skrevet den! Gleder meg også mer og mer til å få satt alt dette ut i livet og faktisk få praktisert, bare ett år til et helt semester med praksis, skal bli aaawesome.

Eget bilde.

Skjønt, kan bli litt for mye skriving og... siste eksamen gikk ut på å sitte og skrive, for hånd, i seks timer. Vi fikk seks "småspørsmål" om forskjellige emner vi har hatt (sosiologi, sosialpolitikk, stat- og kommunalkunnskap og juss) og måtte velge fire av dem, og fikk en større oppgave hvor vi skulle skrive om ungdomskriminalitet som sosialt problem. Virker som alle unntatt meg og et par andre skrev 10-20 sider, jeg fikk bare så vidt tid til å skrive fire og skjønner ikke helt hva som skjedde, tror jeg unnte meg for mye tid på å ta notater og kladde, var vel i oppgaveskrivingmodus og ikke eksamensmodus. Vet ikke engang om jeg "traff" oppgaven, så er veldig spent på å få vite hvordan det gikk, skulle ønske det ikke tok en måned før vi fikk svar.

Syns uansett det er sykt hvor mye vi har lært, og faktisk klarer å hente frem og bruke, på bare et halvt år. Oppgaven vi skrev på eksamen, om ungdomskriminalitet som sosialt problem, ville det tatt oss flere uker å skrive i begynnelsen av semesteret, nå tok vi den på strak arm på bare noen timer. Helt utrolig, særlig med tanke på hvor mye mer det er å lære de neste årene. Kan bare anbefale denne utdanningen så langt om du vil jobbe med andre mennesker, særlig om du er sosial og flink med og flad i folk! Du får prøvd deg på mange forskjellige nivåer, du blir en "menneskekjenner" og får testet holdninger og verdier mens du hele tiden har en følelse av at det du lærer, faktisk vil komme andre til nytte når du er ferdigutdannet og skal ut og hjelpe andre mennesker.

Eget bilde.

Slapper nå i loftstuen hjemme med en data som holder på å dø av alderdom, min kjære trofase "dinosaur" (en HP 6715) som jeg fikk da jeg gikk VGS og som fremdeles mirakuløst nok tikker og går. Har faktisk blitt skikkelig glad i den, trodde ikke det gikk an med "døde" ting, spesielt ikke datamaskiner, men det gjør det visst. Nå sist er det ledningen som er utslitt og ikke fører strøm til PCen mer, så kjøpte en universal-lader som jeg trodde ville fikse problemet og også brukes som "backup-lader" til senere PCer, men nå hører jeg en veldig illevarslende elektrisk knitring hver gang jeg skrur maskinen på, så er stygt redd for at jeg kan ha stilt inn laderstrømstyrken feil eller noe og gjort vondt verre. Har en nabovenn som er elektriker, skal få ham til å komme over og stille diagnose. Får håpe det går bra, dataen går tross alt som en klokke bare den får strøm (selv om den går lovlig tregt til tider og må ta seg noen "tenkepauser" iblant), så er liksom synd å skrote den.

Kommer vel nytt innlegg om ikke så lenge, ha en riktig god jul i mellomtiden :) !

onsdag 7. desember 2011

Kaldt

 
Eget bilde.

Da har man fått unnagjort eksamen, aka "oppgavehelvete". Har skrevet totalt 27 eller så sider med eksamensoppgaver om sosiologi, sosialpolitikk, stag og kommunalpolitikk og juss, fått to av dem trukket ut, og levert dem innen tidsfristen.

Så nå blir det å slappe av litt før det blir fult kjør med eksmenslesing til skriftlig eksamen torsdag, før det endelig er juleferie. Er sliten, litt engstelig for at oppgavene ikke skal bli godkjent (er småredd for at jeg har gått over eller under antall tillatte ord), og gjennomfrossen ettersom det er iskaldt her i Sogndal nå og jeg klarte å miste en buss etter å ha vært å hentet dataen min hos en venninne av meg, og måtte gå hele veien hjem. Men da blir det desto bedre å få hvilt ut og få varmen i seg:).

I andre nyheter skal jeg på "cirkusinspirert" danseforestilling fra en dansegruppe for barn nå på mandag, vet ikke helt hva det vil gå i, men er blitt lovet "akrobater, dyr og klovneri". Vi får se, vi får se :) .

 Eget bilde.

tirsdag 29. november 2011

Om "ofre" og fæle ting

 
Vakreste blomsten i verden.

Har tenkt veldig mye på ordet "offer" i negativ sammenheng i det siste. Føler ordet hører en annen tid til, og at vi egentlig burde slutte å bruke det på den måten vi gjør i dag. Leste nylig innlegget til en jente som overlevde terrorangrepet på Utøya, hvor hun skriver at hun ikke liker å bli kalt et "Utøya-offer". Samme tema kom opp i Norgesglasset nå på fredag.

Føler ordet "offer" for det første er veldig negativt ladd og "stakkarslig", det henviser tankene til noe forsvarsløst, noe som er underkastet noe annet og som det er synd på. Pluss at det blir et permanent stempel, noe som er med på å definere deg. Ble du mobbet på skolen er du et mobbeoffer. Havnet du i en trafikkulykke for 20 år siden som du ikke fikk varige men fra og som du aldri tenker på, er du et trafikkulykkeoffer. Overlevde du hatlestadraset, er du et rasoffer. Tingen med å oppleve fæle ting er jo nettopp det at du ikke skal la det definere deg, at du skal jobbe for å legge det bak deg og gå videre med livet.

Leste en gang en bok som het Tomorrow When the War Began av fantastiske John Marsden. Husker veldig godt at noen snakket om en som hadde flyktet ut i villmarken og blitt eremitt etter å ha myrdet noen. En av personene i boken sier at han "var en morder", hvorpå gruppens smartass spør, "hvordan blir du en eks-morder"? Akkurat den setningen er en av tingene jeg husker best fra boka, for jeg tror det forfatteren mente noe med den:

Hvordan blir du et "eks-Utøyaoffer"?

Vet det er mange som er uenige i dette, mange har opplevd overgrep eller krig eller naturkatastrofer og kaller seg for ofre, og kanskje er jeg vel "politisk korrekt" nå. Men vet det er mange som har det på samme måte som meg, og føler personlig det blir feil å bruke ordet til å "stemple" folk på denne måten.

søndag 27. november 2011

Innspurt!

Oppgavehelvete :)
Eget bilde.

Nå nærmer julen seg med stormskritt! Høstsemesteret vårt er egentlig strengt tatt over (!) i og med at vi bare har seminar, mappeinnlevering og eksamen igjen før juleferie, og det føles utrolig rart! Er bare utrolig glad for at jeg har minst fem semestre igjen i fantastiske Sogndal med verdens beste klassekull (dette har vi faktisk vunnet pokal og masse snop for, men det er en annen historie, skal fortelle den når jeg får tak i bilder/video)!

Kan gå litt inn på hva som gjenstår om noen er interessert. Seminaret handler om siste oppgaven vi leverte. Alle i gruppen min på åtte har i oppgave å kommentere utkastet til en annen i gruppen. Vi har skrevet en oppgave for hvert emne så langt, og hver gang har vi fått tilbakemeldinger som vi har brukt til å jobbe videre med dem. På et visst tidspunkt får vi vite hvilke oppgaver som er trukket ut, disse skal skrives ut og leveres inn. Så kommer selve eksamen, hvor vi skal skrive tusen sider for hånd (jah...) på fire timer. Eksamen har noen faktaspørsmål i tillegg til en drøftingsoppgave. For å hjelpe oss har emneansvarlig lagt ut håndfull tidligere eksamener som vi kan løse for å få en pekepinn på hva vi kan vente oss, og for å "komme inn i" stoffet.

 
Typisk lesesetup.
Eget bilde.

Så alt som gjenstår av året er... vel, masse arbeid. Var småsyk med forkjølelse og hodepine inatt og idag, men skal begynne for fullt nå, så fra i morgen:
  • Jobb med egne eksamensoppgaver for mappeinnlevering, spesielt den jeg jobber med nå som ikke er i nærheten av å bli ferdig!
  • Skrive ut og gå gjennom alle oppgavene til gruppen min, og kommentere den jeg har blitt satt til å kommentere!
  • Ta alle de tidligere eksamenene som er lagt ut på nettet for oss, og jobbe med ting jeg ikke kan så godt.
  • Pugge masse grunnleggende begrep og andre ting som er veldig lurt å kunne (Maslows behovshieraki, grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, hvordan regjering og forvaltning er bygd opp, ymse lovparagrafer, osv.).
  • Forberede lovsamlingsboken min for eksamen ved å legge til bokmerker og merke viktige lover med sprittusj.
  • Og sist, men ikke minst, fråtse i alt av julegodt fra den 1. desember!
In other news, det snør i Sogndal! Snø borti Vesterland-hyttene litt høyere oppe og sludd her nede ved fjorden!

Blir nok en del jobb over juleferien og, men skal få slappet godt av og, og gleder meg som en unge til å sove!
Bisken min!
Eget bilde.

lørdag 26. november 2011

Drama- og sirkusleker!



Sirkus- og dramaleker brukes til å øve opp skuespillere og sirkusartister i forskjellige evner, som feks. fokus, innlevelse og spontanitet. Hvis du jobber med barn, skylder du deg selv og dem at du lærer deg et par kule sirkusleker :) .

Kaskade

Dette er yndlingsleken min. Den kan virke tam og enkel ved første øyekast, men den er både utfordrende og kjempegøy! Alt du trenger er noe som kan kastes, som baller eller kongler, og en gjeng venner. Du trenger helst rundt et halvt dusin for at denne leken skal fungere.

Vet faktisk ikke det offisielle navnet på yndlingssirkusleken min, men sirkuskunsten hvor baller kastes i et fast mønster mellom artistene kalles kaskade, så det får bli navnet på leken og. Begynn med å lage et mønster ved at deltakerne kaster en ball til en person på motsatt side av ringen, til alle har fått ballen. Etter en runde eller to legger dere til faktisk utfordringer. En fin ting å begynne med er å legge til en annen type ball som går motsatt vei (du kaster den til personen du får den første ballen fra).

Denne leken handler først og fremst om konsentrasjon, fokus og lagarbeid. For det første må du holde fokus på de to du mottar ting fra. For det andre gjelder det å lære seg å få kontakt med personen du kaster til. Få kontakt ved å feks. rope navnet til ham eller henne før du kaster. Hvis noen ikke tar imot ballen fordi de så en annen vei da du kastet, er det din skyld!

Måter vi sirkuselevene utvidet leken på:
  • Sprettball -- ballen går i en bestemt retning, og må sprette én gang i gulvet på vei til mottaker.
  • Sjongleringskjegle -- kjeglen blir gitt til personen ved siden av deg. Flasker er fine "erstatningskjegler";).
  • Sjongleringsring -- tres over hodet på personen ved siden av deg.
Alle disse kan også gå i forskjellige retninger. Dere kan feks. ha en pepsi-flaske som går én vei, og en sprite-flaske som går andre veien. Kaskade er en lek hvor du føler at du "vokser" og blir flinkere for hver gang, i tillegg til at den er kjempegøy!

Spaghetti

Lærte denne på Revy og Teater. Deltakerne stiller seg nokså tett i en ring, med omtrent 20-30 centimeters mellomrom. Deltakeren som begynner flytter en av føttene sine inntil én av føttene til personen til høyre. Han eller henne må så igjen flytte denne foten til én av føttene til personen til høyre. Denne leken er som kaskade i og med at de første rundene kan være "for lette", men etter hvert gjør dette av deltakerne blir stående i mer og mer ukomfortable stillinger, og vinneren er den siste som mister balansen.

Klovnen på benken 

Dette er e rollespill som går inn under disiplin klovn. Den skal lære deg spontanitet og brukes også som ledd i undervisning om grensesetting (går ut på feks. hvordan du får personer til å ville gå opp på scenen med deg).

Prinsippet er veldig enkelt - dere leker to og to av gangen, og én av dere skal sitte på en "benk". Denne benken er ditt yndlingssted i hele verden. Hver dag kommer du hit og sitter her og slapper av, for når du sitter her er alt perfekt. Problemet er bare at det er én til som har denne benken som yndlingssted, og denne personen vil selvfølgelig gjøre alt han eller hun kan for å jage deg vekk.

De eneste reglene i denne leken er at det ikke er tillatt å bruke vold, eller å bruke en metode du eller andre har brukt før. Personen på benken må leve seg inn i situasjonen og bedømme når han eller henne ville forlatt benken i virkeligheten. Kommer det for eksempel en person og påpeker at benken du sitter på er nymalt, vil du mest sannsynlig forlate benken. Husk at det heller ikke er lov å blokkere, altså å nekte for et utsagn. Forteller jeg deg at du vil bli spist av gauper hvis du blir sittende, er det faktisk gauper på vei som vil angripe deg om du blir sittende.

Benkeleken er kjempegøy og alltid et opphav av komiske situasjoner, og alt du trenger er noe å sitte på:).

Frys
 Kilde

Frys er et rollespill som går under spontanteater. Måten jeg lærte denne leken på er at én person står på scenen og mimer en situasjon. Dette kan være at han eller hun leser en bok, står og ser på klokken, eller fikler med ett eller annet. En av deltakerne roper "frys" og personen på scenen fryser fast. Nykommeren på scenen spiller enten videre på situasjonen, eller innleder en ny situasjon fra den fastfrossede figuren. Leken fortsetter til det er fem på scenen, da skal den femte deltakeren til slutt gå av scenen, og de på scenen går tilbake til den fjerde situasjonen. Så går fjerdemann av scenen, og de resterende går tilbake til tredje situasjon, osv.


Versjonen vi leker på revy&teater går ut på at det alltid er to på scenen, og at nye på scenen alltid erstatter én av de gamle.


Du skal ha hendene fulle en stund med dette knippet av leker, men kan alltids poste flere senere! Take care!

lørdag 19. november 2011

Verdensdagen mot seksuelle overgrep 2011: voldtekt og flyvende sirkus

Mine tanker i anledning verdensdagen mot seksuelle overgrep, 19. november.


Under første verdenskrig hadde tyskerne et jagerflyess som het Manfred Von Richtofen, av ukjente grunner malte flyet sitt knall rødt. På grunn av berømmelsen hans begynte fiendens piloter etter hvert å klø etter å skyte ham ned, så alle de andre i skvadronen malte om flyene sine så Richtofen ikke skulle være den eneste som fløy et rødt fly, og de fargesprakende flyvemaskinene ga skvadronen tilnavnet "det flyvende sirkus". Det var bare et lite problem: de allierte var fremdeles der ute, med akkurat like mange fly som før. Om ikke annet må Richtofens skvadron ha blitt lettere å få øye på etter ommalingen.

Men i dagens Norge virker det som om vi møter seksuelle overgrep på omtrent samme måte, bare mer ekstremt: vi vet overgriperne er der ute, men istedenfor å pønske ut måter å redusere antall overfall på, virker det som om veldig mange fokuserer utelukkende på hvordan enkeltmennesker kan unngå at akkurat de blir overfalt.

Se på kommentarfeltet til et hvilket som helst oppslag i avisene om overfallsvoldtekter. 99% av innleggene handler om hvordan kvinner må slutte å gå hjem alene, slutte å drikke seg fulle, slutte å kle seg "uanstendig", slutte å være promiskuøse. Det første mange tenker når de hører om et overgrep, er ikke "så grusomt, vi må få stoppet alle disse voldtektene", men "hvorfor gikk hun hjem alene", "hvilke klær hadde hun på seg", "kunne hun ikke ringt etter drosje", "hvorfor ble hun med ham hjem", "hvorfor forble hun gift med ham etter at han ble voldelig", og så videre. 

Vet jo at mange av dem som gjør dette mener det godt, og om vi tror forholdsreglene vi pusher hjelper, så er det jo bare logisk at vi blir drillet i dem, på samme måte som vi blir drillet når vi er små til å se oss om til begge sider før vi krysser veien. Problemet jeg har med dette personlig er ikke velmente råd, det er fokuset på dem.


La oss bare ta et eksempel så du skjønner hva jeg mener. La oss si at du krysser en vei i 50-sonen på vei hjem fra fest.
Plutselig, ut av mørket kommer en fyllekjører i 90 og meier deg ned, og du ender opp på sykehus med usikker langtidsprognose. Du kan komme deg fort og leve som normalt, eller hele livet ditt kan være ødelagt. Mest sannsynlig vil du få veldig mye sympati av politiet og de rundt deg. Du vil ikke trenge å skjule ulykken fra venner og kjente i frykt for vanskelige spørsmål og fordommer. Klandrer du deg selv vil du få høre at du ikke skal tenke sånn, at du bare var på feil sted til feil tid.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor er samfunnet sånn at overlevende etter fyllekjøring fritt kan være åpne om hendelsen uten å få tyn? De kan jo drilles på akkurat samme måte som overlevende etter voldtekter. "Hadde du refleksvest på deg? Så du deg om til begge sider før du krysset veien? Brukte du fotgjengerfelt? Hvor god var gatebelysningen der du krysset veien? Fortet du deg over veien, eller somlet du? Kunne du tatt en omvei som ville latt deg krysse på et tryggere sted? Hvilke klær hadde du på deg? Var du beruset? Hvordan reagerte du da du så og hørte bilen komme; prøvde du å hoppe unna, eller bare sto du der? Hva er holdningene dine til trafikksikkerhet og raske biler? Kjente du fyllekjøreren fra før? Kan du på en eller annen måte ha provosert ham til å kjøre på deg med vilje?" Ikke bare er listen endeløs, men svært mange av spørsmålene er omtrent identiske med de vi liker å stille voldtektsoverlevende.

Men vet du hva? Vi stiller ikke ofre for fyllekjøring slike spørsmål. Når vi hører om folk som blir truffet av fyllekjørere, er fokuset på hvor grusomt det er at nok et menneske har måttet bli skadet eller drept fordi noen har kjørt i fylla, og på hvordan vi kan hindre at dette skjer. Prøv å Google "fyllekjøring diskusjon", og se hvor lang tid det tar før du finner ett eneste innlegg som handler om uaktsomhet hos ofre for fyllekjøring. Dette på tross av at vi faktisk, skal vi være ærlige med oss selv, er forferdelig dårlige på å bruke refleks. Vi kommer ikke unna at vi er vanvittig dårlige på å bruke fotgjengeroverganger, til å se oss for, til å gå med refleks, til å passe oss i beruset tilstand. 
Men med en gang temaet ikke er seksuelle krenkelser, er det som om forståelsen, toleransen og modenheten vår plutselig spretter flere hakk oppover. 

For blir du kjørt ned av en fyllekjører, var du på feil sted til feil tid. Punktum. Men det samme gjelder om du blir mobbet, banket opp eller mishandlet; den utløsende faktoren er at et annet menneske bestemte seg for å begå handlingen. Vi snakker ikke om lynnedslag eller fredet isbjørn eller andre ting som vi ikke kan gjøre noe med, vi snakker ikke om ulykker, vi snakker om medmennesker som begår grusomme forbrytelser, i 99% av tilfellene med viten og vilje.

Jeg er lut lei av at debatten bare skal handle om at jeg skal gjøre tusen ting i et forsøk på å få voldteksforbryterne til å velge noen andre som mål enn akkurat meg, som om det på en eller annen måte gjør samfunnet bedre eller tryggere. Jeg vil ha en saklig diskusjon om hva vi kan gjøre for å redusere antall overgrep og straffe de som begår dem. Jeg vil at media gjør mer for å spre fakta om overgrep, og råd til overlevende og pårørende, som de gjorde etter feks. 22. juli. Jeg vil at politiet skal begynne å gjøre jobben sin med respekt og effektivitet, så det blir et mindre helvete for de utsatte å anmelde.
Jeg ber om at overgrep gis den samme respekt og modenhet som andre tema som diskuteres i dag. Vi skylder hverandre det, det er ikke så mye i be om, i Norge i 2011.
På forhånd takk.

Richtofen døde forresten i kamp i 1918, da han ble truffet og såret og styrtet i døden. Selv om alle i skvadronen fløy røde fly.

torsdag 17. november 2011

Tusen og en takk!


Måtte bare "feire" litt med et lite innlegg, for den "lille" bloggen min fyller 1001 treff i dag (skriver 1001 fordi jeg gikk glipp av det 1000. besøket:p). Vet ikke hvor mange av dem som er fra folk som faktisk følger denne bloggen, for jeg tror veldig mange treff kommer fra søkemotorer og kanskje leser innlegget Google fant til dem, og så drar og aldri kommer tilbake. Artikelene med flest treff er sirkusartikler (spesielt denne om sirkussykler), med unntak av det hvor jeg snakket om hvorfor jeg brukte så lang tid på VGS og bursdagshilsenen min til Liv, som av én eller annen grunn har fått langt flere treff enn nesten alle de andre innleggene på bloggen:).

For å være ærlig tror jeg ikke jeg har så mange faste lesere, i alle fall ikke nå i det siste når jeg ikke går Fjordane mer, syntes bare det var et litt kult mål å nå -- har blogget så smått før, og hadde en gang en blogg en gang som fikk typ 10-11 treff i uken, men nå kan det dette så mange eller fler innom på én enkel dag! Vet ikke hvor mange av dem som er fornøyde og føler besøket er verdt det, for folk flest legger jo selvfølgelig ikke igjen kommentarer, men håper jeg gir noen av dere noe, i hvert fall:).

