torsdag 27. september 2012

Oppover går det!

Soundtrack: C418 -- Welcome back to the machine

Elsker seriøst å klatre! Var på klatrehallen i dag med klassekamerat og klatrekompis Ann Helen, og fikk både sikret henne og tatt noen turer i veggen selv. Var og en klassekamerat (kaller henne M siden jeg ikke har spurt om det er greit at jeg skriver om henne i bloggen min) som vurderer å begynne, så hun ble med i dag og så på. Vi er en hel liten gjeng fra før av, og det ser ut til at den bare vokser seg større og større... Ann Helen på sin side har nettopp bestått brattkortprøven og er helhekta, og slår titt og ofte på tråden og skal ha meg med på tauklatring:).


Og jeg er ikke vond å be;) -- merker det er herlig både å få kommet meg ut av hybelen og vært sosial og å drive med noe så awesome som klatring, det er veldig god fysisk trening (som igjen også er bra for psyken!) og det gir en utrolig mestringsfølelse; som Ann Helen sier, det er utrolig digg å oppleve fremskritt for hver gang:). Sirkusluftakrobaten i meg merker og at det er herlig å klatre og befinne seg høyt over gulvet (selv om han ikke er helt med på denne evinnelige fallingen vi gjør hele tiden i sportsklatring, merker jeg er blitt veldig mentalt innstilt på at jeg ikke må falle;)), og jeg merker jeg har plukket opp et par triks fra folken som jeg får brukt i klatringen. Mykhet fra mange timers stretching er også kjekt å ha;)!

Buldreveggen er kjekk å ha for å trene teknikk og styrke!

Trygg forankring på bakkenivå.

Klatrer på rundt en femmer-nivå, selv om jeg driver og eksperimenterer med seks og syv bare på gøy, selv om jeg stort sett ikke kommer noen vei:3. For de som ikke har satt seg inn i graderingssystemet, går det ut på at veggene har forskjellige "stier" eller "ruter" av tak med forskjellig vanskelighetsnivå. Skalaen begynner på tre og slutter et sted rundt 10-11. Tre er lavest nivå, med tette, gode tak, og kan klatres av "alle". Fire begynner å bli litt utfordrende, og krever at du bruker litt grunnleggende teknikk og tenker bitte litte grann. På nivå fem er takene ferre og vanskeligere, og du må gjerne "jobbe med ruten" noen ganger før du klarer å ta deg til topps. Seks og opp er krevende ruter som du må ha klatret en stund for å bryne deg på, og i og med at de også krever hard trening ender de fleste hobbyklatrerne med å "flate ut" på rundt fem eller seks, som gir plenty utfordring og samtidig er forholdsvis grei å mestre med tid og passelig mye innsatsvilje;).

En utfordrende del av veggen.

...og for de som ble veldig sjokkerte nå: ja, under over alle undre, i dag disker jeg faktisk for en gangs skyld opp med bilder til et blogginnlegg -- ikke av meg selv, riktignok, det var ett av bildene jeg ikke fikk lastet opp (mobilen tuller og så videre, you know the drill), men nå har dere ihvertfall et par av veggen og Ann Helen;). Og trust me, flere kommer!

Skal ut i verden og opp i veggen igjen på søndag, satser på å mestre en meter eller to til på en av rutene jeg har utfordret, og kommer nok til å se fremgang hos klatrepartner Ann Helen også. Gleder meg som en unge, og skulle nesten ønske jeg fikk mer enn tre dager i uken ut av semester-medlemskapet mitt, nå som jeg faktisk bruker dem (ulikt i fjor:p). Blir sterkt som gaupen om vi faktisk klarer å fortsette å klatre tre dager i uken;)! Dette blir bra!

Må bare bli like flittig som student som jeg er blitt som klatrer, ligger ganske langt etter i lesing og oppgaveskriving. Er jo faktisk et bachelorløp jeg går, og jeg har jo ikke fri bare fordi jeg ikke har undervisning. Planlegger å ta med pensumbøkene til klatrehallen og kombinere det nyttige med det behagelige -- lese pensum når vi blir slite av å klatre, klatre når vi blir slitne av å lese pensum, spise lunsj og preike i kantinen når vi blir slitne av begge deler;). Kanskje, kanskje!

søndag 23. september 2012

Stress

Sitter her og jobber med et arbeidskrav jeg ikke skjønner bak og fram på... har vært en kjapp tur nedom sentrum i fine været og kjøpt lunsj (fikk skikkelig vårstemning til jeg husket at det er høst;p), og så jobbet meg gjennom et par kapitler pensum... og oppgaven, som jeg altså ikke føler jeg kan nok til å skrive, skal leveres inn i morgen. Heldigvis vet jeg at vi får ny frist om den ikke blir godkjent, men er pes likevel... sitter her og pisker meg litt fordi jeg har jobbet så lite med den i det siste.

