onsdag 29. januar 2014

España, dag fire: jeg har ridd en kongelig hest

Noen ganger strekker liksom ikke ord til. Vi hadde ridd i fire timer og ble spurt om hvordan det var, og ord som "incredible", "fantastic" og "amazing" strakk liksom ikke til.

Vi hadde hatt oppvarming på den lille ridebanen på ranchen, og Giles tildelte meg en "kongelig" hest som hadde en far som hadde vært i det spanske militæret. Hoppen, som lød det lovende navnet Tormenta, var høyreist og stolt og hadde et brennmerke som skulle bevise at hun faktisk kom fra en slekt som hadde tjent sitt land. Etter at vi hadde blitt kjent med hesten og fått varmet opp bar det opp en bratt, bratt bakke til hovedveien, og så var det bare å gi seg hen til ubeskrivelig vakre Malaga.

Vi red på trange veier gjennom koselige nabolag hvor folk hadde inngjerdede hager med frukttrær og hvor det virket som om absolutt alle hadde hund, opp på åser med fantastisk utsikt, vi krysset elver og red gjennom skogholt. Vi traff andre som var ute med hestene sine, vi så talløse regnbuer over fjellene, og vi red forbi en mann og et barn som gikk med lange stokker og over et dusin små hunder løpende løs rundt seg (jeg prøvde å telle dem og mistet tellingen på 16), og selv om bakken fremdeles var for våt til at vi fikk gallopere, fikk vi travet til vi var stive og støle og det gjorde vondt å sitte i salene, og vi var ute i godt og vel fire timer.

Den andre ridegruppen på vei ut på tur!

Som oftest når vi er på ridetur vil vi ikke at turen skal ta slutt, men i dag gledet vi oss bare å være hjemme igjen når turen gikk mot slutten. Kom tilbake samtidig som dem som hadde ridetimer, og så var det bare å slappe av og hvile kroppen resten av dagen, kun avbrutt av middag og en kort tur på byen med tre fine fra klassen utpå kvelden.

Fikk ikke tatt bilder fra turen, for vi tok ikke "bildepauser" og jeg ikke turte ta fram mobilen "i fart" fordi jeg aldri visste når Giles skulle be gruppen gå i trav, men har lånt noen fra Google Earth's Street view fra området vi var i :).


Et av mange utkikkspunkt i løpet av turen

Overfor dalen der vi ble innkvartert :)

Elven vi red langs, og også fikk krysset mange ganger :)

Selvfølgelig finner jeg bilder av ryttere på tur når jeg loker rundt i Street View i Malaga!
Beklager forstyrrende lykestolpe ;p

Er det en ting Malaga kan, så er det frukt og åkre -- og vakre små hvite hus ;)

tirsdag 28. januar 2014

España, dag tre: Back to Malaga

Mitt andre innlegg med Spania-mimring, denne gangen fra dag tre, da vi ikke hadde undervisning og hele klassen tok bussen til Malaga sentrum og ga seg hen til shopping.


Malaga var en utrolig by. Det var en blanding av vakgre gågater og promenader med parker, trær og blomster og hestedrosjer, bakgater med ymse butikker og spisesteder, store gater med masse folk og trafikk, og et kjøpesenter som var klin fullt av folk og hvor det var lov å røyke innendørs. Det var dog siesta fra to til fem, og det føltes som å gå gjennom en by med masse nedlagte butikker og kafeer, for alt var plutselig stengt og skjult bak rulleporter av jern.

Men før det rakk vi innom en cupcakekafé hvor jeg kjøpte en cupcake ved et uhell (ved å peke på den og spørre på engelsk hvor mye den kostet;p), en smykkebutikk der jeg endte opp med å kjøpe et fint marmoregg, og diverse klesbutikker. Sånn er det å være eneste gutt i klassen, men jeg klager ikke, vil heller gå med klassekameratene mine og være innom noen jentesteder, enn å ikke ha noen å gå sammen med i det hele tatt ;p.