Skulle egentlig ligget å sovet nå, var klar til å legge meg typ halv tolv og tenkte det ville bli så utrolig deilig å endelig få en god natts søvn, men nei -- fremdeles lys våken klokken tre på fire med forelesning i juss om bare noen få timer, og da kan jeg like godt kose meg med å blogge litt. Vi sees:).

søndag 13. november 2011

Tilbake på scenen


Tenkte jeg ville skrive et innlegg om hva jeg driver med på scenefronten for tiden. Etter at jeg begynte på HISF har jeg vært med i studentenes lille revy- og teatergruppe. Jeg sier "lille" fordi vi på det minste har vært bare tre personer, noe forestillingen som kommer nå bærer preg av. Ikke misforstå, det er en søt og morsom liten forestilling, men vi måtte kutte en del roller og ideer som hadde blitt veldig bra om vi hadde fått hatt dem med. Vi ligger og på etterskudd med en del ting, som lys og kostymer, og overganger fungerer ikke helt ennå -- knapt en uke unna forestillingen vi skal ha den 20. Håper inderlig at dette vil gå bra, og at det blir en koselig og underholdende aften for de som velger å møte opp:).

Forertillingen er et samarbeid mellom oss og dans og kor-gruppene. Det er veldig annerledes å drive med revy/teater enn nysirkus, i og med at fokus er på replikker og kroppspråk, og ikke fysiske kunster som akrobatikk, linedans eller sjonglering. Har bortimot null erfaring med det å stå på scenen og levere replikker, så føler ikke at jeg har gjort verdens mest fantastiske jobb så langt. Likte bedre å gå folken med fysisk trening og alskens kunster, og tror faktisk yndlingsdelen min av showet vårt er innslagene til dansegruppen ;) .

Men nå som det nærmer seg og ting faller på plass tror jeg det blir et bra show, har blitt mye latter fra de som har sett på så langt, så vi vet at sketsjene (som er vår del av showet og som fungerer som den "røde tråden" som driver handlingen fremover) fungerer. Danserne føler jeg har vært dyktige siden første gang jeg så dem, og koret begynner også å få dreisen på ting. Jeg sliter med én av delene i showet som jeg er med i, men det er strengt tatt bare én scene, og skal nok være løst før forestilling:).

Ellers skal Revy og Teater ha ny revy under VEKA nå i februar, og hvis jeg ikke hopper av etter denne forestillingen, vil jeg få gjøre et trapesnummer, og kanskje undervise andre i tøy eller rep! Hadde egentlig bestemt meg for at revy og teater var for slitsomt og for mye arbeid, og revy er egentlig ikke min greie i første omgang, men vurderer å henge med likevel hvis det betyr at jeg får drive med sirkusgreier likevel ;) . Hadde vært utrollig kult å fått opptre igjen, og holde kurs for de som vil komme. Kanskje, kanskje... ;)

torsdag 10. november 2011

Om å finne glede i de små ting


Var på vei opp en bakke langs en elv på vei hjem fra skolen, med bokstavelig talt flere hundre sider pensum å sette meg inn i og en oppgaven som jeg har fullstendig skrivesperre på, og som jeg trodde skulle leveres inn i morgen. Var stresset og trøtt og sulten, og var vel egentlig generelt ganske misfornøyd med livet akkurat da.

Så, rett foran føttene mine, hører jeg et mjau, ser ned og der sitter en liten hvit ungkatt som jeg noen ganger treffer på vei opp bakken. Skulle egentlig hjem å lage middag og synes synd på meg selv, men ble sittende på elvebredden og se på strykene i mørket i fem minutter mens jeg klappet en selskapssyk kattunge. Plutselig var verden litt mindre kjip.

Ta vare på de små øyeblikkene:).

mandag 7. november 2011

Hvem vil ha en dollar?


Her er en interessant lek dere kan leke. Den heter "hvem vil ha en dollar", og handler om å ofre seg for fellesskapet. Syns den er ganske interessant i og med at du kan bruke den til å filosofere om hvordan vi mennesker tenker om visse ting i hverdagen.

Leken som jeg ble forklart den går som følger: du sitter på en stabel dollarmynter, og spør alle deltakerne om de vil ha en dollar. Hver av deltakerne i leken må fylle ut JA eller NEI på en papirlapp sammen med navnet sitt, uten å se på de andres lapper, og uten å snakke med hverandre. Så lenge deltakerne som fellesskap oppfyller ett enkelt krav, er du nødt til å dele ut én mynt til hver av deltakerne som har svart JA.

Kravet er at for at du skal dele ut så mye som en penny, må minst halvparten av deltakerne svare NEI.

Problemet med leken er at hvis du svarer nei, er du garantert å ikke tjene noe, men om du svarer ja, har du en sjanse hvis bare mange nok andre takker nei. Og om du selv takker nei, er det langt fra sikkert at vinnerne vil være rederlige nok til å dele gevinsten sin med deg, eller belønne deg på noen annen måte. Fellesskapet tjener på at folk svarer nei, men hver av deltakerne har ingenting å tjene på å selv svare nei.

Følte jeg ville dele denne, siden jeg syns det er en litt kul lek, selv om du selvfølgelig må være forberedt på å ofre noe når du prøver den ut. Kanskje dette ble et litt "smånerdete" innlegg, men det får heller være. Hvis noen bestemmer seg for å prøve ut denne leken, så kom til meg etterpå og fortell meg hvordan det gikk. Tenker å kjøpe en pose seigmenn og prøve den ut på revy- og teatergruppen min:). Kan jo alltids bygge inn at de må gi meg noe hvis de taper;).

Åttende episode av Siffer hadde en annen tidig lek hvor en gruppe barnehageunger fisker havet tomt for fisk. Leken begynner rundt 16 og et halvt minutt inn i episoden.

onsdag 26. oktober 2011

Studentlivet så langt er...

 Sogndal i mitt hjerte
Kilde

Studentlivet så langt er...
Oppgaveskriving med kamerater på biblioteket, diskusjoner om brunost og nordlys-spotting med tyske samboere, å ligge på sofaen og lese aviser og høre på lydbok på soverommet til bestisen til langt på natt, quizkvelder på studentkaféen, helsefarlige doser iskaffe og jentunger som ler av luen min :)

Stao no pao!

onsdag 19. oktober 2011

Om det å ligge etter feltet

Årskullet mitt ligger sånn typ syv år lenger fremme,
så det er mulig du ikke ser dem.

Såh. Denne bloggen har ligget litt brakk siden jeg begynte på HSF. Dette dels fordi det ikke skjer så mye spennende i livet mitt for tiden, og dels fordi "Livet kan fly -- en sosionomstudentblogg" liksom ikke høres like fengende ut, med andre ord, jeg lurer på hvor mange som egentlig er interessert i en blogg om hvordan det er å studere et teorifag. Er hakket mindre eksotisk enn å henge oppunder taket i tøy eller statisk trapes på sirkusskole, liksom.

Har jo hatt veldig lyst til å fortsette å skrive, syns det er koselig å blogge selv om bloggen selvfølgelig er som millioner av andre der ute og jeg har rimelig få lesere, men har liksom ikke hatt noe å blogge om. Har mange ganger gått inn på blogger.com og enten stirret på et blankt ark i noen minutter eller skrevet noen setninger og forkastet dem. Men følger jo med på de to andre "life-bloggene", og fikk inspirasjon der. "Bambi" hadde for kort tid tilbake et innlegg om hvordan det er å ha ADHD, og Merete er generelt ufattelig tøff når det gjelder å være åpen om ting... så av forskjellige grunner har jeg lyst til å skrive noe litt annerledes og få "ned på papiret" hvorfor jeg begynte på folken først i en alder av 24, og Høyskolen i Sogn og Fjordane først i en alder av 25. Er noe jeg forestiller meg at folk lurer på, og dette er egentlig ikke noe å skjule i første omgang, så here goes.