Lyspunktet er at jeg har en god gjeng å klatre med, var i hallen nå på fredag med Ann Helen og en annen fra klassen, og kjente det var deilig å begynne å utfordre tyngdekraften igjen! Er en evighet siden jeg sist klatret på tau, og nå fikk jeg attpåtil prøvd meg på led! Utrolig digg følelse å være oppe i lufta igjen, eneste lille nedturen er at jeg fremdeles er like håpløs som før på å ta bilder, så har ingen å legge ut her, og at tauene jeg liker så godt å turne i er blitt tatt ned av uvisse grunner. Neste gang jeg er der må jeg få greie på når/om de kommer opp igjen, for om de er borte for godt kommer jeg til å savne dem sååårt:p! Må bare få spurt snart om jeg kan få henge opp trapesen min på campus et sted og, hadde vært digg å få begynt å trent luftakrobatikk på alvor igjen!

Fjøra er fremdeles verdens vakreste bygd

Leker óg med tanken om å dra med meg andre engasjerte og starte opp en undergruppe i studentersamfunnet mot overgrep, etter inspirasjonen vi fikk fra foredragsholderne våre. Hadde vært spenndende å holde foredrag og sånn, og kanskje organisert natteravn, Ta Natta Tilbake-fakkeltog og andre samfunnsnyttige prosjekter (gudene vet det er nok å ta av...), kanskje få til et samarbeid med SMIH, som sa de kunne være behjelpelige med å være rådgivere og støttespillere. Vet óg fra foredraget at det i disse dager blir åpnet senter for incestoverlevende her i Sogndal, så vi kan jo ta kontakt med dem óg. Hvis akkurat du kunne tenke deg å hjelpe oss på noen som helst måte om vi skulle komme igang med noe konkret, så bare hyl ut i kommentarfeltet;)!

Nei, nå må jeg bare få komt igang med jobbingen igjen. Tror det blir nattevåking i natt igjen, selv om jeg hver eneste gang jeg får en oppgave sverger på at neste gang, da skal jeg gjøre det skikkelig og jobbe jevnt og trutt fra dag én! Håper jeg lærer leksen min snart, men det skjer vel ikke før jeg er blitt gammel og grå :P.

torsdag 20. september 2012

Bloggtekst-spotlight 2


Hadde for en tid tilbake et innlegg hvor jeg delte tekster som gjorde et spesielt inntrykk på meg. Siden jeg fikk så god respons, tenkte jeg at jeg kunne ha flere sånne samlinger, og over tid har jeg samlet inn en god del flere innlegg jeg tenkte å etter hvert dele. Så her er fem nye tekster fra rundt om i «bloggosfæren», bloggposter som det var umulig for meg å glemme da jeg først hadde lest dem.

Jeg var gutt (Uperfekte jenter)
http://uperfektejenter.blogg.no/1339076953_jeg_var_gutt.html
Om et barm som vil være seg selv i et fordomsfullt samfunn, og om å føle at en ikke passer inn.
«…jeg lot håret vokse ut, prøvde sminke, kjøpte nye klær, begynte å lese andre blader. Men det føltes ikke riktig. Jeg var ikke vant til å vaske håret så ofte, eller å gre det, så hele barneskolen hadde jeg fett og flokete, ustyrlig hår. Garderoben min ble aldri helt jentete, og min desperate blanding av trange, fargerike topper, gutteolabukse og caps endte som oftest i katastrofe. På stranda gikk jeg fortsatt med shorts og bar overkropp. Og jeg prøvde å leke med jentene, men sendte alltid lengtende blikk etter guttene. Jeg hørte hverken hjemme i min egen kropp eller blant de som skulle være mine venner…»


Fra Tomboy.


Så du…? (Fragile88)
http://afragilelife.com/2012/07/12/sa-du/
En utrolig sterk tekst om å være et sårbart barn omgitt av mennesker som ikke tar tak i deg, og om hvor ufattelig viktig det er å bry seg når en ser barn som har det vondt og vanskelig. Tillegg: Det sto mellom denne teksten og en annen av samme forfatter, og var litt usikker på om jeg skulle ta med denne siden det er såpass direkte og alvorlig, men bestemte meg for at det er et såpass viktig tema at det fortjente en plass her. Les med respekt.

