mandag 24. mars 2014

Lett C på troll

Da har man vært gjennom sitt første dressurstevne, klasse Lett C for dere hestefolk der ute! Fikk rundt 40%, noe som igjen betyr at rittet ikke ble godkjent, fordi "ståkarakter" er 50%. Var ikke den eneste i klassen som "strøk", og stevnet var utrolig gøy og jeg har lyst til å prøve det igjen, men er lettere irritert på meg selv vet jeg kan så mye bedre. Har gått ettårig sirkuslinje og kan trygt si jeg er vant til endeløse gjennomkjøringer, så jeg vet at om jeg hadde satt av flere timer til øving ville jeg gjort det mye bedre, men var jeg så sliten uka som var at jeg rett og slett ikke orket piske meg ned i gymsalen. Var blant annet i Namsos, noe som innebar at jeg var borte fra skolen fra åtte om morgenen til syv om kvelden, og måtte rett på valgfag da jeg kom inn døren, så drev og skjøv forberedelsene frem i tid, og merket kvelden før at ting ikke satt som de skulle. Bestemte meg for å ikke ta det så alvorlig og fokusere på å huske løypa og nyte opplevelsen.

Dagen da jeg skulle miste status som dressurjomfru begynte bra, da Jotuntrollet hadde daffedag og ikke engang ville inn, og prøvde å løpe bort når jeg kom med grima. Så skulle vi varme opp, og den berømte Jørum-vinden var selvfølgelig ekstra sterk denne dagen og ga så god gjenlyd inne i ridehallen at den ene av hestene ble så redd at den bare måtte leies ut igjen og erstattes med en annen hest, som igjen måtte leies ut igjen fordi rytter hadde blitt stressa av den første, og dette smittet over på hesten. Ferdig oppvarma ble det å stå utenfor i iskulde, snøfokk og bitende vind til det var min tur (jeg var heldigvis nummer to), og så bar det inn på banen for å kjøre programmet. Husket hele ruten uten problem, men føler jeg gjorde tusen unødvendige småfeil, så var litt småsur på meg selv etterpå. Men, men. Siden dressurdelen tok så lang tid pga uforutsette omstendigheter ble sprangdelen flyttet til en annen dag, så får satse på å reise kjerringa da ;). Imens belønner jeg meg selv med en bøtte jordbæris :3 .

Ellers har vi ikke undervisning de kommende dagene, da vi er i full gang med forberedelser til toukers Europa-tur, noe som betyr at all skoletid går til info om turen og stedene vi skal til, og "vårrengjøring" av skolen. Kjenner jeg er langt mer klar for påskeferie enn tur, men tror det skal bli deilig og, vi får krysse fingrene.

Stå på!

onsdag 19. mars 2014

Prosjekt: mitt første stevne

Det går, på godt og vondt, mot slutten av folkehøyskoleåret, og nå som vi er blitt slike erfarne og skikkelige ryttere, er folkene på Jørum gård snille og arrangerer klassestevne for oss :). Vi skal konkurrere i dressur og sprang, og jeg som aldri har deltatt i stevne før skifter mellom å glede meg og grue meg.

Før stevne er det uansett en del forberedelser som må til. Det er nemlig ikke bare snakk om å hoppe over hindre, det er bestemte program du må finne og lære utenat på forhånd. Er du som oss, leter du forgjeves rundt på uoversiktlige rytter.no til du finner et stevneprogram for nye ryttere. Det ser sånn ut:

Såre enkelt.

Punktene tilsvarer skiltingen som er den samme på alle ridebaner verden over, og som for sikkerhets skyld er satt opp på en fullstendig ulogisk måte ingen husker opphavet til. Rytter.no har lagt ut kart over ridebaner på sidene sine, men disse er selvfølgelig opp ned i forhold til hva vi på Jørum er vant til. Hvis du er som oss, og mener A er øverst og C nederst, kan du gjøre som ene klasskameraten min og snu laptopen opp ned.

Når du først har skrevet ned programmet i en eller annen form du helst i det aller minste forstår selv, bør du begynne å terpe. Da er nærmeste gymsal kjekk å ha. Du tar med programmet og en pakke kritt og tegner opp "skiltene" (med klokka A, K, E, H, C, M, B og F) på veggene, og så er det bare å sette i gang med gjennomkjøringer:).


 
Jeg innrømmer at jeg ikke skjønner de siste selv.


Etter å ha trent en time kan jeg bare konstantere at

1. du lærer programmet veldig fort,
2. du blir overraskende fort sliten, spesielt når du kjører med trav og gallopp, og at
3. du føler det utrolig dum.

