onsdag 30. april 2014

En kort, litt tøffere dag

Hadde morgensamling i dag. Husker ikke helt når jeg fikk ideen, eller hvorfor, men har lekt med tanken lenge om å ha en morgensamling om selvskading, og tok til slutt mot til meg og sendte melding til inspektøren, og fikk tildelt dagen i dag. Fortalte litt om da jeg selv var veldig dårlig, og en del om selvskading generelt, og litt om hvordan du kan være der for noen som skader seg selv. Så la jeg igjen en lenke til bloggen Liseliten.com på Facebook-siden til skolen og ba alle elevene om å besøke den.

Har tenkt mye på de som har vært gjennom forskjelige ting og holdt foredrag om det for skoleelever og sånn, og plutselig var jeg visst blitt en sånn selv. Var en rar følelse å stå der foran halve skolen og snakke om et så tøft tema, og merket at det var enda tøffere for elevene å høre på, men føler at det gjorde godt å få ut litt ut om både selvskading og om meg og fortiden min. Håper det får enkelte til å tenke seg om litt.

Sitter og døgner fordi jeg ikke får sove, noe som viste seg å være like bra siden brannalarmen gikk rundt tretiden i natt ;). Så sitter her og døgner, og når sola er stått opp og vi har fått kommet oss i stallen skal vi ha bruke siste undervisningdag på hesteryggen på en liten smakebit på feltritt, som jeg gleder meg til som en unge. Så skal vi i stallen én aller siste gang i neste uke for å ha avslutning og ta farvel med hestene. Skal bli rart å rydde skapet for året, men kjenner det samtidig er litt deilig òg, noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne tatt året på nytt, og andre ganger kjenner jeg at jeg bare vil vekk herfra, og vet det er flere i klassen som er lei òg.

Skal bli godt å få kommet seg ned i matsalen og fått i seg litt kaffe og mat og begynt dagen, selv om jeg kjenner det hadde vært deilig å holde sengen nå.
«You know my name, not my story.
You know what  I've done, but not what I've been through.»
--Jonathan Burkett

søndag 27. april 2014

En lang, fantastisk dag

 

I dag var dagen, dagen jeg hadde stresset sånn for og vært så utrolig nervøs over. I dag hadde vi linjestyrt dag på Jørum gård, noe som innebar at vi skulle ha sprangstevne for hele skolen. Sprang som stevnegren går kort og godt ut på at du over hindrene i riktig rekkefølge på kortest mulig tid. I tillegg blir du også bedømt for stil.

Fjording tok festlighetene med knusende ro.
Hadde kusine og tante på besøk fra fredag kveld til lørdag, og var kjempekoselig å plutselig ha dem her, og gledet meg til å vise dem gården og holde oppvisning og sånn for dem, men har aldri ridd sprangstevne før, og har vært utrolig nervøs for stevnet fra vi bestemte oss for å holde det for hele skolen. Vi fikk heldigvis en lett løype, og læreren vår lot oss "jukse" litt ved å la oss få vite banen noen dager i forveien, men var fremdeles skikkelig stressa, og var livredd for å ri feil og plutselig stå der på banen fullt forvirret og ikke vite hvor jeg skulle hen.

Men så opprant dagen, og i strålende sol dro vi hesteelevene til gården og gjorde oss klar til å ta imot resten av elevene. Først hadde vi omvisning på gården, og så var det opp på hestene og inn i ridehallen for å ha kvadriljeoppvisning (en slags synkronriding med to kolonner med hester som gjør ting "speilvendt" av hverandre). Fremvisningen gikk kjempebra og ble tatt veldig godt imot, noe som jeg følte styrket kampmoralen min før stevnet.

Så til slutt var tiden inne, og jeg klatret opp på hesten og skrittet inn på banen for å varme opp før jeg sto på startlinjen, ropte klar, og begynte å hoppe hindre. Og det gikk knallbra! Kom litt "feil" inn mot ett av hindrene, noe som gjorde at hesten ble litt "satt ut", og jeg var borti en av bommene jeg hoppet over, men hesten holdt god fart hele veien og jeg løp hele ruten riktig. Husker at da jeg kom til de to siste hindrene tenkte jeg bare "ikke dette av, ikke dett av", så var jeg over og ferdig, høstet applaus og var overlykkelig. Er en så deilig følelse når du er skikkelig nervøs for noe og det går kjempebra!

Etter sprang var det ikke noe mer "skummelt" som skulle skje på gården den dagen, det var bare inn på banen med resten av klassen og få hver vår sløyfe før vi fikk gallopere noen ærersunder rundt ridebanen. Så var det bare å sale av og stikke opp til bålplassen hvor det var hesteskokasting og grilling.

Hele dagen gikk i ett siden både morgensamling om linjearrangert dag, linjearrangert dag, kjøkkentjeneste etter hvert måltid, grilling og bruskassestabling sto på programmet, så på slutten var jeg så sliten at jeg endte opp med å gå tidlig for å hjelpe tante og kusine med å pakke, men jeg var sjeleglad og følte meg så i harmoni med alt og alle (både Jørum Gård-stemningen og slektbesøk tror jeg virket inn her;)), og bare elsket hele skolen akkurat den dagen. Har drømt lenge om å ha en sløyfe å henge opp, og det er nesten morsomt hvor glad jeg ble når jeg satt der i salen med en sløyfe festet til hodelaget til hesten.

Sitter her nå søndag kveld og hviler ut etter alt som har skjedd. Vi har to dager igjen i stallen, og vi får nyte dem så best vi kan. Ridetur i morgen, skal bli deilig.
Stå på!

mandag 21. april 2014

Siste innspurt

Om knappe to timer sitter jeg på nattbussen til Trondheim. Så blir det å slappe av med laptopen til vi er fremme i Trondhjem i syv-tiden, og så gjenstår tre timer med tog inn i ingensteds. Gleder meg faktisk litt til turen, syns det er koselig å kjøre buss, eneste problemet er at jeg aldri klarer å sovne når jeg sitter i et sete, så kommer til å være dødtrøtt i morgen formiddag når jeg er hjemme på skolen. Glad undervisningen ikke begynner før på tirsdag;).

Blir nok noen gode, rolige uker, bortsett fra linjestyrt dag på lørdag, hvor vi skal ha kvadriljeoppvisning og sprangstevne for resten av skolen. Er skikkelig nervøs for sprangstevnet, i og med at vi får vite løypa vi skal ri først samme dag, og jeg er håpløs på å lære meg ting utenat «på sparket». Følte meg mye tryggere når vi hadde dressurprogram med bare resten av klassen, og håper jeg ikke ender opp med å gjøre masse feil foran alle på skolen. Får krysse fingerene og håpe på det beste.

Generelt tenker jeg å gjøre siste del av året til et skippertak. Gå på skolen hver dag, være så sosial jeg bare kan, og ta initiativ til å finne på ting utenfor undervisningen:). Vaktmesteren vår sier at folk gjerne blir ekstra sosiale og skole-engasjerte nå i april og mai, og det tror jeg på. Det er ingenting igjen av folkehøyskoleåret, og så blir «storfamilien» spredt for all vidder.

 Nei, får ta meg en kopp kaffe og så gå over pakkingen, så jeg er sikker på at jeg har fått med meg alt! Stå på!

onsdag 16. april 2014

Påske...

Da har jeg fått studielån, noe som betyr at jeg fikk betalt regninger så kontosaldoen falt til null igjen, delvis på grunn av den rådyre skolegenseren jeg var dum nok til å bestille fra University. Kjempegøy, spesielt i og med at lillebror hadde bursdag nylig og jeg må låne penger av foreldrene mine for å få råd til presang når han nå kommer hjem igjen.

Dagene går med på å gjøre ingenting, noe som er passe kjedelig og frustrerende, men også innerst inne egentlig helt greit siden jeg fremdeles har halsbetennelse og bare så vidt begynner å få igjen stemmen. Er òg gjenforent med hunden, og merker at det lille dyret egentlig er et fint avbrekk fra hestene. Det er litt godt å være med et dyr du kan leke med uten å måtte ha på hjelm;p!