«Kjære barnehageonkel:
hva tenkte du da du hørt de stygge ordene kom ut av munnen på en 5 åring? Fitte, runke, hore, hvor trodde du jeg hadde lært de fra? Hva tenkte du da jeg med tårer hadde kastet bamsen jeg elsker over alt i verden fordi den hadde sett «den slemme hemmeligheten». Hvorfor spurte du ikke hva den hadde vært vitne til? Hva tenkte dere når regresjonen kom? Hvorfor ble den viftet bort med; store jenter gjør ikke sånn…»



Fra Girl, Interrupted


A hospital for souls (Reachforthesun)
http://reachforthesun.blogg.no/1341154475_a_hospital_for_souls.html
Jeg var innlagt på psykiatrisk sykehus en gang for lenge siden, og det som slo meg var hvor normalt alt var. Å bo på selve sykehuset den uken jeg var innlagt der føltes mer som å være på vandrerhjem, og hadde du slentret intetanende inn på avdelingen og tilbrakt en time med oss ville du aldri ha gjettet at du var omringet av ungdommer som var i vanskelige livssituasjoner. Det slo meg hvor urettferdig det var at det er så mange med fordommer og redsel knyttet til psykiatrien, og hvordan dette hindrer så mange å tidlig søke den hjelpen de trenger.

Derfor likte jeg denne teksten veldig godt; den gir et veldig nøkternt bilde av psykisk lidelse, og om hvor godt et opphold på et psykiatrisk sykehus egentlig kan være.
«jeg har en sykdom som man kan lese om på nettet, det er ikke meg, det er ikke personlig - fortiden min, relasjoner og historien min er personlig, men ikke sykdom. Jeg har astma. Det er noe som plager meg i hverdagen, og jeg har vært på legevakten på grunn av det. Jeg har en psykisk sykdom. Den plager meg i hverdagen, og jeg har vært på legevakta på grunn av den. Jeg har vært innlagt på somatisk sykehus til observasjon, jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus - til observasjon. Jeg bruker medisiner for at jeg skal klare å leve med astma, og jeg bruker medisiner for at jeg skal klare å leve med en psykisk lidelse…»


Kilde


Våkn opp og se realitetene med dyr i cirkus! (Livet med cirkus Zorba)
http://ronjagujord.blogg.no/1333133082_vkn_opp_og_se_realite.html
Det diskuteres titt og ofte om hvorvidt sirkusene i Norge burde få lov til å ha med seg dyr. Siden diskusjonen ofte er preget av fordommer og mangel på innsikt, er det forfriskende å høre fra de som faktisk kan det, og som kan komme med rasjonelle motargumenter. Jeg vil derfor gi ordet til Cirkus Zorbas Ronja Gujord, Norges yngste sirkusdirektør:
«…støtt og stadig leser jeg at alt er ikke så glitter og stas som det vises i manesjen og en må tenke på det grusomme som faktisk hender bak kulissene på et cirkus. Så da er mitt spørsmål - hvorfor skal vi på død og liv ha noen grusomheter å gjemme? Er det bare satt en regel som sier at cirkusfolk ikke kan elske dyrene sine mer enn en dyrevernsaktivist kan? Bare fordi vi assosieres med cirkus betyr det at vi ikke gjør det beste for dyrene våre? Betyr det at vi setter dyrene i andre rekke?»

En livreddende samtale (Tinas virkelighet)http://tinasvirkelighet.blogg.no/1347651982_en_livreddene_samtale.html
En god og rørende historie om å strekke ut en hånd, om å ta imot hjelp, om omsorg som redder liv.
«men Tina nå har du nådd bunnen, du har vært sterk så lenge, men jeg vet at du klarer å holde ut litt til, ta en dag av gangen, men sammen skal vi klare dette, hører du det Tina? SAMMEN klarer vi dette
Jeg skal være ærlig med deg Tina, hvis du ikke hadde fått hjelp, så er jeg ganske sikker på at du hadde vært død nå
For det du går å bære inni deg, det er for mye for alle mennesker å takle på egenhånd

men vi har troen på deg Tina, fordi at du er den du er»



Stå på!

Bloggtekst-spotlight
Bloggtekst-spotlight 3

tirsdag 18. september 2012

Prosjekt Flittig Student for et døgn!

Okei, så ene nyttårsforsettet mitt var å bli Flittig Student, Så i uken som kommer skal jeg bruke 24 timer sammenlagt på skolearbeid. Kommer til å legge ut resultatene her fortløpende. Klarer jeg et døgn sammenlagt skal jeg belønne meg selv med noe fint noe :3 -- har ikke bestemt meg for hva enda. Har som delmål å få lest minst 50 sider hver dag. Kanskje det vanker ekstrabelønning på meg om jeg greier det óg;)?

