"...I'm gonna take that fear and Wear it Like a Crown"

"...I'm gonna take that fear and 

Wear it Like a Crown"

  

Et bilde jeg tok av en Wear it Like a Crown-plakat
i lokalene til Cirkus Cirkör i Stockholm.

Hva skal man skrive etter å ha sett en sirkusforestilling som Wear it Like a Crown? Er noen ganger sånn at du har sett en film, lest en bok, eller opplevd noe som har vært så utrolig, vakker og spesiell at du har vanskelig for å beskrive opplevelsen med ord. Wear it Like a Crown hadde denne innvirkningen på meg. Forestillingen handler om en gjeng mennesker som alle vil nærme seg hverandre og bli venner, men som alle har problemer med å ta spranget ut av ensomheten. Den er inspirert av sangen med samme navn og tema av Rebekka Karijord, og kunne ikke kledt sangen bedre -- det er som om Cirkus Cirkörs show kom først, og sangen ble laget spesielt for forestillingen.

Har gledet meg en evighet til å se Wear it Like a Crown, vi var jo og besøkte Cirkör i Sverige, og har hørt utrolig mye fint om denne forestillingen. Så da jeg fikk høre at den skulle settes opp på Festspillene, var det ikke annet å gå på Internett og bestille billett, og begynne å glede seg. Fikk til og med plass praktisk talt på første rad, ikke mange metrene unna scenen, og fikk nyte to og en halv time med magisk nysirkus. Kan ikke gå i detalj om numrene og hva som var bra og hva som var kjempebra, for mye fløt sammen (var jo en to og en halv times forestilling) og jeg husker ikke mange detaljene, men kan uten å si for mye om hva som skjer nevne motorsager, domino med bowlingkule og kastekniv, Chinese pole, partrapes, tøy, ping-pong, enda mer kniver, glasskår, plastposer, en lang rekke andre kunster, og en frivillig fra publikum som fikk sugekoppbukett etter å ha fått stått på scenen og opplevd noe det er min store drøm å oppleve, og som jeg nå er lettere kjempemisunnelig på (selv om hun så litt redusert ut etterpå og jeg tror hun var nær å besvime, men hun kommer seg vel til slutt og går hjem med et minne for livet).

Fantastiske Shannon Savage i Chinese pole.

Foto: Mads Bäcker

Kort fortalt var det en magisk forestilling, to og en halv time med latter, melankoli og ømhet og karakterer som usikre meg kjente meg veldig godt igjen i. Hadde en magisk følelse i meg som varte en god stund etter at jeg forlot Grieg-hallen, og som egentlig sitter igjen i meg ennå. Kan anbefale forestillingen på det varmeste, og anbefaler sterkt at du prøver å få tak i billett (vær tidlig ute!) hvis sirkuset kommer innom byen din med dette showet på programmet!