Klokka to var flokken samlet og vi dro og spiste før det var på tide å surre oss hjem. Vi hadde planlagt å ta siste bussen hjem, noe vi innså at kanskje ikke var så lurt der vi hastet gjennom smug og bakgater til vi var tilbake til møtestedet og til slutt innså at ingen av oss husket veien tilbake til bussterminalen. En av de mer spanskkyndige i klassen fikk spurt noen om veien, og vi endte mirakuløst nok opp med å rekke bussen hjem.

lørdag 25. januar 2014

España, dag én og to: innføring i krigshest

Vi var nylig innkvartert i Spania og jeg var allerede så full av inntrykk at jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne da jeg begynte å skrive i reisedagboka. Vi dro fra vintermørke og snø til et land med 20 varmegrader midt i januar og et landskap som var fullstendig annerledes enn Norge. De vi skulle bo hos, nederlandske Miranda, britiske Giles og kokken Rosa, kom og hentet oss på flyplassen, og etter å ha kjørt fra flyplassen til idylliske lille Coín, ble vi innkvartert på en ranch som lå bortgjemt i sin egen idylliske lille dal. Hadde på et tidspunkt blitt fortalt at alle måtte dele seng med noen, og lurte veldig på hvem i klassen jeg ville ende opp med, men endte opp med å få en hel liten leilighet på ranchen helt for meg selv:).


Det utrolig gjestfrie vertskapet vårt serverte oss et herremåltid og møtte oss fra første til siste dag med en vennlighet uten like, og vi begynte veldig fort å se på dem som venner heller enn som ansatte som bare var der for å tjene oss. De gjorde virkelig alt de kunne for at vi skulle ha det så godt som mulig, og jeg husker vi omtrent ble redde for at vi skulle gjøre noe som gjorde dem lei seg eller såre dem, for de tok så utrolig godt vare på oss! Var noe av den spanske maten de serverte som skulle bli litt for fremmed for enkelte av oss, og vi skulle komme til å undre oss over enkelte lokale matvaner, som da vi på dag to på en kro ble servert cappucino med krem og kakao uten krem, og spanjolene på kroen satt og så på de rare utlendingene som satt og fordelte kremen fra den ene kaffekoppen over i koppene med kakao, men stort sett gikk maten rett hjem hos selv de mest kresne blant oss:).


Den andre dagen ble vi kjørt opp til ridesenteret der vi skulle ha de fleste av ridetimene våre. De hadde et litt mindre fint anlegg en det vi er vant med i Norge, men som Giles påpekte, så hadde ikke dette noe å si for ferdighetene til rytterne. Først fikk vi se en presentasjon av andalusiahesten som spanjolene er utrolig stolte av. Andalusiahestene er utrolig stolte, intelligente og vakre, og ble i sin tid avlet frem av det spanske militæret. De fungerte så godt i krig at de andre europeiske landene også ville ha samme type hestene til sine hærer -- ser du for eksempel malerier av Napoleon til hest er han alltid avbildet på en hvit andalusier.

Så fikk vi se «pole-dance"-oppvisning med en rytter som elegant styrte hesten sin rundt og gjorde øvelser med en lang, tung kjepp han holdt i den ene hånden, og en high school-oppvisning hvor en hest gjorde avanserte dressurkunster. Til slutt hadde vi rideprøve, én etter én, for at arrangørene skulle vite hvordan de skulle legge opp turer og undervisning for oss.


Var litt kultursjokk å komme til senteret. Giles hadde fortalt oss da han kjørte oss på vei fra flyplassen at det er mange menn som rir i Spania, fordi det blir sett på som «macho», og de hadde også en helt annen mentalitet enn oss nordboere, blant annet red ingen med hjelm, det var ikke engang mulig å få kjøpt ridehjelmer i hestesportsbutikkene vi besøkte i Coín. Etter å ha tilbrakt et semester i Norge som eneste gutt i klassen og eneste av to gutter i hele stallen, ble jeg helt satt ut av plutselig å være i en stall der så å si alle var menn. En klassekamerat av meg påpekte at antallet gutter også kunne ha noe med at de på ridesenteret lå på et veldig høyt nivå, men tror personlig det var litt av begge deler.