Amerikas Forente Stater
Før september 2001

Historien begynner i 2001, da jeg var 15, Tvillingtårnene fremdeles sto, og jeg skulle begynne på High School i Houston, USA, 10. året (andre år high school, men samme årskull som 1. VGS i Bergen og Norge). Hele familien skulle bo der i tre år, og jeg begynte på en flott skole som var bare ett år gammel da jeg begynte der. Var en stor overgang å komme fra en liten barne- og ungdomsskole i Norge til et svært anlegg med 3000 elever i de Forente Stater. Husker mange gode dager derfra, og er utrolig glad for tiden jeg fikk der. Men i løpet av det andre året gikk jeg inn i en dyp depresjon.

Hadde hatt sommerdepresjon året før, men den var mye lettere og gikk over før skolen startet igjen. Men denne gangen traff det mye hardere, og hoved"symptom" var at jeg ikke greide gå på skolen. Var mye borte, og var mye hjemmearbeid som jeg ikke fikk gjort, så jeg ble satt tilbake et år og skulle fullføre 11. klasse i løpet av vårt tredje år i Houston. Det skjedde aldri. Jeg var helt på bånn og hadde, bokstavelig talt, nok med å overleve fra dag til dag. Var innlagt på psykiatrisk to ganger i løpet av det året, slet med selvskading, omtrent ikke-eksisterende selvtillit, og en overveldende følelse av håpløshet. Mange av dagene jeg faktisk var på skolen gikk jeg ikke til timene. Lå jo evig langt etter feltet, og ville måttet jobbe ræven av meg bare for å få ståkarakter i fagene. Det ble flere ganger foreslått at jeg kunne begynne på tilrettelagt undervisning, men jeg blånektet, hadde en fighter-innstilling og så på det som et stort nederlag å skulle trappe ned.

Ukjent kilde.

Så dro vi heim igjen til Norge, og meningen var at jeg skulle fullføre videregående ved Fana Gymnas. Igjen var jeg i fighter-modus, dette skulle jeg klare. Men jeg var stort sett bare borte hele året, vet ikke hvor mange dager jeg var der, men det føles som om jeg kan telle dem med én eller to hender. De tre årene ved HS i Amerika endte jeg opp med å få null utbytte av, for du får visstnok av en eller annen grunn bare utdanning i USA/utlandet godkjent om du fullfører, ellers må du velge bare ett av årene du gikk der og la de andre falle bort. Forstå det den som kan. Endte uansett med at jeg begynte på Bjørgvin VGS Avdeling Kyrre. Hadde lenge gjort motstand mot å begynne på "spesialskole", hadde utrolig fordommer mot det og hadde jo fighter-innstillingen min, men etter å ha vært borte stort sett hele året på Fana krøp jeg til korset og innrømte for meg selv at jeg måtte ta det rolig og ta den tiden det trengte.

Begynte på Kyrre høsten 2005. For de som ikke vet det er Kyrre en skole hvor du kan gå VGS på deltid og som bare tar inn elever som har falt utenfor "vanlig" VGS. Var egentlig en helt vanlig skole, bortsett fra at elevtallet lå på rundt 80 elever og de fleste klassene bare hadde rundt et halvt dusin elever, og at gjennomsnittsalderen på elevene var rundt 20. Endelig løsnet det, fikk generell studiekompetanse, gode karakterer og til og med to seksere på eksamener. Medaljens bakside var at det tok fem år til. Føler egentlig på en måte at jeg skal være glad til, er jo mange i Norge og verden som er langt eldre enn meg og som ikke har utdanning i det hele tatt, men føler en viss bitterhet over at så mye av ungdommen mitt er brukt opp på noe "normale" mennesker bruker tre korte år på å fullføre, og føler iblant at jeg heller burde ha hoppet av og kommet meg ut i yrkeslivet eller noe. Men når jeg nå sitter her og er godt i gang med bachelorutdanningen min, føler jeg at jeg er glad for at jeg holdt ut.

"When I went to school, they asked me what I wanted to be when I grew up. I wrote down "happy". 
They told me I didn't understood the assignment and I told them they didn't understand life". --John Lennon

Se også "Alt du vet er feil" om fordommer mot psykisk helse.

lørdag 1. oktober 2011

Kule sirkusting, del 4: Firetoys!

 

Før jeg begynner: har lurt veldig på om jeg skulle skrive dette innlegget. Firetoys er en utrolig kul nettbutikk, men på den andre siden føler jeg bloggen blir veldig "kommersialisert" hvis jeg skal gjøre reklame for dem på denne måten, og så lurte jeg på om jeg heller ville "melke" siden for kule ting jeg kunne skrevet blogginnlegg om, før jeg viste noen selve siden. Men kjører nå på, hva er det verste som kan skje:)!

Såh. Firetoys, som holder til på http://www.firetoys.co.uk/, er altså noe så digg som en sirkusnettbutikk. Jeg nevnte sirkusbutikken Fler Bollar i Luften i et tidligere innlegg, og dette er altså samme prinsipp, men i nettformat! Hvis du er kjent med nettbokhandelen Amazon, er dette akkurat samme prinsipp, bare med sirkuskunster.

Anbefaler veldig sterkt å utforske denne siden, av én enkelt grunn: den har alt. Du kan kjøpe drager, t-skjorter, håndbøker, diablo, énhjulssykler, trapeser, et stort sortiment rockeringer, sjongleringskjegler, frisbee og tusen eksotiske ting som jeg aldri engang har hørt om, som sigaresker. Det var her jeg kjøpte de to håndbøkene jeg eier i luftakrobatikk, og vurderer også å bruke siden til å bestille et par andre ting.

Siden har også et livlig forum hvor du kan komme i kontakt med masse kule sirkusfolk, inkludert aktive sirkusartister. Har ikke satt meg inn i forumet ennå, men tror det er mye å hente der hvis du e sirkusinteressert:).

Føler det har blitt litt lite sirkus på denne sirkusbloggen i det siste, men nå har dere fått en "severdighet" på nettet å besøke. Ha det godt!

onsdag 21. september 2011

På flyttefot, sliten

Beklager på forhånd "sutreinnlegg", men føler for både å få ut litt følelser, og oppdatere bloggen, og nå slår jeg to fluer i en smekk, så dere får bare holde ut:).

For noen uker siden flyttet jeg inn på Studentheimen midt i Sogndal. Var ikke 100% fornøyd, men stedet har blitt mer kjært for meg etter hvert. Da jeg flyttet til Sogndal var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle dele noe som helst med noen etter et år med folkehøyskole hvor jeg delte bad med syv andre, men har funnet ut at jeg heller vil spare penger, og at jeg skal være glad til for at jeg ikke bor i lavo i skogen. Studentheimen har uansett blitt mer og mer koselig jo lenger jeg har bodd her, spesielt nå som jeg har ommøblert litt og gitt det et "personlig" preg.

Så, ut av det blå, får jeg en epost om at SISOF gjorde en "glipp" da de flyttet meg hit og at jeg skal bytte med en jente fra et sted som heter Elvatunet, et stykke lenger unna der jeg går på skole. Får i det minste mosjon ut av det i og med at det mest sannsynlig blir til at jeg sykler til/fra, og stedet ser utrolig fint og landlig ut fra bildene jeg har sett på nett (og når jeg søkte bolig var det faktisk ironisk nok førstevalget mitt), men er utrolig stressende å måtte flytte igjen, når jeg nettopp er blitt "husvarm" og glad i stedet der jeg bor, og spesielt nå midt i eksamensprosjektet vårt -- som nå nettopp ble enda mer stressende i og med at informanten vår har blitt syk "i siste øyeblikk" og vi har fått en ny informant fra et helt annet yrke, sånn at vi må lage nye spørsmål "i siste minutt".