Det er på dette tidspunktet, da du føler at LC-1 begynner å sitte og at dette faktisk kan gå bra, at en annen klassekamerat får overtalt deg til også å stille i 40cm sprang. Sprangriding går ut på at du skal over hindrene på så kort tid som mulig, men også i riktig rekkefølge, og da er det kjekt for  dine at stevnet blir tegnet av to i klassen som bestemmer seg for å gjøre det så inforviklativt at selv de erfarne i rommet får hakeslepp. Hvis du så er borte fra skolen en dag og resten av klassen bestemmer seg for å terpe på programmet akkurat den dagen, tror jeg det og kan hjelpe veldig.

Så, etter noe tid hvor du føler du ikke har fått øvd på langt nær nok, og en dag satt av til å løpe opp programmet i ridehallen, for så å ri det et par ganger på hesterygg, er det bare å hive seg i seng og håpe på en god natts søvn før Den Store Dagen.

 Dette kan bli interessant.

søndag 9. mars 2014

Nærkontakt med svensk natur

I dag har jeg sovet lenge, og kjenner fremdeles i kroppen at jeg var fysisk aktiv i omtrent hele går, da hele skolen ble pjåtet inn i en buss til Söta bror, hvor vi skulle ut i villmarken på snöskutersafari hele da'n!

Første var det en timelang busstur fra Grong til over svenskegrensa, så var det overnatting på et samfunnshus hvor både et svært naturmaleri malt på bakveggen til scenen, og en bar som sto i hjørnet av sovesalen, hadde blitt brukt i en film som het Varg. Er bare andre korte overnattingsturen jeg har vært på med Namdals FHS, folkehøyskolen er mer fan av dyre, store utenlandsturer enn korte turer til nærområdet, så var en litt uvant følelse å plutselig ligge på sovesal igjen, men koste meg for det. Ble en del boklesing og skravling med venner, og så var det noen små leker arrangert av staudene før vi til slutt tok kvelden.

 
Helhetsinntrykket ble dog litt ødelagt av at det kom en veldig full fyr og ravet rundt utenfor bygget nattestid og forstyrret, tror faktisk han til og med kom seg inn på et tidspunkt, så sovnet i alle fall ikke før rundt tretiden på natten. Ble òg litt irritert over at det (som alltid ellers på sovesal) var to stykker som lå og skravlet seg imellom i en halvtime etter at skolene var skrudd av og resten av oss hadde bestemt oss for at vi ville sove;). Var likevel utrolig nok forholdsvis uthvilt da morgenen kom, og etter en kort busstur var vi ved utkanten av en skog, hvor vi ut og møtte en flokk unge menn med snøskutere som skulle ta oss med inn i villmarka.

Noen av oss hadde med oss ski, og vi fikk snørekjøre etter skuterne:). Var utrolig gøy å stå på slalåmski i høy fart gjennom skogen, men det var også langt mer krevende enn jeg trodde det skulle være. Var litt som å stå i skitrekk, bare mye fortere og med svinger og humper og kraftige rykk i tauet, og jeg måtte være «aktiv» med ploging, svinging og balanse hele veien, og vi skulle mye lenger inn i villmarken enn jeg hadde innbilt meg. I tillegg var det utrolig mange humper underveis, så denne stakkars søringen kjente det ganskje godt i knærne etter turen ;).

Typ stemningsbilde

Vel fremme var det bare å ta av skiene og gi seg hen til en hel dag i strålende sol (kun avbrutt av en kort og intens snøbyge), dyp snø, og snø- og snøskuter for alle penga. Var litt sliten etter skituren, så hjelmen min gikk på omgang rundt hos andre en så de kunne sitte på med skuterne, frem til jeg hev meg på selv. Det var snøballkrig, snøhulegraving, og generell gøy med baksing i snøen, vi satt på snøskuter, satt i kjelker som ble dratt etter snøskuter, og de av oss som hadde trafikalt grunnkurs fikk til og med lov å prøve oss som skuterførere, selv om jeg aldri helt kom så langt. Så var det grilling av karbonader og pølser og kos i solsteken med gode venner jeg er så utrolig takknemlig for å ha.

Tenkte å filme ene sledeturen, men mobilen døde selvfølgelig
under ti sekunder inn, men klippet gir i hvert fall 
en bitte liten smakebit av hvordan det føles å bli trukket i slede.
Resten av turen var som dette, bare fortere og med hopp og krappe svinger;).