Kjente jeg hadde opplevd så mye etter bare én dag i Spania, og la meg full av forventninger til morgendagen. Var kjempeimponert over de nye hestene vi var blitt kjent med, og gledet meg som en unge til vi skulle trene på dem, for ikke å snakke om ri på fire timers turer.

fredag 24. januar 2014

Plutselig var man tilbake igjen

Plutselig satt jeg på hybelen igjen. Vi har gledet oss til spaniaturen en evighet, telt uker og dager, planlagt og sett på nettsider og lagt planer, og nå er jeg tilbake på skolen, full av inntrykk og opplevelser. Jeg har lært masse nytt om riding og hest generelt og er stappmett på fantastiske opplevelser, og jeg føler vi vokste som klasse av turen. Stedet der vi bodde var drevet av folk som var både kjempekoselige og kjempedyktige, og vi møtte en gjestfrihet uten like, og Coín var et fantastisk lite sted. Skal definitivt tilbake hit!

Hadde ikke med laptopen til Spania, så bestemte meg for å føre reisedagbok istedenfor, og «føre inn» innleggene på bloggen nå som jeg er kommet hjem. Så fremover blir det mest sannsynlig en del «dag for dag»-innlegg, så snart jeg får igjen kreftene og får overført bildene fra mobilen.

Godt å være hjemme igjen!

onsdag 15. januar 2014

Fra gale hester til Spaniatur

Av og til blir ikke ting som en hadde forestilt seg. I dag så jeg frem til en vanlig ridetime, men oppdaget fort at Juna, fjordinghoppen jeg var blitt tildelt, hadde bestemt seg for å være sprø akkurat i dag. Etter å ha tullet på ymse måter halve ridetimen fant hun ut at hun skulle kaste meg av, og jeg fløy ut av salen og var sikker på at jeg skulle falle av hesten for første gang, men klarte faktisk å lande på hesten igjen, dog foran salen. Klarte å få stoppet dyret og karet meg tilbake i salen, men var full av adrenalin en god stund etterpå. Vi galopperte ikke mer den timen, noe jeg egentlig synes er litt synd, for jeg kjente jeg tok bitte litt skrekken på gallopp og Juna, gleder meg til å galloppere igjen så jeg får det overstått, og må definitivt tilbake på akkurat denne hesten igjen òg. De som sier at gulinger bare er late og giddalause kan aldri i sitt liv ha ridd på en i sitt liv.

Etter ridetime og stallarbeid var det bare å slå seg ned i det koselige bitte lille klasserommet vårt og spise kake, for klassekamerat hadde dotte av hesten og bakt til oss som seg hør og bør. Så var det bare å dra hjem å legge rideutstyret vårt utenfor i minusgradene for å drepe norske hestebakterier før vi dro til hestene i Spania.

Har hatt skikkelig angst for Spaniaturen -- tror ikke det skyldes noe konkret, er mer en følelse av at "tenk om sånn og sånn skjer". Får huske på at vi har en plan fra A til Å, så får vi passe kjempegodt på hverandre;). Men skal bli godt å være trygt fremme i Malaga med hele kjære, gode gale gjengen og bare skulle slappe av til opplegget begynner for alvor:). Blir ikke mye blogging mens vi er der, for kommer til å la laptopen bli igjen her, men kommer til å ha en notatblokk med meg hvor jeg skal skrive ned ting, så blir det oppdatering når jeg kommer tilbake den 26.

Kjenner jeg er så klar til å dra som jeg kan få blitt. Kofferten er pakket og godt under 20 kilo, og fant nettopp nøkkelen til skrivebordsskuffen hvor jeg oppbevarer passet mitt. Tror jeg døde litt av lettelse.

søndag 12. januar 2014

Jeg snørte min sekk, jeg spente mine ski

Jeg snørte min sekk, jeg spente mine ski,
nå lyste det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri
mot store hvite skogen tok jeg veien.
 
De vinger på fot gå liv og lyst og mot!
Nå stevnet jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det strøk og det føk vekk med vinden...

Har vært på skidag med klassen, og kost meg på slalåmski fra 10 til 14. Holdt sammen med en god venn stort sette hele dagen, og fikk med oss både soloppgangen i halv elleve-tiden og solnedgangen i ett-tiden på vei opp skiheisen;). Heisen gikk helt opp til toppen av fjellet, så vidt jeg kunne se, og derfra hadde vi en nydelig utsikt utover dalen under oss. Var tjukt kledd, og kjente faktisk omtrent ikke kulda i det hele tatt, bortsett fra en liten glipe mellom slalåmbriller og buff. Akkurat her var det til gjengjeld veldig kaldt, og det blåste godt oppe på toppen, så det ble å skynde seg nedover igjen.


