onsdag 31. desember 2014

Romjulstur

Har hatt verdens fineste fjelltur med Sasha. Andre juledag begynte deg å lave ned, og snart lå bygda under en hvit dyne av snø.



Siden jeg fikk en del turting til jul, bestemte jeg meg for å innvie dem skikkelig med et par turer med Sasha, først en kveldstur for å prøve den nye hodelykten jeg fikk i mørket (en tur som ble veldig kort, fordi det viste seg at hunden overhodet ikke var interessert i å oppholde seg i skogen nattestid), og i dag en skikkelig tur opp til en gapahuk med bålplass. Pakket ved, niste og noen andre ting i en ryggsekk og la av gårde med Sasha.

Vi fikk en kjempekoselig tur, og hadde traktorveien vi gikk praktisk talt helt for oss selv. Det går en stund mellom hver gang vi får skikkelige mengder snø her i Bergen, og det var helt utrolig deilig å ha så mye snø igjen, den var vel 20-30 centimeter omtrent hele veien. Minuset var at snøen ble litt krevende for Sasha, og det var vel dels derfor hun ikke var helt entusiastisk på vei opp, for hun fikk en del store snøballer i ragget. Tror vi bør gå til innkjøp av «kondomdrakt» til henne snart så hun slipper det, for vi måtte stanse flere ganger på vei oppover for å fjerne snøballer store som appelsiner. Ikke at det hjalp at hun insisterte på å ta fram valpen i seg og rulle seg i snøen ganske mange ganger på vei opp, noe som også gjorde at hun surret seg inn i turstrikket sitt og jeg måtte bruke tid på å få henne løs igjen ;). Hun ville faktisk snu en del ganger oppover, men jeg bestakk henne med godbiter for å holde motet hennes oppe, spesielt når vi nesten var fremme og det bare hadde blitt meningsløst å snu og gå hele veien ned igjen heller enn å stoppe og raste.

Vel fremme så jeg at «gapahuken» hadde blitt kraftig bygd ut siden sist jeg var der oppe. Fra før av hadde det vært et «krypinn» med tre vegger og et ildsted foran, pluss benker, et lager ved, fyrstikker og stearinlys, pinnedyr, en gjestebok og bilder av kongefamilien, men for en tid tilbake satte noen inn en ovn, og nå hadde noen utvidet gapahuken rundt ovnen så den utgjorde midtpunktet, og bygget var nesten mer hytte ene gapahuk. Jeg la luftige planer om at jeg måtte overnatte her en natt med Sash, men la planene litt på is da jeg husket hvor mørkredd hun er.

Jeg pakket ut veden og fyrte opp i ovnen, ga Sasha en «lunsjpakke» og resten av godbitene, og tente stearinlysene i gapahuken så det ble koselig. Lysene hadde snødd delvis ned og blitt dekket av is, og det var vakkert å se isen smelte og renne nedover glasset. Tok av båndet på Sash så hun fikk løpe løs, men hun holdt seg for det meste «innendørs» eller nær gapahuken, og den ene gangen hun gikk ut for alvor måtte jeg ta en ny runde med snøballfjerning.


Etter en stund begynte bålet å dø ut, og da jeg prøvde å få mer liv i det sluknet det fullstendig, og siden jeg ikke hadde flere tennbriketter var det bare å blåse ut stearinlysene og begi seg hjemover. Sash var veldig klar for å dra hjem nå, hun fotfulgte meg rundt i gapahuken etter at hun skjønte at jeg holdt på å gjøre klar for hjemreise og løp foran meg hele veien ned av fjellet.

Nådde ned i god tid før det ble mørkt og fikk i hunden middag, og hun lå rett ut i hundesengen resten av kvelden. Har lagt ut flere bilder og et par filmklipp på Instagram om noen er interessert :) . Måtte korte ned det ene filmklippet jeg lastet opp, så jeg legger hele klippet ut her.

«Ut av skogen»
video


Se også: Ut i naturen: en naturlig helaften på NRK :)

onsdag 24. desember 2014

God jul!



Vil ønske alle lesere en god jul, og for de som ikke feirer jul,
ha en så god dag som overhodet mulig okke som!

søndag 7. desember 2014

Vinteromsorg

Kilde: Wikipedia

Jeg vil dele et øyeblikk fra da jeg studerte i Sogndal. Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til hybelen min på Elvatunet etter å ha gått ut i permisjon, og jeg var på vei inn døra til seksjonen min da én av de jeg bodde med, som jeg egentlig ikke kjente så godt, kom meg i møte med en seigmannpose i hånden.

"Jeg vil at du skal ha denne", sa hun og ga meg en klem. "Jeg har tenkt sånn på deg". Jeg husker ikke helt hva jeg svarte, utover takk, selvfølgelig, men jeg har tenkt på at jeg burde ha fortalt henne i ettertid hvor godt det øyeblikket føltes, hvor mye den ene lille gesten betydde for meg. Jeg var veldig langt nede den perioden, og det var rørende å få en sånn overraskelses-"oppmerksomhet", attpåtil fra en person jeg ikke hadde noe tett forhold til, spesielt når de fleste nære vennene mine var ute i praksis andre steder enn Sogndalsfjøra.

Ble óg påmint en ting av denne snille jenta, som jeg prøver å ta med meg videre. Hvis du er bekymret for noen du kjenner, eller hvis du vet at noen sliter eller går mye alene, så tør å vise at du bryr deg. Spør hvordan det går, still opp, tilby en klem. Spesielt nå i disse mørke vintertiden og rundt jul er det mange som går rundt og har det tøft, eller føler seg ekstra alene, og jeg vil tro at de fleste bare blir glad for at du viser at du bryr deg.

Det betyr mer enn du tror.

fredag 5. desember 2014

Julegavehandling og daffing

Har ansvar for å passe gordonsetter Sasha en uke, og tror hun var veldig klar over hva slags vær det var ute onsdag, for etter en ganske kort morgentur i regn og vind bestemte hun seg for at hun foretrakk å slumre på sofaen med meg fremfor å dra på den lange formiddagsturen hun pleier å ville legge ut på, så jeg har hatt en veldig rolig dag.

Dessverre virker det som om de andre i hjelpekorpset også hadde sett ut vinduet og fått med seg at det var grått og surt ute, for midt på dagen fikk jeg en tekstmelding om at øvelsen var avlyst fordi bare to personer hadde meldt seg på. Ble skikkelig skuffa, så da Sasha begynte å mase etter kveldstur tok henne med på en kort fjelltur i mørket med hodelykt. Jeg liker å være i skogen eller på fjellet i mørket, det er en helt annet stemning da enn på dagtid, og det er en mye større sjanse for å treffe på dyr. Tror jeg tar med noen vedkubber neste gang jeg er på vei oppover. Eneste problemet er at hunden er litt skeptisk til å bli med på fjelltur i mørket, men jeg klarer nok å få henne med meg om jeg godsnakker nok med henne. Kanskje jeg kan ta med noen godbiter å bestikke henne med på veien opp.

Vet dette ble et litt kort innlegg, men ville bare si ifra om at det dessverre ikke ble noen øvelse, så dere ikke blir sittende og vente på noe innlegg derfra. Får krysse fingrene for neste gang -- for det kommer flere øvelser!

Ellers driver jeg fortsatt med julegaveinnkjøp, og teller dager til brødrene mine kommer hjem til jul. Jeg gleder meg faktisk til jul i år, og det føles godt :).

onsdag 3. desember 2014

Julegavehandling og redningsøvelse

Skal ut på øvelse med Røde Kors hjeigjen i kveld, mest sannsynlig i regnvær og definitivt i stummende mørke. Vet ikke helt hva som skal skje, vet bare at vi skal på «ambulanseoppdrag utenfor vei» og at det blir en «litt annerledes øvelse». Jeg som bare har vært på én øvelse før vet ikke hva som er vanlig i første omgang, men gleder meg i hvert fall som en unge. Vet jeg kommer til å være god og sliten når vi er ferdige i kveld, og gleder meg til når vi er ferdige og jeg kjøper en rullekebab og stikker hjem for å kose meg med god samvittighet. Ikke bare er det spennende å være utei skog og mark i mørket, men jeg gjør også noe meningsfyllt, og jeg føler jeg lærer veldig mye hver gang jeg er på møte eller øvelse. Gleder meg til å lære mer om alt fra søk til førstehjelp og generelt friluftsliv fremover.

To lagkamerater. Bålkos etter forrige øvelse.

I mellomtiden driver jeg fremdeles og leter etter julegaver. Det er koselig å finne gode, passende, minneverdige julegaver til folk, og føler jeg begynner å komme i mål allerede. Jeg pleier å legge en del kreativitet i julegaveleting kan introdusere deg til nye ting du ikke ville oppdaget ellers, som en nettside jeg fant som solgte alle mulige rare dippedutter, og det er så koselig når noen åpner en presang og blir skikkelig glad for den. Det snødde så vidt for et par netter siden også, så det er nesten som om julestemningen begynner så smått å komme.