Den lange veien hjem

Til slutt kom dagen. Turen vi hadde snakket om, planlagt og gledet oss til i flere måneder var plutselig over, og vi skulle ta fatt på den lange reisen hjem igjen til det kalde landet vårt langt der oppe i nord. Vi lastet kofferter og bagger om bord i minibusser og biler og ble kjørt tilbake til Malaga flyplass -- og siden ingen tur for oss er komplett uten dytting, gikk minibussen vår tom for bensin akkurat da vi nådde flyplassen så vi fikk kost oss med å dytte den over veien og inn til fortauet utenfor terminalen. Det ble utvekslet avskjedsklemmer og hilsener, og så bar det inn på flyplassen for å ta dagens lengste flytur, fra Malaga til København. Så var det å vente en god stund i Køben før turen gikk opp til Værnes utenfor Trondhjem og vi kunne gå om bord i bussen skolen hadde sendt for å hente oss og kjøre oss de tre timene gjennom vintermørket til Grong. 

Dagen etter hadde vi hestefolkene egentlig avspasering fra morgensamlingen, men jeg sto opp tidlig og gikk på frokost og morgensamling allikevel, ville se folk igjen. Fikk bjørneklemmer og merket det var godt å komme hjem igjen, godt å være i et land hvor alle snakket språket mitt, og hvor jeg fikk være med andre gutter igjen etter en hel uke som eneste hane i hønsegården;p. Ikke for det, føler jeg har en veldig god klasse på tross av at vi har våre uenigheter og konflikter innimellom, føler vi vokste som klasse av oppholdet vårt i Malaga og alt vi snakket om og fant på sammen -- og da jeg dukket opp på det første måltidet på skolen og så tre stykker fra klassen som hadde valgt å sitte sammen og spise, på tross av at alle i klassen hadde bodd oppå hverandre en hel uke... da ble jeg faktisk litt rørt:).

Home sweet home!