Vet veldig godt at 24 timer "bare" er seks timer dagen fra i morgen av, og enda mindre om du regner med lørdag og søndag, men jeg har vært såpass Håpløs Student i det siste at jeg skjemmes over meg selv, og det er bedre å sette realistiske mål til å begynne med, for så å høyne kravene til meg selv i ukene som kommer:).


Grunnen til at jeg legger ut dette som blogginnlegg er at jeg håper det virker mer motiverende om det er flere som kan følge med "over skulderen min". Så vil komme med oppdateringer nedenfor hver kveld. Stay tuned:p!

Men så: nådde ikke helt denne. Kom rimelig nær, men nei. Men er glad for at jeg har prøvd, og har fremdeles planer om å bli bedre:).

lørdag 15. september 2012

Folkeopplysning

Hei! Var på tretimers fagforenings-temakveld ved ansatte fra Senter mot incest og overgrep i Hordaland (SMIH) i går, og syntes hele opplegget var fantastisk, foreleserne var helengasjerte og varme og jeg lærte så mye nytt (og jeg trodde jeg kunne mye om SO fra før av;)! Tok notater under hele foredraget som jeg renskrev og la ut på Facebook-siden til klassen min, og i folkeopplysningens navn tar jeg like godt og legger dem ut her på bloggen óg. Noe av det er litt "knotete" og ikke så veldig "fint" skrevet; det bærer preg av å være notater fra en forelesning;), og jeg tar forbehold om at de inneholder feil. Men du vil mest sannsynlig lære en del av å lese dem uansett:)!


"Overgrep skal ikkje teiast i hjel, dei skal talast i hjel!"

Hvis de ansatte fra SMIH holder foredrag nær deg -- møt opp! Du vil lære så mye du ikke visste, og veldig mye av det vil gå på tvers av det du trodde var riktig. Det er litt som å ta et førstehjelpskurs, det gir deg utrolig viktig kunnskap som du aldri vet når du skal få bruk for ;)!

I mellomtiden kan du lese notatene mine her!

onsdag 12. september 2012

Grattis me' daaagen!



Denne blogghilsenen går til englebarnas solstråle og tillitsvalgte,
kjære vennen og selvoppnevnte "støttekontakten" min,
som fyller år nettopp nå i dag!


Du som alltid er glad og full av latter og rare påfunn,
du som er et tastetrykk unna når "pipza" trenger å snakke,
som alltid stiller opp og tar ansvar når vi trenger deg, og backer oss når vi trenger støtte,
som finner deg i meg selv når jeg er på mitt aller mest håpløse (seriøst, hvordan får du det til?),

og som alltid kan få meg til å smile og le på en dårlig dag,
bare ved å være deg selv!



Håper kjæresten din og oss englebarna og alle vi venner og kjente du måtte ha rundt deg i dag klarer å gi deg den beste 20-årsdagen du noen sinne har hatt!

Grattis med dagen, Ann Helen!

søndag 9. september 2012

Små gleder

Tenkte jeg kunne kjøre et innlegg om små gleder, kanskje litt som en motvekt til "tyngre" innlegg og tanker som svirrer rundt her til bloggs. Noen ganger har jeg en god dag i utgangspunktet, feks fordi jeg nettopp har fått penger på konto (og 18 000 kroner er ikke akkurat en liten glede :p), men tenkte jeg også kunne ramse opp noen små gleder som gjør meg litt ekstra gla' akkurat nå. From the top of my head:


En velfylt kakeboks på hybelen

 Et ubrukt ark med bobleplast :)

Svært uenig.


Ute-iskaffe






En fantastisk solskinnsdag i verdens beste bygd


Det er utrolig hvor mye sånne små ting kan bety på en dårlig dag. Tror alle har slike små ting de gjør, eller opplever, som de husker vel så mye som de større tingene, som gode karakterer på eksamen eller store summer inn på konto etter å ha hatt dårlig råd i lang tid.

fredag 7. september 2012

En liten tjeneste

Kan jeg bare få be om en liten ting?

Jeg foretrekker helst å sjekke Facebook uten å måtte pløye gjennom bilder av mishandlede dyrelik, barn eller andre mennesker som er blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, eller andre svært grove bilder som ikke passer inn på sosiale nettsider med 13-årsgrense.