Utover det har jeg bestilt fotballkampbilletter til både meg selv og to venner, og ingen av dem er kommet frem enda, og hvis de kommer etter fredag får jeg kanskje ikke tak i dem, for da bor jeg et annet sted.

 
STRESS!

Gleder meg seriøst til helga.

I miss the circus...

onsdag 14. september 2011

Sosialt arbeid, en måned inn i skoleåret

Sosialt arbeid,
en måned inn i skoleåret

Sosionomer i praksis
Kilde

Da var vi nesten en måned inn i skoleåret allerede. Har fått gode venner, etablert meg i en hybel jeg stortrives med, og har kommet inn i rutinene rundt studentlivet. Bortsett fra dagene når vi må stå opp grytidlig for å rekke forelesningene som begynner 8:15 (er glad jeg bor i sentrum, sender medlidenhet til de som holder hus i hyttene på Vesterland), og dagene hvor jeg har veldig mye å gjøre, pleier alt å gå smertefritt, bortsett fra at jeg blir lovlig trøtt til tider og enkelte emner er rimelig tøffe å forholde seg til, uten at jeg skal gå nærmere inn på det...

Den psykiske formen varierer fra "rosenrødt" til "kvartlivskrise", hvor jeg ser tilbake på livet mitt og bebreider meg for at jeg ikke har uttrettet mer, og hvor jeg går med en redsel for at jeg vil stryke eller gjøre en dårlig jobb når jeg kommer ut i yrkeslivet. Men på samme tid gleder jeg meg til praksisperioden vi skal ha under vårsemesteret neste år, og jeg husker perioden da jeg jobbet på Megafonhuset som god og meningsfylt, så egentlig vet jeg vel selv at det er en irrasjonell frykt. Er vel like mye det at yrkelivet er sånn en "stor greie", det er jo noe jeg skal drive med resten av livet (ikke lett å begynne på noe helt annet når du først har en bachelor/mastergrad i sosialt arbeid og et studielån å nedbetale, liksom), og da blir det et stort tap om det ikke går.

Det er ikke vanskelig sånn sett, men vanvittig mye arbeid, kjenner jeg er ør i hodet etter en skikkelig leseøkt og lengter tilbake til sirkusskolen hvor dagene bestod av hard fysisk trening. Har aldri vært noe glad i eller flink til å sitte med snuten i en bok og nistudere, foretrekker å jobbe med praktiske oppgaver og prosjekter sammen med verdens beste kollokvie (studiegruppe).
Gleder meg til "valgfagene" (Studentsamskipnadens aktiviteter, som Revy og Teater og Klatring) kommer skikkelig igang. Gleder meg særlig til å jobbe med R&T, savner å jobbe med kreative prosjekter og stå på scenen. Må generelt bli flinkere til å sosialisere meg og bli med på ting, er på den måten glad jeg bor på Studentheimen, hvor det bare er å gå ut døra for å komme til nærmeste fest;)!





Vi holder på å gjøre oss ferdig med "Introduksjon til sosialt arbeid", og skal snart intervjue en sosionom og lage og fremføre en rapport om hva vi lærete av intervjuet. Gleder meg, tror dette blir et veldig kjærkomment avbrekk fra "lesehestlivet", og tror at jeg og kollokvien vil gjøre en god jobb. Og hva bedre er, etter eksamen er det noen dager fri som utgjør en slags uoffisiell "høstferie" hvor vi kan slappe av!

Men etter "høstferien" begynner neste modul, "Velferdssammfunnet", og forleden hadde vi vår første leseøkt med en viss Sølvi Marie, som skal er ansvarlig for emnet. Hun var veldig energisk og engasjert, og jeg tror jeg vil like å ha henne som foreleser fremover, men hun passet også på å informere klassen om at 60% av studentene strøk på emnet i fjor, og at vi måtte ha en arbeidsmoral tilsvarende den til en elev som får 6 i samfunnsfag i VGS for å stå og kunne gå videre til andreåret. Veksler mellom å føle meg supermotivert, til å bli småfortvilt og litt redd for å ikke strekke til. Men vet jo ingenting om de som strøk ifjor, kanskje de bare ikke jobbet så veldig hardt. Uansett virker det som om de fleste er høyt motiverte nå som de har fått det litt på avstand. Vi klarer det vi må, det skal ikke bli 60% som stryker i år!

Ønsk oss lykke til.

tirsdag 13. september 2011

En indianerhistorie


En indianer satt og snakket med sitt barnebarn. Han fortalte at i alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond, den andre er god. -Men hvilken ulv vinner? spurte barnet.

Den du mater, svarte bestefaren.

søndag 11. september 2011



We Remember

11. september 2011

mandag 29. august 2011

En zen-historie


En mann som ønsket å lære kampsport, gikk en dag til sin lærer og spurte hvor lenge det ville ta før han kunne mestre dette. "Det tar 10 år", sa læreren.

Eleven var utålmodig, og han ønsket å lære det raskere. "Jeg lover å arbeide svært hardt, og å trene mange timer hver dag", sa studenten. Hvor lang tid vil de ta da?"

Læreren tenkte seg om en stund.
"Tjue år", sa læreren.

--Fra pensumboka "Bære eller Briste"


Læreboka spør så: "Hva forstod du av denne historien?" Bare å dele din tolkning under :)

fredag 26. august 2011

Om sosialt arbeid, to uker inn i året

Siden jeg nå går bachelor sosialt arbeid (to uker så langt, som bare har flydd), tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om hva faget egentlig går ut på, i tilfellet noen lurer. Sosialt arbeid er en fellesbetegnelse på veldig mange forskjellige yrker, og arbeidsplasser kan være NAV-kontorer, psykiatriske sykehus, skoler, rusinstitusjoner, osv.

Studiet krever at du leverer en attest fra Politiet om at du ikke har gjort deg skyldig i alvorlige forbrytelser, som grov vold og seksuelle overgrep. Har du denne typen paragrafbrudd på samvittigheten, risikerer du å ikke bli tatt opp. I tillegg har vi noe som heter sikkerhetsvurdering, som vil si at du i løpet av studiet vil bli vurdert ut ifra hvor godt du ivaretar andres sikkerhet og rettigheter. Vurderingen er i effekt 24/7, og vi ble advart om at selv handlinger utenfor skolen/praksis, som å oppføre seg truende eller usømmelig på fest, kan få konsekvenser for utdanningen vår. Gir en viss trygghet å vite at ikke hvem som helst slipper inn.


§ 2. Skikkethetsvurdering/definisjon

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Mer om vurderingen her.

Faglig har vi hatt et ganske variert opplegg. Jeg var redd for at vi bare skulle sitte med snutene begravd i bøker i tre år, og det blir nok for så vidt veldig mye av det óg, men vi har hatt masse spennende aktiviteter også. Den ene dagen skulle vi opp på scenen og svare på forskjellige verdispørsmål, som "hvor godt er samfunnet tilrettelagt for alle innbyggere", "ville du fortalt det til en god venn hvis partneren hans/hennes var utro", eller "bør homofile få adoptere barn". På de første spørsmålene skulle vi stille oss ved et tall, fra 1 (sterkt enig) til 5 (sterkt uenig), og så skulle de som hadde stilt seg ytterst diskutere med hverandre. De aller fleste stilte seg på 3, bortsett fra på siste spørsmål, da sto alle på 1 (Noe sånt som "Det er sosionomens oppgave å hjelpe folk å se nye muligheter";)).

I den andre delen skulle vi sitte i ring på scenen og diskutere forskjellige påstander. Var vi enige, skulle vi reise oss, var vi uenige skulle vi bli sittende. Så måtte alle som sto utdype synspunktet sitt én etter én, for så å bli svart av de som satt. Så gikk det på håndsopprekning etter det. Ble en veldig konstruktiv og høflig diskusjon, med mye innsikt og mange modige innspill.

Før det igjen hadde vi i gruppene intervjuet hverandre og hatt fremføringer om medlemmene i gruppa, og en annen fremføring om hvordan vi forestilte oss selv som fremtidige sosionomer. Har i bunn og grunn fått stått veldig mye på scenen, noe jeg ikke har det aller minste imot.

I nær fremtid skal hver gruppe intervjue en sosionom, for så å skrive rapport om intervjuet og holde foredrag om prosjektet foran resten av klassen. Dette blir vår første eksamensoppgave. Neste semester skal vi ut på to ukers praksis, gleder meg faktisk, skal bli godt å komme ut i felten og jobbe. På andreåret er hele vårsemesteret satt av til praksis, og ifølge professoren vi hadde i dag er mange av studentene ute i sosionomyrket allerede før de er ferdige med tredjeåret. Føler meg veldig trygg som tar sosialt arbeid, vi hører veldig mye om at vi er sikret arbeid ved endt utdanning, spesielt oss gutter, som det faktisk er ganske mange av i klassen;).

Vurderer faktisk å se om jeg har råd til et år eller to med sirkusutdanning ved fullført bachelorgrad, når jeg har sosionomutdanningen som "sikkerhetsnett" å falle tilbake på. Driver og ser på muligheter for å bli sirkustrener når jeg blir stor, og bruke nysirkuset som redskap for å hjelpe utsatt ungdom ved å fostre fysisk form og psykisk helse gjennom fysisk sirkustrening, og den ufattelige stoltheten det fører med seg å lage og fremføre sirkusforestillinger foran publikum. Har hørt fra flere innen sirkusmiljøet at dette er blitt gjort før med stort hell, men må vite konkret hva som kreves av meg av utdanning og tiltak for at dette skal bli en realitet. Får legge fram "drømmen" for en rådgiver eller lærer.

HISF sin nettside er her: www.hisf.no
Full studieplan finner du her: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/9179

onsdag 24. august 2011

Kuleste folka på Sovesal 2



Sosialt arbeid 11-12, første uke
Det er ikke bare hybler som er etterspurt for tiden.
Eget bilde.

Ankom Sogndal, eller snarere Vesterland feriesenter, nesten halvannen mil unna, med blandede følelser og lettere angst for at jeg ikke ville finne noe sted å bo, og ville måtte bo på sovesal i en evighet, og skulle så inderlig ønske at jeg hadde sendt søknad om bolig tidligere så jeg bare kunne ha flyttet rett inn i en leilighet istedenfor å måtte bo på sovesal. Hadde ikke mye tro på opplegget, tenkte det bare ville være et sted jeg tilbrakte nettene. Så feil kan man ta.

Er faktisk utrolig takknemlig for uken på Vesterland. Vi endte opp i en rimelig liten sal og fikk sove der gratis, og jeg fikk god kontakt med mange av de andre beboerne, det ble et veldig sosialt miljø. Endte opp med å tilbringe noen kvelder med et par andre der mens alle andre var ute og drakk og festet. Er spesielt to stykker der jeg er evig takknemlig for at jeg ble kjent med som jeg er evig glad for at jeg har, og en av dem hadde jeg kanskje aldri blitt kjent med hadde jeg ikke havnet på Vesterland:). Ville lagt ut bilder, men er fremdeles skeptisk til å legge ut bilder av folk på bloggen uten deres tillatelse.

Så alt i alt, på tross av at vi bodde 14 kilometer unna bygden og måtte ned i en offentlig svømmehallgarderobe for å dusje, og hadde minimalt med privatliv, var det en flott uke. Er også takknemlig for de flotte heldedikerte fadderne vi sosionom-elevene har fått oss, de har vært kjempeflinke til å aktivisere oss og svare når vi hadde spørsmål. Klassen min virker også veldig grei, vi er hele 50 stykker, men er inndelt i mindre grupper vi skal jobbe sammen med, så hele klassen er samlet bare når vi har forelesninger og sånn. Det at klassen er såpass stor som den er betyr også at vi har et bredt spekter av kvalifikasjoner og livs- og yrkeserfaring i klassen vår. Vi er allerede forholdsvis åpne med hverandre, og tror dette bare vil øke med tiden, tror vi vil bli en veldig sammensveiset gjeng.

Vakre bygden!
Eget bilde.

Fikk til slutt hybelplass, og flyttet inn i går. Bor nå i en "dubletthybel", dvs. at når du kommer inn "ytterdøren" fra gangen står du i verdens minste kjøkken med dører inn til to separate hybler og et bad. Hybelen er forholdsvis stor, betydelig større enn den på folken, og koster bare 2500 i måneden, men jeg vet ikke om jeg vil bli her hele året. Er i "Studentheimen", en stor og stygg betongkloss som for så vidt ligger nær sentrum, men som ikke akkurat ser så veldig fin ut, og hvor det er fest hver helg, noe som for så vidt er sosialt nok, men som jeg forutsier at vil ødelegge for nattesøvnen de gangene jeg er skikkelig trøtt og bare vil sove. Tenker egentlig så smått på å få meg leilighet hvor jeg slipper å dele bad, kjøkken og vaskemaskin med andre, men vil se dette an. Sparer jo mye på å bo her, og det er penger jeg vil få bruk for senere.

Føler alt i alt at den siste uka har vært knallbra, må bare bli flinkere til å bli med på ting og sosialisere meg:). Er ikke alltid så meningsfylt å feste når du ikke drikker, men har funnet ut at sirkusbakgrunn er en veldig god ting å ha når du er ny og sjenert og folk spør deg om hva du har drevet med;). Har og meldt meg på masse studentaktiviteter, typ klatring og padling og Revy og Teater. Håper på å legge inn litt nysirkus i sistnevnte;).

 "Du møter ikke nye kulturer, du møter medmennesker."
--fra én av fagbøkene mine, "Bære eller briste"

lørdag 13. august 2011

Tomorrow I'll be on my way


Da var nedtellingen over. Sogndal i morgen.

Har for å være helt ærlig veldig blandede følelser for dette, er selvfølgelig glad for å dra fra Bergen og være ferdig med ferie og gjøre ting, men har det ikke helt 100% greit for tiden. Føler jeg kaster meg ut i et prosjekt jeg ikke vet om jeg er klar for, men vet også at jeg har veldig lite å tape på å prøve. Skulle det i aller verste fall skjære seg, har jeg tross alt ikke tapt mer enn noen måneder av livet mitt, og kan begynne fra scratch igjen neste høst. Vet det ikke nytter å stresse med å få ting gjort, ting tar den tiden de tar, og jeg har dårlige erfaringer med å ikke høre på signalene til kroppen og pushe meg for hardt fordi jeg vil nå målene mine så fort som mulig. Men fem eller 10 eller 20 år fra nå vil det jo ikke spille noen rolle om jeg nådde dem litt etter alle de andre. Det er det som er så lett å glemme.

Tenker på et utsagn fra behandleren til en venninne av meg, da vedkommende mente at hun pushet seg for hardt når hun bestemte seg for å flyttet fra et sted til et annet. "Du hopper utfor et stup med altfor liten fallskjerm". Jeg føler det litt på samme måten, bortsett fra at jeg ikke akkurat får assosiasjoner til å falle, snarere til å fly, og da er vel vinger egentlig en bedre metafor. Jeg har valget mellom å bli på den trygge bakken, eller å lette og fly gjennom livet og se hvor det bærer. Jeg vet bare ikke om jeg har store og sterke nok vinger, eller om jeg vil klare å lande mykt om de skulle svikte. Kom til å tenke på (av alle ting), Ikarus fra den greske mytologien, som styrtet til sin død fordi han presset seg for hardt og ville fly for høyt. Lærdommen jeg burde trukket fra myten om Ikarus er at du ikke må presse deg for hardt, at du ikke må gjøre vilje til overmot. Om du setter realistiske mål og våger å tar deg tid, vil du til slutt nå dem.

Vingene holder hvis du flyr forsiktig.

søndag 7. august 2011

Kule sirkusting, del 3: Sirkuslandsbyen


Var som sagt og jobbet hos sirkuslandsbyen til Cirkus Xanti nylig, og skrev kort om hvordan det var å bo og jobbe på teltsirkus for første gang i forrige innlegg, men jeg vil også skrive litt om hva selve festivalen har å by på.

Sirkuslandsbyen er altså Norges største sirkusfestival, som drar på turne rundt i Norge hver sommer. Byene som besøkes i år er Jevnaker, Sarpsborg og Oslo, og i hver by setter de opp en hel liten landsby med telt i forskjellige størrelser, som huser alle slags sirkusprosjekter fra åpen trening og workshops til forestillinger. De har også et kafételt som de kaller Den Grønne Elefant, som serverte forskjellig økologisk mat og drikke, fra sveler, suppe og grillmat til økologisk eplebrus og farlig god eplejus (intern:p). Menyen varierte litt fra dag til dag, og mye av maten ble laget på stedet i kjøkkenvognen som sto bak kafételtet.

Landsbyen drives av Sunniva Dring og Sverre Waage, og har som hovedmål å fungere som arena for nyrekruttering og utvikling av nysirkus i Norge. Det er derfor ganske annerledes å besøke landsbyen, i og med at du for eksempel får bryne deg på forskjellige sirkuskunster selv. I tillegg til organiserte workshops og sirkusskole for barn, har de også satt av et eget telt til åpen trening hver formiddag, hvor du kan troppe opp og få prøve forskjellige ting.

Fikk sett langt fra alt landsbyen hadde å by på, men vil skrive "anmeldelser" av det jeg fikk vært med på:


Bastard med Karoline Aamås
"Da jeg var liten, 
var jeg et barn, eller var jeg et minne om et barn?"

Karoline i aksjon!

"Bastard" er en barnevennlig opptreden som jeg bare så vidt fikk med meg fordi jeg under forestillingen befant meg på taket av teltet;). Mer om det lenger nede. Uansett, soloopptredenen utføres av Karoline Aamås, som er sirkusutdannet ved AFUK i Danmark (som jeg blogget om tidligere etter at halve klassen overlevde opptaksprøven deres tidligere i år), og skal begynne på den prestisjefylte Dans och Sirkushögskolan (DOCH, uttales "dokk") i Stockholm til høsten.

Karoline entrer teltet gjennom en åpning i taket, tar seg ned til gulvet via akrobatikktau, og innleder en koselig "barnetime" på 20 minutter med mimring, filosofering og en god dose luftakrobatikk, det går i barndomsminner, filosofering, glasskrukker og pinnedyr, og en overraskende vending eller to. Så forlater hun teltet samme vei som hun kom -- gjennom taket.

Forestillingen er som sagt myntet på små barn, men det nostalgiske innholdet og filosoferingen, og selvfølgelig luftakrobatikken, gjør at den også helt fint kan sees av eldre. Som Karoline selv sier på sirkuslandsbyens blogg, så passer den barn i alle aldre, fra 0 til 60!

Fikk som sagt ikke sett forestillingen i detalj, og grunnen til at jeg befant meg på taket var at jeg styrte en av rekvisittene hennes. På et tidspunkt skulle nemlig en giraff stikke hodet inn i teltet, og siden jeg var frivillig på sirkuslandsbyen, ble jeg satt til å styre giraffen. Etter å ha stukket giraffen inn i teltet måtte jeg så ned av taket, så fikk ikke sett resten av forestillingen. Men hørte trampeklapp fra teltet når forestillingen var ferdig, så det jeg ikke fikk sett holdt nok høyt nivå, det også. Anbefaler denne koselige lille forestillingen:).

Red. 13/8: Mer om forestillingen her.

Litt trivia: Sverre Waage, som hadde regi i denne forestillingen, står også bak manus og regi til den berømte forestillingen Trollprinsen, som blant annet ble satt opp i Hunderfossen familiepark og som jeg har hatt lyst til å se en evighet. Liten verden.

Tissue-workshop med Helene Dahl
Luftakrobatikktrening i 22-meteren med et syv meter langt tøy med Helene, som har flere år med luftakrobatikk under beltet. Workshopene gikk fra nivå 1-3, der 1 var for nybegynnere, 2 for de litt øvede, og 3 for de erfarne. Fikk med meg både del 1 og 2, og hadde det kjempegøy. Fikk lært mange nye figurer og terpet masse på teknikk. Var utrolig digg å trene sirkus skikkelig igjen, og tøy spesielt er hardtrening du blir ordentlig sliten av.
Helene vår sa hun skulle legge ut filmklipp fra kurset på YouTube, og jeg vil legge ut dem her når jeg finner dem:). Ellers er Youtube-kanalen hennes her.

Pain Solution Sideshow



Egne bilder

Fakirforestilling med norske Pain Solution med fokus på humor. Trekløveret, som består av karakterene "The Maniac", "The Princess of Scars", og "The Headmaster", gjør ting som å ligge på spikermatter, spise glass, og sluke ild, og numrene deres blir presentert av The Headmaster, som har rollen som "ringmaster" som i tradisjonelt sirkus. Musikken ble ikke alltid startet og stoppet på riktig tidspunkt, men de var imponerende flinke til å spille på det, og det gjorde egentlig bare forestillingen bedre. Fakirkunster er ikke helt min greie, men jeg hadde det nå gøy mens det varte likevel. Hvis du derimot er en av den som liker å se denne typen forestillinger, tror jeg du vil elske Pain Solution!


Suhde med Pasi og Kate (Finland)




Egne bilder.

Dette var en morsom parakrobatikkforestilling med romantisk/komisk tema med to artister fra Finland, Pasi og Kate. Fikk ikke sett mer enn en fem-ti minutter før forestillingen måtte innstilles pga. strømbrudd, men det jeg så var veldig lovende.


Det var alt jeg fikk med meg, skulle ønske jeg fikk deltatt på mer, hadde spesielt lyst til å se "DAIM", hvor handlingen i forestillingen bestemmes av at publikum trekker kort, men jeg får ta igjen det tapte neste år.

__________________________________
Mer om Sirkuslandsbyen på NRKs nettside.