mandag 23. april 2012

Disiplin sjonglering

Føler for å skrive et sirkusinnlegg igjen, og siden det handlet om luft forrige gang, føltes det riktig å ta noe helt annet denne gangen. Vi holder oss fremdeles innenfor de kjente "grunndisiplinene" innen sirkus, for denne gangen skal det handle om sjonglering med baller!

Et lite avbrudd: ja, jeg vet det er mange rare ting man kan sjonglere med,
men jeg velger å holde meg til baller her :3

Kort og godt om sjonglering med baller
Disiplinområde: sjonglering
God trening for: armmuskulatur, koordinasjon og kroppskontroll, konsentrasjon
Gode utgangspunkt: en solid dose tålmodighet, og en innstilling om at sjonglering er gøy!

Sjonglering er ikke noe for alle. Læreren vår på folken lærte oss at det er to typer sirkusartiser, sjonglører og akrobater, og at akrobater hater sjonglering, og sjonglører hater akrobatikk. Det stemte for meg og flere andre i gruppa vår, selv om det faktisk også var flere som drev med både akrobatikk og sjonglering med irriterende stor dyktighet. Men tro meg, enkelte av oss hatet det. Selv mislikte jeg det dels fordi jeg rett og slett ikke var så interessert i det i utgangspunktet og egentlig aldri har vært det, men også dels fordi det å lære å sjonglere i veldig stor grad består i å miste baller i gulvet så de triller hver sin vei, og løpe etter dem og samle dem inn igjen så du kan miste dem i gulvet og de triller sin vei og du må hente dem igjen. Gang på gang på gang. Så skal du lære å sjonglere, er det en fordel med god innstilling og tålmodighet, du må rett og slett gi deg selv tid og finne deg i at det kanskje ikke lykkes deg så fort som du tror;).

stress.no
Kilde

Men på en annen side kan nettopp det at du ikke får det til med en gang faktisk være en god grunn til å gå inn for å lære seg å sjonglere. Da jeg gikk sirkus fant jeg ut at jeg foretrakk å trene disipliner og øvelser jeg ikke var så god på, fordi det føltes så fantastisk å oppleve fremgang og mestring når du måtte jobbe hardt for det:)! Er vel litt som å bake en kake, du setter mer pris på den når du må gjøre det fra bunnen av enn når du kjøper en pakke fra TORO og bare tilsetter vann.

Det fine med sjonglering med baller som disiplin er uansett at sjonglering er en av de disiplinene du kan praktisere omtrent hvor som helst, når som helst. Alt du trenger er noe å sjonglere med -- tennisballer, tomater, små runde steiner, som oftest har du noe innen rekkevidde du kan bruke, og hvis du blir "hekta" på å sjonglere, koster uansett ikke sjongleringsballer så mye i første omgang, og de er langt lettere å ta med seg enn for eksempel en trapes eller stram line. Sjonglering er og noe det er lett å komme igang med, du trenger ikke varme opp eller henge opp utstyr eller noe, som med for eksempel luftakrobatikk. Alt du trenger er baller eller noe annet brukandes, og så er det bare å sjonglere av hjertens lyst:3.

Selve det å lære å sjonglere gjør du best ved å begynne med en ball, så med to, og så med tre. Jeg er langt ifra den beste til å forklare dette, så jeg overlater det til en ekspert. Kjør film.


Kort fortalt: du begynner med en ball, høyner til to, og begynner på tre. Når du kan tre og har funnet ut at du liker å sjonglere, vil du mest sannsynlig begynne å lære "triks". Når du når stadiet hvor du kan tre baller og et triks eller tre, har du noe å imponere med i sosiale sammenhenger, eller for eksempel på et "åpen scene"-arrangement. Og når du først kan sjonglere med tre baller, er det ingenting som hindrer deg i å gå ett skritt videre og lære deg sjonglering med fakler eller kjegler, eller bare høyne antall baller, eller lære deg "passing", som er sjonglering mellom deg og én eller flere andre. Men hvor du går er strengt tatt helt opp til deg -- mange bestemmer seg for å holde seg på tre baller og lære masse triks med dem, og det kan være like imponerende å se på som en som klarer å sjonglere med kjegler, eller med et større antall baller.

Når du får det til, vil du uansett oppleve at sjonglering er god trening for koordinasjon og konsentrasjon, og at det gir god mestringsfølelse, og at det er godt mulig at du blir glad i å sjonglere selv om du ikke liker det i begynnelsen. Merket akkurat det litt selv... selv om jeg ikke har det som disiplin, må jeg innrømme at "sirkus-stashet" mitt inkluderer tre baller jeg kjøpte på leketøysbutikk. Det som er igjen av dem.

Og hvis du ikke liker det, er det bare å gi ballene til 
andre som setter pris på dem.

Er som sagt ikke yndlingsdisiplinen min, men jeg vil faktisk anbefale alle å gjøre et helhjertet forsøk på å lære sjonglere. Spesielt hvis du har opplevd at du ikke får det til med en gang! Lykke til!

Reader participation: hvis noen vil vite mer om en bestemt disiplin, så er det bare å legge igjen en kommentar:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar