España, dag 7: mett på inntrykk

Siste hele dagen i Malaga begynte tøff. Skal ikke si noe om hvorfor, det som skjer i stallen blir i stallen, men
merket at alle begynte å bli klare for hjemreise. Det ble ikke noe av turen heller, for de andre på gruppen begynte å bli såpass slitne at de heller ville ha en ridetime-dag til, så det ble koselig rideundervisning på ranchen, mens den andre gruppa kjørte med vogn i bygda. Sånn var opplegget i Spania, kanskje fordi de vanligvis ikke tok imot grupper på vår størrelse; ikke alle fikk prøve alt, og gruppa vår fikk for eksempel ikke kjøre vogn i bygda. men kjenner jeg faktisk er takknemlig for at det er sånn, her i Skandinavia ville de antakelig sagt at om ikke alle skal få kjøre vogn, skal ingen få det, og droppet hele greia. Likte spanjolenes tilnærming bedre;).

Vi fikk ikke gallopert fordi ridebanen ikke var tørr nok, men vi hadde det gøy for det, kjente sitsen min hadde blitt mye bedre i løpet av oppholdet i Spania, og fikk óg prøve noen balanseøvelser, som å ri med hendene i været. Så bar det opp til ridesenteret for å se den andre gruppen trene sits (de hadde vært i bygda og kjørt vogn), og så ble det hyppig kamerabruk, dulling meg hester og valpekos for alle penga.

Da vi skulle benke oss til for middag, i ekstra fine klær siden det var siste kvelden hos Miranda og Giles, overrakte vi en blomsterbukett og takkekort og en liten gave til dem som takk for oppholdet og for at de var så snille mot oss, og de ga oss varme ord om hvor godt det hadde vært å ha oss her og hvor mye de hadde lært av å ha oss på besøk. Ranchen hadde et ordtak: "vi møtes som fremmede, vi skilles som venner", og dette hadde de definitivt levd opp til. Vi spiste vårt siste herremåltid på ranchen, og så fikk vi en storslått flamenco-danseoppvisning av Rosa, kokken vår. Beundrer spanjolene for evnen deres til å bare spontant begynne å feste fra det éne øyeblikket til det andre, og helt uten alkohol, og merket igjen hvor "stive" og sky vi nordmenn blir når det gjelder å hive oss med på sånne ting;)!

Hadde en deilig følelse da vi var på vei til flyplassen i en av av bilene som skulle kjøre oss. Vanligvis når du er på ferie vil du ikke at ferien skal ta slutt, men etter uka vår i Spania var jeg så tilfreds og sliten, på en god måte, at jeg rett og slett var klar til å reise hjem igjen. Merket også at jeg definitivt skulle tilbake hit, enten sammen med slektninger av meg som jeg vet drar på ridetur i ny og ne, eller aller helst med klassekamerater:)!

Fant endelig solkremen min siste dagen, i en sidelomme i sekken jeg aldri bruker, dagen før vi skulle hjemover igjen. Typisk.

Mer andalusisk landskap;)!