Så hvis alle dere som ukritisk spammer slike bilder, med eller uten manipulerende og/eller teite undertekster som "spre dette så vi kan få tatt svinet" eller "hvis du ikke sprer dette er du for dyremishandling" kunne holdt opp sporenstreks, ville jeg bli veldig, veldig takknemlig. Det gjør faktisk ikke verden til et bedre sted å leve at dere utsetter meg og andre brukere på Facebook (mange av dem små barn) for grove bilder og videoklipp. Svinene som gjør slike ting får nok oppmerksomhet som det er om ikke dere også skal hjelpe til.

Hvis dyremishandling og overgrep plager dere så mye, er det ingen som hindrer dere i å gå ut i verden og faktisk gjøre noe. Jobb frivillig ved et omplasseringssenter. Kjøp produkter fra Kattens Vern. Gi en donasjon til Stine Sofies Stiftelse. Gå med bøsse for Røde Kors. Still som fosterhjem. Fjernadopter et barn. Gudene vet at det er nok å ta av. Må du absolutt drukne veggen min i spam, så sørg i det minste for at det er fornuftige ting du poster, av typen "jeg ble nettopp medlem av røde Kors og vi trenger virkelig hjelp til å hjelpe sultende barn i Darfur, så kunne du tatt ett minutt på å sjekke denne nettsiden og se om det er noe for deg å engasjere deg i?".

I mellomtiden kan dere gjøre alle på Facebook, spesielt barna, en stor tjeneste og tenk deg om bare ett bitte lite sekund før du deler bildene og videoene som kommer din vei. Så slipper vi for den saks skyld også flere historier som denne.

Tusen hjertelig takk på forhånd :3

PS: jeg og mange andre rapporterer alle upassende bilder jeg ser på Face, så når du spammer grove bilder forsøpler du ikke bare et sosialt fellesskap, men du risikerer også å bli kastet ut av Facebook. Bare sånn apropos.

torsdag 6. september 2012

Kom arbeidslyst og treng deg på...

Huff. Føler meg virkelig ikke akkurat som den flittigste studenten i Sogndal. Etter en sommer hvor jeg har gjort ingenting har det vært tøft å komme igang igjen, både med skole og hverdagslige ting som studier, vasking og rydding av rom, osv. Er glad jeg har venner jeg kan ta kontakt med, og som tar kontakt med meg, så jeg får kom't meg ut av hybelen med jevne mellomrom:).

I dag var egentlig en forholdsvis bra dag, har vært nede hos Ann Helen og Svein og spist kinamat som Kikki spanderte på oss fordi vi lot henne overnatte hos oss (en natt hos oss og en eller flere hos AH og Svein, så vidt jeg forstod det). Skal ha Kikki på overnattingsbesøk oftere om jeg får en gratisporsjon stekt spaghetti hver gang :3!
Men nei, ingen bilder derfra, for jeg er fremdeles fullstendig håpløs på å ta bilder av folk når jeg er med dem:p.

Har utover det egentlig ikke gjort på noe fornuftig idag, bortsett fra at jeg gikk på veggen isted og bestemte meg for å ta meg en sykkeltur til sentrum. Endte opp på Bon Appetit og kjøpte en hamburger jeg tok med meg hjem. Så her sitter jeg, lurer på om jeg skal prøve å få lest litt nå siden jeg faktisk er såpass våken som jeg er.

Hverdagsliv

Da var man kommet inn i hverdagen igjen. Har hatt skole i to uker nå, og har vært tungt å komme igang igjen, men er fremdeles utrolig godt å være i gjenge igjen. Må bare komme inn i en god rutine med lesing, trening, klatring og sånn. Har vært rimelig håpløs på å komme meg av gårde på skolen og fritidsaktiviteter, så har blitt mye loking hjemme på hybelen, og det er jo verken produktivt eller bra for psyken;p. Men kommer ennå ikke over hvor deilig det er å bo så nært campus! Høyskolen har lagd en liten modell så jeg kan vise dere:


Luksus:).

Ikke mye annet som har skjedd, bortsett fra årets første klatretur med Ann Helen, og et restaurantbesøk hvor vi ble introdusert til en ny matrett. Se på dette motbydelige dyret:


Det du ser er svart spaghetti, og er visstnok pasta som er blitt farget av blekksprutblekk. Porsjonen ble fortært av erkebergenser Rut; tror ikke jeg vil bestille det selv :p.

Håper det blir mer blogging fremover når jeg kommer i gang med ting. Nå må jeg i seng så jeg kommer meg opp i tide til forelesning kvart over åtte i morgen. Vi snakkes!