Gleder meg til å bli gjenforent med folkenfolkene og hestene på gården, men på samme tid gleder jeg meg òg til skoleåret er over. Namdals er ikke en dårlig skole, men føler virkelig at jeg vil videre med livet. I tillegg har skoleåret vært preget av at folk har sittet på rommene sine og isolert seg heller enn å for eksempel trekke ned i peisstua på fritiden, som vi gjorde på Fjordane, og det er så mange respektløse mennesker her at det er sykt. Folk som gjør hva de vil, mot hvem de vil, og ikke tar nei for et nei, så mange rasister at du får lyst til å slå, og folk som "slenger med leppa" og dømmer andre nord og ned fordi de ikke klarer å å se lenger enn til sin egen nesetipp. Følte vi hadde et mye bedre miljø på Fjordane i 10-11.

Mener absolutt ikke dette som kritikk mot selve folkehøyskolen, for det er langt mer sannsynlig at jeg bare har vært uheldig med årskullet mitt, og det skal sies at det er mange fantastisk flotte, snille, gode folk som går her også, det er et fåtall (med god margin) som ikke klarer å oppføre seg ;). Men alt i alt er det bare en "rar" stemning her, som en klassekamerat av meg sa, og har uansett som sagt lyst til å bare "gå videre" og komme meg ut i arbeidslivet. Etter et helt år som fattig folkehøyskoleelev (på en rimelig dyr folkehøyskole, attpåtil), skal det bli deilig å tjene sine egne penger og få begynt å betalt ned på studielånet.

Har nå også fått lillebroren (en av dem) hjem, så blir vel å finne på noe med ham etter hvert òg, så skjer det i hvert fall noe :).

Stå på!

fredag 11. april 2014

På bedringens vei

Kjenner jeg er på bedringens vei. Dro til legen dagen etter at jeg kom hjem til Bergen, og han fant ut at jeg har halsbetennelse, så fikk skrevet ut penicillin-kur og cosylan. Har lurt veldig på hva det egentlig var som feilte meg, så det var godt å få stadfestet av legen at det er halsbetennelse jeg har fått;). Skal bli deilig å bli helt frisk igjen.

Har egentlig hatt en veldig god skoletur, selv om jeg var syk hele turen. Vi ble innlosjert i to turbusser, og dro så først ned til Oslo og med Colour-Line-båten Colour Fantasy til Kiel. Har hatt en drøm siden jeg var unge om å ta en Colour Line-tur, og ble ikke skuffa da jeg kom om bord. Rett innenfor dør kom vi inn i noe som minte mer om en handlegate eller et kjøpesenter enn innsiden av en båt, og så var det bare å begi seg ut på utforskning av 15 dekk med alt fra casino til badeland.

Vel fremme på kontinentet skilte bussene lag, og én gruppe do til Salzburg på kultur-opplegg mens vi dro til Tyrol-alpene for å renne slalåm. Gigantanlegget i Tyrol, som tronte over 3000 meter over havet, var helt fantastisk, kan definitivt anbefales om du er hekta på slalåm, eneste minuset for meg var at det for det meste var røde løyper der, og det egentlig var litt krevende for meg. Vi skulle være i Tyrol i to hele dager, men den andre dagen var det bare så vidt jeg kom meg av gårde. Merket at jeg hadde feber og kjente jeg var kvalm, men siden det absolutt ikke fristet å sitte på rommet hele dagen endte jeg opp med å piske meg av gårde i siste øyeblikk.

Du vet aldri hva du snubler over på skianlegg i Alpene!

Angrer ikke på det, for merket at det å ligge og slikke sol i den friske fjelluften gjorde meg veldig godt, men var skikkelig sliten da jeg kom tilbake til hotellet, og feberen skulle bare bli verre utover turen. Etter Alpene dro vi til Venezia hvor vi ble gjenforent med den andre gruppen, og det var da jeg merket at jeg var skikkelig dårlig. Mens de andre i klassen gikk og svettet i varmen i bare t-skjorte, gikk jeg med jakke og frøs, og kjente også at jeg var utrolig sliten og helt borte. Gikk nesten og sjanglet på slutten av turen, og dultet borti flere folk ved et uhell enn jeg klarte å telle.


