Da har jeg begynt på det 33 timer lange førstehjelpskurset jeg må ha før jeg kan bli aktiv i hjelpekorpset. Vi har fått utdelt noen tjukke hefter og bøker, vi har lært masse om førstehjelp og hvordan du skal håndtere nødsituasjoner med sårede og personer i sjokk, og vi øvde to ganger med et kasus med et ulykkessted hvor vi fikk brynt oss på hjerte-lunge-redning, forbinding av sår og håndtering av personer i sjokk. De neste fem kursdagene skal vi ha om alt fra anatomi og skadeforebygging til hjertestarter og psykososial førstehjelp. Tror mye av dette er ting jeg vil få bruk for senere i livet uansett, ikke bare i hjelpekorpset.
Har sagt det flere ganger før, men jeg er veldig glad for at jeg tok spranget og hev meg med i Hjelpekorpset. Jeg har hatt lyst til å hive meg med en god stund, men jeg trodde lenge at korpset var for "superhelter" som kanskje hadde årelang utdanning eller var supervant til å være ute i naturen. Det viste seg at det egentlig er noe "alle" kan bli med i, det eneste kravet er vel egentlig at du er fylt 17 år, pluss at du består de nødvendige kursene, selvfølgelig.
Nå har ikke jeg vært med på reelle vakter eller aksjoner ennå, men jeg vet selvfølgelig at det kan bli tøft óg, og jeg har blitt fortalt at noen ganger må du gå noen runder med deg selv før du bestemmer deg for å bli med, for eksempel hvis det er en fare for at et søk vil ta veldig lang tid og kreve mye av deg fysisk og psykisk, eller hvis korpset skal lete etter en antatt omkommet person. Da er det en trøst å vite at deltakelse faktisk er frivillig, og at du har lov til å si nei hvis du tror noe kan bli for mye for deg. Jeg har enkelte tema som er tøffe for meg, på grunn av ting jeg har opplevd selv, merket for eksempel at det var tøft å være på kurs om behandling av alvorlige blødninger etter å ha vært selvskader, og jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva jeg vil være med på og hva jeg bør stå over av aksjoner og sånn.
Nei, nå må jeg hoppe i dusjen og begynne dagen min, skal visst ha undervisning fra ni om morgenen til seks om kvelden i dag, om jeg skal tro timeplanen. Føles nesten som å ha begynt på høyskolen igjen (I wish), men blir nok bra.
Stå på!
Så utrolig spennende da og er så takknemlig for alle som melder seg på dette og deltar for det redder og hjelper mange mennesker. Så bra du kan velge ut hva som kan passe ut i fra ens egen situasjon og helse, at det ikke er enten eller. Blir spennende å høre videre :)
SvarSlettEr vel meningen at vi skal bli med på så mye som overhodet mulig, men i utgangspunktet er det frivillig å være med i alt av Røde Kors-lag. Men ja, det er kjempespennende!
Slett