Det ble en lang dag ute i naturen, men etter at vi hadde kost oss i ganske mange timer var det på tide å pakke og begi seg tilbake. Jeg følte jeg hadde fått nok snørekjøring på veien til, og hadde avtalt med en bestis at vi skulle sitte i samme kjelke tilbake, men da skuterne sto klare falt jeg for fristelsen og spente på meg slalåmskiene igjen. Så bar det i full fart tilbake gjennom skogen etter snøskuter, og igjen hadde jeg nok med å holde meg på beina i svinger og bakker, satse riktig over humper, og bremse når skuteren senket farten så jeg ikke skulle brase rett i personen foran meg. Vi fikk til og med sett en uredd tiur på vei ned igjen, og fikk stoppet og tatt bilder og filmet en stund før vi dro videre igjen:).


Var nær å falle to ganger på vei ned mot bussen, men klarte å holde meg på beina, noe jeg er veldig stolt av i ettertid, spesielt i og med at jeg har «trynt» hver eneste gang jeg har vært på ski dette skoleåret;p.

Tror alle var rimelig kake da vi var vel fremme på skolen, hvor vi fikk dusjet, fråtset i hjemmelaget pizza i matsalen og endelig hevet oss i seng, trøtte og fornøyde etter en lang dag.

Etter så mye action i går var det deilig å slappe av i dag, men nå på torsdag er det uformelt stevne for klassen vår, så nå har jeg dette dressurprogrammet å kose meg med. Så etter at dette innlegget er publisert skal jeg trene inn ruten ved å løpe rundt som en idiot i gymsalen for å «løpe inn» programmet. Vi får snakkes :).


Stå på!

mandag 3. mars 2014

Vårtegn

Tidligere i vinter, da jeg skulle ta inn en hest, så jeg at én av hestene i flokken hadde fått et stort, stygt sår på "hoften" over det ene bakbeinet ("flanken" på rytterspråk). Vi sa fra til lærerne, men jeg fikk ikke spurt om hva det skyldtes, og slo meg bare til ro med at lærerne visste at hesten hadde fått et sår.

Men da tilsynelatende alle de andre hestene i flokken plutselig hadde fått akkurat samme type sår, da måtte jeg bare spørre hva som foregikk. "Det er et vårtegn", kunne læreren fortelle. "Når det våres, begynner hestene å herje, og da biter de hverandre". Jeg visste fra før av at hester sparket, og det var noen stygge tilfeller av hesteelever som ble sparket da jeg gikk Fjordane folkehøyskole, men at det skulle være en del av normalatferden deres å bite hverandre til blods var nytt for meg, og jeg skjønte enda klarere at hester ikke er tamme, koselige kjæledyr som hund og katt.

Så, senere en dag, fikk jeg faktisk se to hester herje. Har ikke bilder eller film av det, men kan lenke pent til denne bloggen her. Hestene jeg så på steilet ikke på hverandre, men det var en del knuffing og biting i bein. Hestene lenket liksom sammen forbeina, og så hugg de tak i hverandres bein med tennene og så ut til å kappes om å holde ut, og bite hardest til. Det var noe barnslig over dette også, som med veldig mye av det hestene gjør, men jeg jeg ser de stygge sårene dyrene driver og påfører hverandre og vet at det også er blodig alvor. Så i dag ble en ny unghest sluppet ut på beitet til flokken, og den ene av hestene i flokken tuktet henne så hardt at det var tøft å se på... og jeg kjenner at det ikke holder å si at jeg har "stor respekt" for dyrene. 
Jeg begynner å se på dem med æresfrykt.


Merker for alvor at det går mot vår nå. Den beinharde nord-trønderske vinteren viste seg å bli kort og intens, og akkurat nå ligger det spredte flekker med snø og "råtner" på bakken, mens dagene blir mildere og mildere. Det er kjipt at det ikke blir mer snø, i hvert fall ikke før vi stikker innom Alpene på skoleturen vår, men jeg kjenner også at det er deilig å ikke måtte kle seg som en polfarer hver gang du skal ut døren. Har for alvor lyst på årets første bøtte is, og da vi var i stallen i dag kjente jeg sola varme kinnene for første gang.



Også dyrene merker varmen godt. Da vi børstet hester for litt siden og en av klassekameratene begynte å samle all pelsen som falt av hesten "hennes" i en bøtte, og vi la store planer om å tove det og strikke genser, da visste vi at dyrene for alvor hadde begynt å røyte.

Og det er også et vårtegn.