Venezia var en fin by, og det er en «stor» følelse å faktisk ha vært der og vandret rundt i gatene (for ikke å snakke om at italienerne virkelig har verdens beste is), men klarte ikke å sette pris på det når jeg var så dårlig, og endte opp med å dra tidlig hjem til hotellet. Kom meg tilbake på rommet og kollapset fullstendig utmattet på senga, bare for å kunne konstantere at kroppen overhodet ikke var trøtt, og nektet å sovne. Så begynte flere døgn omtrent fullstendig uten søvn, som jeg kjente at ikke akkurat hjalp på helsa.


Du vet visst aldri hva du finner i supermarkedene rundt om heller...
cannabis til en euro :) !

Vi kjørte fra by til by med bussene og tok inn på forskjellige hotell, men de neste dagene tilbrakte jeg mesteparten av byvandringene vi var på med å ligge rett ut i gresset eller på en benk og bare vente på at bussen skulle komme tilbake, og til slutt klarte en av lærerne å overbevise meg om at jeg trengte en fridag. Kjente det gjorde meg godt, og at det ga meg mer energi til vi skulle til Firenze, en perle av en by jeg er kjempeglad for at jeg ble med til. De hadde en svær bro med innebygde hus, noen massive og utrolig forseggjorte statuer, og svære steinbygg fra gamle dager. Ble og med på noe så spesielt som en Gucci-museum-tur, litt bare for å ha gjort noe helt utenom det vanlige for meg (er egentlig ikke noen moteløve og har aldri hatt noe forhold til Gucci) :) .



Etter Firenze begynte vi turen hjemover til Norge, gjennom Sveits og flotte Tyskland, og så var det Colour Line igjen før jeg ble sluppet av med en håndfull andre ved Oslo S og vi hev oss på hver våre tog hjemover. Sitter i skrivende stund på gutterommet og kjenner det er utrolig deilig å ha ferie. Når jeg kommer tilbake skal jeg holde morgensamling for folkehøyskolen om fortiden min og om selvskading, så kommer til å jobbe med det utover påskeferien. Kjenner jeg har litt nerver for å stå foran skolen og snakke om alt dette, men det skal bli veldig godt å "få ut" òg, og budskapet jeg har om selvskading er også velig veldig viktig å få ut i og med at det er utrolig mye kunnskapsløshet og fordommer der ute.

God påske!

tirsdag 8. april 2014

Europa på tvers

Har da vært på to ukers skoletur til Europa -- buss til Oslo, fantastiske Colour Line til Kiel, så buss tur-retur Østerrike og Italia. Har blitt skikkelig god og brun, fått samlet masse opplevelser, stått slalåm i Tirol og kjørt båt i kanalene i Venezia. Så hvorfor blir ikke dette et langt innlegg med bildedryss?

Fordi jeg var syk hele turen.
Kjente jeg hadde feber og var kvalm og "slått ut" allerede andre "slalåmdag" i Alpene, men endte opp med å tvinge meg av gårde fordi jeg hadde en sterk følelse av at fjellufta ville gjøre godt. Fikk rent bitte litt slalåm, men tilbrakte mesteparten av dagen rett ut i en solseng med en cola i hånden. Merket det gjorde meg utrolig godt, og var ikke kvalm lenger da jeg var på vei ned, men feberen satt i hele turen, og kjenner den kanskje så vidt litt ennå. I tillegg ble jeg smittet av en skikkelig fæl hoste som "alle" fikk i løpet av turen, og det endte opp med at jeg fikk skikkelig vond hals og til slutt mistet stemmen fullstending.

Vet ikke hvor høy feber jeg egentlig hadde, men i Venezi gikk jeg med jakke og frøs mens de andre svettet i varmen i t-skjorte, så går ut ifra at den var rimelig høy. Da jeg hadde tilbrakt flere byvandringer med å ligge på ryggen på en benk eller i gresset og vente på at bussen skulle kjøre oss hjem, klarte til slutt lærerne å overbevise meg om å ta en fridag, noe som faktisk hjalp en del.

Ble bedre mot slutten av turen, men endte altså opp med å miste stemmen fullstendig, så da jeg kom hjem til mor med tusen historier å fortelle så kunne jeg altså ikke snakke.

Tror kanskje det kommer flere innlegg når jeg er bedre. Nå er jeg bare glad jeg har to ukers høstferie. Ønsk meg god bedring.




Det kommer flere bilder og historier, men akkurat nå orker jeg bare ikke. Øyvind er sykemeldt med halsbetennelse ;).