onsdag 20. februar 2013

Og sånn går no' dagan...

Da har jeg hatt et slags mareritt for en gangs skyld, eller, et som faktisk klarte å skremme meg litt. Av alle ting drømte jeg (som for øvrig bortimot aldri har slike absurd-drømmer) at et vesen av arten Zoidberg var hjemme hos meg og tvang meg til å lage mat til ham, og jeg var redd fordi jeg visste at når jeg var ferdig, kom han til å drepe meg. Våkna rett etter at jeg livredd fløy ut døra første gang jeg så mitt snitt, med ham hakk i hæl. Jeg regner ikke meg selv som lett å skremme (noe som er litt irriterende når jeg skal se skrekkfilmer), men Zoidberg klarer det visst.

Har for øvrig hatt besøk av kontaktlærer idag, og lurer litt på hvor jeg vil videre med dette praksisopplegget. Tror mange vakler i praksistiden, og lærerne har snakket om at vi vil gå igjennom et "bære eller briste" (sink or swim)-stadium, og tror jeg er midt oppi det nå. Vi får se fremover mot påske om det går seg til;). Er jo veldig motivert og engasjert for dette her, men må se an evner og livssituasjon -- blir interessante tider fremover nå.

Ukas største lyspunkt: til helgen kommer foreldre og, enda viktigere;p, verdens gladeste lille svarte hund!


Regn, regn, gå din vei... savner snø og deilig kulde.

2 kommentarer:

  1. Åh, hunden din er så fin! Håper du lykkes med praksisen.

    (Må få sagt TAKK for alle de fine og støttende kommentarene du legger igjen hos oss. Vi setter uendelig stor pris på det, vit det <3 )

    SvarSlett