Hadde det litt tøft med meg selv i dagene og timene som ledet opp til skidagen, og var veldig nær å bare glemme hele greien og holde meg hjemme, men plutselig var det bare 10 minutter til frokost og jeg bestemte meg for å kle på meg og hive meg med. Så var det slalåmski, de hvite bakkene og den nord-trønderske vinteren for alle penga (20 minus i skrivende stund). Er glad jeg var godt kledt, for andre jeg var sammen med kjente de 14 minusgradene langt bedre enn jeg. Klarte også å gå hele dagen uten å dette, i sterk kontrast til forrige gang da jeg trynte'n tre ganger i løpet av én kveld.

Skulle ønske jeg hadde råd til å blåse 2000 på sesongkort, men da jeg ikke har det får jeg "bare" rent slalåm én gang i uka, da jeg har valgfag alpint på gratistorsdagskveldene på skisenteret. Kjenner både det og ridingen er utrolig kult, og føler meg kjempeheldig som får drevet med begge deler hver uke fremover!

mandag 6. januar 2014

På'n igjen (og innføring i takknemlighetskrukker)

Etter 10 timer på nattbuss og tre timer på tog er man endelig vel fremme i metropolen Grong, og sitter i skrivende stund på gulvet på elevkjøkkenet med gulrotkake i ovnen. Klassekamerat hadde bursdag den 3., og vi hesteelevene har en tradisjon med å bake kake til de som har bursdag. I tillegg har én til i klassen bursdag, og en tredje datt nylig av hesten, så i morgen får vi hele tre kaker å meske oss med:).

Er godt å være tilbake på skolen, har fått sovet ut og hatt mine første to dager med undervisning. Har òg begynt på ski valgfag, og hatt en super tur med en koselig liten gjeng. Er ikke alle som er kommet tilbake ennå, men skolen begynner for alvor å fylles opp.

Har òg kommet over en fantastisk koselig idé på nettet, og begynt med takknemlighetskrukke:)! Det du gjør er å skrive ned gode øyeblikk, og ting du er takknemlig for fra dag til dag på lapper, som du igjen har i en krukke som etter hvert vil fylles opp av lapper med gode minner. På slutten av skoleåret skal jeg sette meg ned og åpne krukken og gå gjennom alle lappene. Vet at dette gjør at jeg vil huske små øyeblikk og gleder jeg ellers ville glemt, og i tillegg får jeg et koselig minne for livet fra folkehøyskolen.


Kjenner at dagen i dag ble skikkelig bra. I går sluknet jeg etter middag, så i dag var jeg lys våken tidlig på morgenen, og fikk stått opp i god tid og luntet ned til matsalen, hvor kjøkkenpersonalet hadde bakt vafler. Så var det morgensamling og historietime, skravling med venner jeg ikke fikk truffet igjen før idag, og årets første skitur. Tenker å legge meg nå, og satser på å få sove fort og stå opp tidlig også i morgen:).

Så jeg er uthvilt og gjengforent med venneflokken, jeg har stått på ski og gulrotkaken lukter godt, og om under to uker skal vi av gårde til Malaga! Livet er godt:)!

onsdag 1. januar 2014

Wow.



Hvor ble 2013 av? Plutselig er himmelen full av fyrverkeri, jeg ser på klokka og vi er bikket over i 2014!
Begynte så smått på et tilbakeblikk på året som var, men det endte meg at jeg ombestemte meg. 2013 var et tøft år, og jeg vil egentlig ikke utbrodere så mye, så om noen er nysgjerrige får de heller bare lese bakover i bloggen.

2014 vil derimot begynne med en ridetur til Malaga (Spania), og så er det full rulle med folkehøyskole frem til i mai. Etter det, hvem vet, men målet/drømmen er et sted å bo i Trondhjem. Når jeg kommer tilbake til folken skal jeg òg ringe et av de norske sirkusene og høre om jeg kan få sommerjobb hos dem, blir i så fall helt awesome. Så er det full rulle med jobb til høsten, om alt går etter planen. 

Skal bli godt å se alle venner igjen den femte januar, både de tobeinte og firbeinte. Merker at den eneste kontakten jeg har hatt med hest på ukesvis er på ridesenter i Minecraft ;).