Oppfølging av nyttårsforsetter

For en måned siden skrev jeg en uplanlagt post med en slags nyttårsforsetter, og sa jeg skulle skrive et nytt innlegg for å følge opp meg selv. Nå som en måned har flydd forbi allerede, og jeg ikke har fått inspirasjon til å blogge noe særlig, tenkte jeg så smått på å skrive første oppfølgingsinnlegget nå, basert på punktene fra forrige innlegg! Jeg ser en del fremgang på flere punkter... og ett eller to som ikke har gått så bra.

Bedre økonomi: denne kommer seg. Føler fremdeles jeg bruker altfor mye penger, men nå har jeg i det minste satt opp en tabell i Excel (datanerd er og blir datanerd:p) så jeg i det minste har full kontroll på hvor mye jeg faktisk bruker hver dag. Er blitt skummelt flink til å ikke handle stort mer enn det jeg faktisk planlegger å handle når jeg handler, men kantinen på Kulturhuset er rett og slett skummel, må bli mye flinkere til å ta med meg matpakke og varm drikke hjemmefra, og til å drikke vann istedenfor kaffe/iskaffe når jeg er tørst. Store summer å spare på dette, som jeg kan stue bort på sparekonto og få bruk for senere! Ellers er jeg fornøyd med meg selv fordi jeg har betalt husleie for to måneder, kjøpt alt av pensum for semesteret, og satt av 5000 til sparekonto denne måneden med pengene jeg fikk av Lånekassen over nyttår :) . Så får jeg heller leve på frosne pølser og nudler de neste to ukene ;) .

Kilde

Bedre selvdisiplin og skoleprestasjoner: denne kunne vel strengt tatt ikke bli så mye verre, så kunne vel egentlig bare gå én vei;). Bruker vekke- og notatfunksjonene på mobilen og en oppslagstavle på rommet mitt til å huske avtaler, har kjøpt ringperm til å samle alt av notater, PowerPoint-forelesninger og annen info i, og har gått på stort sett alt av forelesninger bortsett fra et par der jeg uteble fordi jeg vimset meg bort:p. Kan derimot bli bedre på å presse meg til å sette meg ned med pensum og bli sittende, selv om jeg strengt tatt har fått gjort masse denne måneden i og med at jeg har gravd meg gjennom spørsmålsarkene vi har fått utlevert til hver forelesning, og lært masse.

Vi har i alle fall masse herlig psykologi i tillegg til det mer "tørre" emnet om forskningsmetoder, og da blir det mye lettere å lese (når det handler om ekte psykologi, i hvert fall, og ikke feks. fosterutvikling eller motorikk hos spedbarn, ting jeg strengt tatt ikke vet hvor mye jeg får bruk for som sosionom, for å si det sånn). Emnet vårt (SOS5-103 Individuelt sosialt arbeid) har vært interessant så langt! Så selv om jeg ikke akkurat føler at det går supert, så føler jeg i hvert fall at jeg kan og vil forbedre meg og få en god karakter dette semesteret ;).

Trening er jeg litt sur på meg selv for, har kjøpt semesterpass til 1200 kroner til studentsamskipnaden sitt klatre- og treningsanlegg, så bør virkelig få ræven i gir og begynne å trene. Håper jeg klarer å kare meg ned dit snart. Bare å dra meg med! Noe som fører meg over til...

Mer sosialt liv: huff. Dette er vel det forsettet som trengs å jobbes mest med, og føler jeg bør forklare litt hvorfor, for akkurat dette er jo noe som virker så utrolig lett, selv for meg da jeg lagde forsettet i "nyttårsforsettmodus". Men har så utrolig mye å bearbeide av fortid, og så utrolig langt igjen til jeg føler jeg er i mål. Føler at jeg prøver å kare meg opp en gammel, krokete taustige og hele tiden trår feil eller mister taket, og opparbeider meg flere og flere luftakrobatblåmerker og -brannsår og blir mer og mer motløs uten egentlig å føle at jeg kommer stort høyere. Veksler mellom å føle meg kjempeoptimistisk og stolt og glad i livet, med tro på en lysende fremtid, til å sitte der depressiv og isolere meg under et berg av bitterhet og skam. Har så mye fortid knyttet til hjembyen Bergen at jeg bokstavelig talt slutter å fungere hver gang jeg er der, ligger bare med laptopen hele natten og sover hele dagen mens jeg har det dårligere og dårligere psykisk, og teller dager til jeg kan flykte tilbake til trygge, kjære Sogndal hvor jeg faktisk har et liv og en fremtid.

Det virker som et så utrolig enkelt forsett å bare hive meg ut i ting og bli mer sosial at jeg glemmer at det faktisk innebærer å komme meg ut av afterdsmønstrene og tanker og erfaringer jeg har lidd under i en årrekke, så og si hele livet, når jeg tenker meg om. Har så langt igjen til jeg har bygget meg opp en "Øyvind" og et livssituasjon jeg føler klarer å akseptere og respektere og være glad i. Men innerst inne, under alt det vonde, mister jeg liksom aldri helt håper på at ting kan bli bra, bare jeg tør jobbe for det selv om jeg vet det vil føre til at jeg blir "brent" enda flere ganger. Går endelig med en følelse av at livet er begynt, og at alt begynner å løsne nå:).

Jeg er bare sliten.
Så. Utrolig. Sliten.

Kilde (bilde)

Neste innlegg skal handle om sirkus -- til en avveksling. Det er et sirkusbloggforsett! ;)

Stao no pao!