Litt om hverdagen min etter året på sirkuslinjen ved Fjordane Folkehøgskule i Nordfjordeid, og om sirkus generelt.
Denne bloggen er flyttet. Du finner nye innlegg på livetkanfly.wordpress.com :)!
fredag 22. juli 2011
Hjertesukk (om terrorisme)
De fleste har vel nå fått med seg at ukjente gjerningsmenn har detonert minst én bombe i regjeringsbygget i Oslo sentrum. Den kraftige eksplosjonen drepte og skadet flere mennesker, inkludert flere på gaten som ble truffet av bl.a. glassplinter. Dette ble fulgt opp av en skyteepisode mot en AUF-leir der Statsministeren skulle være tilstede.
Er rimelig sjokkerende å høre om klassekamerater og andre venner av meg som var i nærområdet da bomben gikk av (se bl.a. en av de andre to "life"-bloggene), eller som var der senest dagen før. Minner meg om terrorangrepet mot World Trade Center i 2001, hvor en klassekamerat av meg mistet bestevenninnen sin (hun satt på det første av de kaprede flyene som styrtet inn i tårnene). Er i alle tilfeller ufattelig lite koselig å se på bilder hvor Oslo ser ut som en krigssone.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, har en sterk følelse av at Al'Qaida* ikke følger bloggen min, og det er overhodet ikke en politisk blogg til å begynne med. Ville vel egentlig bare få ut aggresjon, og spørre meg selv hvordan det har seg at det i 2011 fremdeles finnes mennesker som ikke klarer å finne bedre måter å møte politiske eller religiøse problemer på enn å myrde uskyldige mennesker.
Vi lever i et land som fremmer fredelige demonstrasjoner og roser ikkevoldelige ledere som Gandhi opp i skyene, men så, når terrorister dreper israelere, amerikanere, eller andre, skal vi plutselig "forstå" dem, eller til og med legge skylden på ofrene fordi terrorismen er et svar på at landet har gjort noe de ikke skulle ("jammen, Israel gjør jo sånn og sånn"). Sorry, men nei, jeg forstår ikke. Jeg forstår det like lite som når visse mennesker sier at jenter ber om å bli utsatt for overgrep hvis de ikke dekker så og så mye hud. Ingen ungdomsskoleelever ber om å få flyet sitt kapret og fløyet inn i et høyhus. Ingen skolebarn med hele livet foran seg fortjener å måtte gå til skolen i frykt for at en missil, avfyrt på måfå av kujoner fra den andre siden av grensen, skal gjøre ende på livene deres. Ingen fortjener å bli skadd av en bombe mens de er ute i Oslo og shopper med venninner.
Skjønner heller ikke hvordan det kan være så vanskelig å møte problemer med dialog og ikkevold i første omgang. Kan vi ikke snart nå et punkt hvor vi vokser fra å bruke vold og drap som demonstrasjonsmidler, og hvor folk slutter med å unnskylde disse handlingene, eller legge skylden over på de stakkars menneskene, mange av dem barn og unge, som blir skadet, lemlestet og drept som følge av dem?
Håper og tror på en fredeligere morgendag. Gud bevare Norge.
_____________________
Red. kl. 01:56
*er klar over at karen de pågrep var norsk, men jeg skriver nå her om terrorisme generelt.
Dette innlegget handlet om:
Krig og fred og politikk og sånn,
Ting jeg brenner for
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar